Lommelegen tekst
Søk blant 44,906 spørsmål og svar.

Alternativ til Marevan

Hjerte og kar:

Alternativ til Marevan

Et nytt medikament har større forebyggende effekt på hjerneslag enn Marevan – og gir i tillegg færre bivirkninger, viser en ny studie.
Ifølge den nye studien gir det nye medikamentet, dabigatran eteksilat, redusert risiko for slag og blodpropp i perifere arterier, blødninger og dødelighet som følge av hjerte-/karsykdommer sammenlignet med Marevan. Dabigatran er det første medikamentet som utfordrer Marevan på 50 år.

Lavere risiko for hjerneslag – uten økt risiko for blødninger
Marevan er, i likhet med det nye medikamentet, en blodfortynnende medisin som brukes når det er nødvendig å forebygge blodpropp og slag.

Studien viser at 150 mg dabigatran eteksilat to ganger daglig reduserer sannsynligheten for hjerneslag og systemisk emboli med 34 prosent sammenlignet med godt INR-kontrollerte Marevan-brukere – uten at man hadde noen økt risiko for blødninger, som er den største potensielle bivirkningen ved Marevan. Denne gruppen hadde 74 prosent mindre risiko for hjerneblødning.

INR er en blodprøve som viser koagulasjonsevnen til blodet, og hvis denne blir for høy er faren for blødninger for stor, slik at man må slutte med medikamentet.

Med en dosering på 110 mg to ganger daglig, fant man en like mye lavere risiko for hjerneslag som ved Marevan, men med 20 prosent lavere sannsynlighet for blødninger. Her hadde man 69 prosent lavere risiko for hjerneblødning.

- Et sikrere medikament
- Resultatene overgår alle forventninger, sier professor Stuart Conolly, som er blant de ansvarlige for studien og direktør ved Division of Cardiology på The Population Health Research Institute ved McMaster University i Hamilton i Canada.

- Marevan er et vanskelig medikament å styre og kan forårsake alvorlige blødninger. Det nye medikamentet kan imidlertid tas som en kapsel, det gir bedre beskyttelse mot slag, forårsaker færre blødninger og gjør at man slipper å måle INR. I tillegg er dabigatran et sikrere medikament.

Kan forhindre 3000 hjerneslag hver dag
Hvert år rammes omtrent 16.000 nordmenn av hjerneslag, og man anslår at rundt 20 prosent av disse er forårsaket av atrieflimmer. Hjerneslag som følge av atrieflimmer er imidlertid ofte mer alvorlige enn andre hjerneslag, og i løpet av det første året etter et hjerneslag er halvparten av pasientene døde.

På verdensbasis kan dabigatran eteksilat 150 mg tatt to ganger daglig forhindre 3000 hjerneslag hver eneste dag sammenlignet med Marevan.

Ifølge den britiske allmennlegen Sarah Jarvis ser man nå fram til en enklere behandling av slag som ikke legger begrensninger på dagliglivet.

- De gjentatte blodprøvene og doseendringene, samt begrensningene i hvilken mat man kan spise og hvilke medisiner man kan ta, som følger med bruk av Marevan, kan nå være historie.

Ikke bare kan Marevan altså påvirke mat og andre legemidler, men det kan være utfordrende å dosere medikamentet riktig. Man må passe på at man verken får økt blødningstendens eller redusert blodfortynnende effekt, og man må derfor måle INR jevnlig.

Begrensningene ved dagens behandling betyr imidlertid at mange atrieflimmerpasienter lever med en risiko for hjerneslag, da de ikke kan ta Marevan og dermed ikke får en effektiv og forebyggende behandling. Derfor mener mange at det nye medikamentet er en kjærkommen nyvinning.

- Fortsatt mange uavklarte spørsmål
Mange er imidlertid forsiktige med å bli for begeistret. I en lederartikkel i New England Journal of Medicine understreker Brian F. Gage at det trolig er få Marevan-brukere med stabil INR som vil ha nytte av å bytte til det nye medikamentet, men at det kan være et godt alternativ for atrieflimmerpasienter med økt risiko for hjerneslag.

Avdelingsoverlege i Statens Legemiddelverk, Steinar Madsen, mener at det fortsatt finnes mange uavklarte spørsmål knyttet til det nye medikamentet.

- Det å bytte fra et så velkjent og velprøvd medikament krever nøye overveielse og diskusjon i fagmiljøet, og det vil blant annet være viktig å finne ut hvilken gruppe dette er aktuelt for, sier han til Dagens Medisin.

Madsen understreker også at det er liten forskjell i totaldødelighet mellom de to medikamentene.

- Selv om antall hjerneslag er redusert, er ikke blødningsproblematikken løst.

Madsen trekker også fram en annen ulempe ved dabigatran: det er nemlig mer kostbart enn Marevan.

Et mer forutsigbart medikament
Dabigatran fungerer ved å hemme enzymet trombin, som spiller en stor rolle i dannelsen av blodpropper. Marevan fungerer derimot ved å motvirke K-vitamin, som er nødvendig for dannelsen av faktorene som starter koagulasjonen, og det gjør at det blir vanskeligere for blodet å klumpe seg.

Mens Marevan dermed hemmer flere ulike koagulasjonsfaktorer gir dabigatran en mer forutsigbar og jevn antikoagulasjon, noe som gjør at det ikke påvirker noen matvarer og gjør at risikoen for at andre medisiner skal bli påvirket er svært lav. Ved bruk av sistnevnte trenger man derfor ikke å måle INR og justere dosen jevnlig, slik man må ved bruk av Marevan.

Den mest vanlige bivirkningen ved dabigatran er magesmerter, som ble rapportert hos ti prosent av studiedeltakerne som fikk medikamentet.

Dabigatran eteksilat er i dag godkjent i Norge under navnet Pradaxa, og brukes til forebygging av blodpropp etter innsetting av en kne- eller hofteprotese. Medikamentet er i skrivende stund under godkjenning for bruk også ved atrieflimmer, og dette forventes å ta omtrent ett år.

Studien er den største som har sett på forebygging av hjerneslag hos pasienter med atrieflimmer, og hele 18.113 pasienter fra 44 land deltok. Også i Norge har flere sykehus vært med på studien, med til sammen 115 pasienter. Resultatene er publisert i New England Journal of Medicine.

Hva er atrieflimmer?
Atrieflimmer, også kalt forkammerflimmer, er den vanligste formen for rytmeforstyrrelse i hjertet og fører til uregelmessige hjerteslag. Når man har atrieflimmer pumper ikke forkammeret alt blodet videre til hjertekammeret, og når forkammeret ikke slår kan det oppstå blodpropper. Hvis denne blodproppen løsner kan den føres til videre til hjernen og forårsake et slag der.

Som nevnt har hjerneslag som følge av atrieflimmer en tendens til å vær mer alvorlige enn andre hjerneslag. Det første hjerneslaget er særlig alvorlig, og fører til at 20 prosent dør og at 60 prosent blir invalidisert.

Hjerneslag kan føre til lammelser, smerter og tap av taleevne og forståelse, og påvirke hukommelse og forståelse.

Blant den generelle befolkningen er omtrent én prosent rammet av atrieflimmer, mens andelen øker til ti prosent hos personer over 80 år. Mange har ingen symptomer på sykdommen, mens andre kan oppleve hjertebank, tretthet/svakhet, svimmelhet/bevimelsesanfall, kortpustethet eller angina (hjertekrampe).

Standardbehandlingen for atrieflimmerpasienter med økt risiko for slag er i dag behandling med Marevan. Risikofaktorene er høy alder (over 75 år), høyt blodtrykk, hjertesvikt, diabetes eller tidligere hjerneslag/TIA (drypp). Albyl E brukes som behandling hos lavrisikopasienter.
Vi gjør oppmerksom på at innholdet i denne artikkelen er mer enn to år gammel. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet. Du bør derfor vurdere å skaffe deg et oppdatert svar fra en av våre leger, eller din egen fastlege.

Spør en av våre erfarne leger og fagfolk

Vi tilbyr informasjon om symptomer, sykdommer, skader, samliv og seksualitet. Dersom du ønsker det, kan du velge 100% anonymitet.