ANGST ER IKKE FARLIG: Et angstanfall kan vare i 10-30 minutter, men som regel roer det seg så fort man kommer ut av situasjonen.
ANGST ER IKKE FARLIG: Et angstanfall kan vare i 10-30 minutter, men som regel roer det seg så fort man kommer ut av situasjonen. Shutterstock

Angst for angsten

Hovedproblemet ved angst er selve frykten for å få et nytt angstanfall. - Løsningen kan være «motsatt psykologi», forteller lege Brynjulf Barexstein.
Oppdatert dato: Mandag 13. November 2017

Det er mange som har opplevd panikkanfall. Én prosent av menn og cirka tre prosent av kvinner har panikklidelse i løpet av et år, og de fleste ulike typer angstlidelser oppstår og utvikler seg i perioden mellom tenårene og slutten av trettiårene.

Når panikkanfallene kommer tilbake med jevne mellomrom, snakker vi om panikklidelse. Et panikkanfall begynner plutselig, og er som regel uventet. Noen ganger kan det imidlertid være utløst av en situasjon som du på forhånd visste du var redd for, for eksempel å måtte si noe i en forsamling. Dette kan gi en intens angstfølelse i løpet av få minutter.

Det er vanlig å bli redd for å skulle dø, eller for at man er i ferd med å bli gal. Noen føler det som om de vil komme til å miste kontrollen helt.

Får angst av å tenke på angst

– Mange gruer seg skikkelig til et nytt anfall med angst. Akkurat der ligger nok mye av roten i hele problematikken og løsningen, sier Brynjulf Barexstein, allmennlege og Lommelegens sjefsvarlege, og forklarer:

– Det er nemlig slik at angst for ny angst ofte blir selve hovedproblemet. Ved å gå med kropp og psyke i alarmberedskap i frykt og påvente at et eventuelt nytt angstanfall, ender man faktisk opp med å få angst. 

LES OGSÅ: Forskjell på redsel og angst

OND SPIRAL: Jo mer man frykter og gruer seg til et evt nytt angstanfall, jo mer plaget blir man i det daglige og jo mer øker angsten, forteller lege Brynjulf Barexstein.
OND SPIRAL: Jo mer man frykter og gruer seg til et evt nytt angstanfall, jo mer plaget blir man i det daglige og jo mer øker angsten, forteller lege Brynjulf Barexstein. Lommelegen.no

Vanlige former for angst

Det finnes flere typer angstlidelser.

Dette er de vanligste:

Angst er aldri farlig

Det er ingen sikker forklaring på hva som fører til panikkanfall. 

Stress kan være en årsak. En svært stor andel som får panikkanfall har erfart unormalt vanskelige livshendelser det siste året. Hyperventilasjon er når du puster dypt og voldsomt (som del av opplevd angst). Dette kan hos noen utløse panikkanfall. Arvelighet kan også være en årsak, har psykiater og forfatter Tormod Huseby nylig uttalt til Lommelegen.no. 

– Angst er aldri farlig, men kun ubehagelig. Jo mer man frykter og gruer seg til et evt nytt angstanfall, jo mer plaget blir man i det daglige, og sannsynligheten for å få angst blir større, sier Barexstein. 

Ved å være engstelig for angst, går man rundt med et konstant forhøyet alarmeberedskap i kroppen. Dette inkluderer stresshormoner som adrenalin, som kan påvirke hjertet ditt. 

– Adrenalin er i bunn og grunn hele forklaringen på angstsymptomene: Det gir hjertebank, raskere pust, eventuelt svimling og angst om man ikke vet hva som skjer og hvorfor det skjer, forklarer Barexstein. 

Hvis frykten for å få nye panikkanfall hindrer deg i å leve normalt og du har vært plaget mer enn én måned, oppfyller du kriteriene for panikkangst, ifølge Helsedirektoratet.

ADRENALIN: Redsel setter igang en rekke fysiologiske reaksjoner i kroppen. Den fysiske reaksjonen kommer på grunn av stresshormonet adrenalin, som er et "fight or flee"-hormon, det vil si "kjemp eller flykt."
ADRENALIN: Redsel setter igang en rekke fysiologiske reaksjoner i kroppen. Den fysiske reaksjonen kommer på grunn av stresshormonet adrenalin, som er et "fight or flee"-hormon, det vil si "kjemp eller flykt." Shutterstock

LES OGSÅ: Normal narsissisme eller narsissistisk personlighetsforstyrrelse?

Hvordan kan du få bort angsten?

Jo reddere du er for å få angst og jo mer du forsøker å unngå det, jo høyere blir alarm- og adrenalinnivået i kroppen din. Løsningen ligger ofte i en slags «motsatt psykologi», forklarer Barexstein:

– Å ikke være redd for å få nytt angstanfall, kan faktisk være en nyttig metode mot angst. Tenk at det «bare» angst og det er kun ubehagelig, ikke farlig. Men ikke forsøk å unngå angsten, for det øker sannsynligheten for at du får det.

Han råder pasienter med panikkangst til å aktivt øve på denne type innstilling til angsten:

– Prøv å si til angsten «kom igjen angst, vis meg nå hva du er kar om. Jeg er ikke redd. Jeg tåler angst. Jeg bryr meg overhodet ikke. Jeg prøver ikke engang å unngå angst, for du er jo ikke farlig, angst. Jeg tåler deg, du er kun ubehagelig.»

Dette gjør at man kan få et psykologisk overtak på angsten og er ikke lenger frykter den. 

– Da senkes alarmberedskapen i kroppen, og sjansen for angstanfall blir lavere. Skulle du likevel få noe som minner om angst, så tenker du «kom igjen, angst. Er dette alt du klarer? Det var da puslete greier, vis meg nå hva du klarer», sier Barexstein. 

LES OGSÅ: Fobier, en form for angst

Symptomer på et angstanfall

Forsøk aktivt å få angst

Å forsøke å få angst kan faktisk hjelpe, ifølge allmennlegen. 

– Å hyperventilere kan lett utløse angst. Deretter kan man slutte å hyperventilere for å se at angsten forsvinner - og det vil vise at der er du som har total kontroll, forklarer Barexstein. 

Selv om man kanskje ikke klarer å fremskaffe et angstanfall ved å forsøke på det, er selve det å forsøke på å få angst noe som gir deg et stort psykologisk overtak på angsten.

– Da har du virkelig ikke angst for angsten lenger, og da har du kontrollen. Dette er svært effektive metoder, og alt handler om angst for angsten, som du må unngå ved å bestemme deg for å ikke være redd for angst, sier Barexstein. 

LES OGSÅ: Posttraumatisk stresslidelse

Få kontroll på pusten

Under et angstanfall kan det hjelpe å få kontroll over pusten. Når du har angst puster du nemlig raskt og overfladisk ( hyperventilering), uten at du selv er klar over det.

Råd til hvordan du får kontroll på pusten:

  • Fokuser på pustingen
  • Tell hver gang du puster inn
  • Når du har kommet i gang med å telle pustetakten, kan du ta styring over pustehastigheten med viljen.
  • Reduser pustefarten
  • Pust dypt inn og ut, ikke overflatisk

I tillegg til psykologiske metoder, har fysisk aktivitet en angstdempende effekt. Virkningen er både umiddelbar, og langsiktig kurerende, ifølge legen.

LES OGSÅ: Behandling mot angst

TIPS VED HYPERVENTILERING: Når du har kommet i gang med å telle pustetakten, kan du ta styring over pustehastigheten med viljen. Reduser pustefarten og sørg for at du puster dypt inn og ut, ikke overflatisk.
TIPS VED HYPERVENTILERING: Når du har kommet i gang med å telle pustetakten, kan du ta styring over pustehastigheten med viljen. Reduser pustefarten og sørg for at du puster dypt inn og ut, ikke overflatisk. Shutterstock

Medisiner kan forverre panikkangsten

Det er ingen matvarer som er angstdempende, mens for mye alkohol kan virke angstprovoserende for mange. 

Mange spør etter medisiner for å forebygge kommende angstanfall. 

Det å tenke på å bruke medisiner for å ikke få angst, er nettopp det som forverrer angst. Når du tenker på å bruke medisiner for å unngå angst, da har du allerede slått fast for deg selv at du under ingen omstendighet må oppleve angst igjen. Du kjemper mot den, du er redd for den, og løsningen er altså det motsatte - du får angst, forklarer Barexstein. 

Selve oppskriften på panikkangst er å fastslå at man er redd for angst og vil unngå angst. Det er derimot langt mer effektivt å ha medisiner tilgjengelig - uten å faktisk bruke det. 

– Det er en effekt som svært mange mennesker drar nytte av. Jeg kjenner flere mennesker som har til Valium i håndvesken sin år etter år uten å bruke dem, fordi de gir en slags trygghet å vite at man har dem, og så byttes de ut hver gang de går ut på datoen. Det er en smart måte å bruke medisiner på, råder allmennlegen. 

En gruppe legemidler som kan brukes mot panikkanfall reduserer angst-symptomene raskt, men er sterkt avhengighetsdannende. 

Lurer du på noe?
Spør en av våre leger.
Allmennlegen
Brynjulf Barexstein

Bruk av Sobril (et legemiddel med angstdempende og svakt muskelavslappende effekt) kan på sikt øke angsten, fordi medisinens synkende konsentrasjoner i blodet kan oppleves som angst.

– Da er det lett å bli avhengig av medisiner, fordi du må ha mer medisin for å få bort angstfølelsen, sier Barexstein.

LES OGSÅ: Medisiner i psykiatrien

Annen behandling mot panikkangst

Oppsøk lege dersom du er mye plaget med angst. 

Legen kan kartlegge hva slags angstlidelse du har. Det er mange behandlingsalternativer, terapi og medisiner kan hjelpe noen.

Opplever du at panikkanfallene eller redselen for nye anfall påvirker livskvaliteten din, kan du be legen om å henvise deg til videre behandling, råder Helsedirektoratet. 

LEGEN SVARER: -Jeg trenger råd mot angst og panikk