Sykdommer
Annet:
Alt om ultralyd
Ultralyd er betegnelsen på lyd i et frekvensområde godt over menneskelig hørsel, i området 2 til 15 megaHertz. Ved ultralydundersøkelser sendes det lydbølger inn i kroppen.
Lydbølgene reflekteres og sendes tilbake til ultralydapparatet, hvor de omgjøres til et bilde. Ultralyd er enkelt, ufarlig og billig.
Derfor brukes ultralydundersøkelser ofte som første trinn i en utredning av sykdom eller plager. En trenet undersøker kan avklare mye med ultralyd, men i en del tilfeller er det nødvendig med supplerende MR eller CT for å få bedre oversikt og for å karakterisere forandringer nærmere.
Undersøkelsen
De fleste ultralydundersøkelser tas liggende på en benk. I Norge er det røntgenleger som vanligvis utfører undersøkelsen, men f.eks i USA er det egne utdannede ultralydteknikere som gjør dette. Andre medisinske grupper bruker også ultralyd i varierende grad; jordmødre, hjerteleger, enkelte allmennleger og revmatologer.
Man må ta av seg klærne i det området som skal undersøkes, og legen legger en type krem eller gele på huden. Dette er for å sikre god kontakt mellom lydhodet og huden. Lydhodet plasseres på huden, og beveges og flyttes frem og tilbake for å finne det beste stedet å se inn i deg på, og for å se forskjellige organer. Dette gjør ikke vondt, men i en del tilfeller må man trykke bestemt mot huden for å gode bilder.
Legen ser underveis på skjermen og lagrer aktuelle bilder, og som regel kan man få vite umiddelbart hva man har funnet eller ikke funnet. På bildene kan man man måle organer og forandringer, registrere blodgjennomstrømning eller rett og slett bare avbilde normale eller unormale organer og forandringer i kroppen. Bildet på skjermen er dynamisk, det vil si at det beveger seg i sanntid, og radiologen fryser bilder eller lagrer videosekvenser underveis.
En vanlig undersøkelse tar som regel ikke mer enn 10-15 minutter, og etter at man har tørket av seg gelen kan man gå. Svaret blir som regel sendt direkte til legen som har bestilt undersøkelsen.
Hva brukes ultralyd til?
Mange organer kan undersøkes, men det vanligste området som skal vurderes er magen. Forut for en slik undersøkelse er det en fordel å faste og ha full blære. Dette letter vurderingen av galleblære og forholdene ved urinblæren og bekkenet.
Andre organer som kan undersøkes er
• Hjertet
• Livmor med foster
• Blodårer på halsen, armer og bein
• Sener og muskler og
• Forandringer i hud, testikler og bryst
På småbarn kan man til og med undersøke hjernen gjennom fontanellen, det myke feltet i kraniet som lukker seg når barna blir større.
Enkelte problemer er lette å avklare med ultralyd, men i mange tilfeller er det nødvendig med supplerende CT eller MR, enten for å få bedre oversikt eller for å avklare nærmere et funn. Derfor brukes ofte ultralyd som en første ”screeningundersøkelse”, som siden kan kompletteres med andre tiltak.
Ultralyd brukes også en del som veiledning ved prøvetakning av forandringer, eller ved tapping av f.eks væske fra et organ eller et område. I slike tilfeller kan man med ultralyd se nøyaktig hvor en punksjonsnål befinner seg, slik at prøven tas av riktig område.
Lever, nyrer, galleveier, bukspyttkjertel, hovedpulsåre, blære, testikler, blodårer, skjoldbruskkjertel, hjerte, bryst, foster og overflatiske sener/ledd kan vurderes ganske godt med ultralyd. Tarm, lunger, bein og små forandringer er vanskelig å vurdere med ultralyd, og til dette bruker man gjerne andre metoder.
Bildene
Det er ikke lett å forstå ultralydbilder hvis man ikke har trening med det. En svakhet med ultralyd er at kvaliteten er veldig avhengig av hvor flink den som gjør undersøkelsen er.
Å vurdere en mage med ultralyd er litt som å se gjennom et nøkkelhull, det kan være vanskelig å få oversikt over alt, og det er viktig å se nøye etter spesifikke forandringer, ellers er det lett å overse sykdom. Derfor er ultralyd aller best når man har en konkret problemstilling og skal lete helt spesifikt på et sted eller etter en bestemt forandring.
Ultralydbildene er i etterkant heller ikke lett å vurdere for andre enn den som har tatt dem, og ultralydundersøkelsen inkluderer også den vurderingen som er gjort under selve scanningen, det vil si alt det som legen ser på skjermen og som ikke nødvendigvis er avbildet.
Teknologi
Teorien bak ultralyd er forsåvidt enkel, men det er komplisert teknikk og databehandling som gir tolkbare bilder på skjermen. Et ultralydapparat består av en avansert datamaskin med en skjerm, og en ledning med et såkalt lydhode i enden. Lydhodet plasseres på kroppen, og fra lydhodet sendes det ut lydbølger inn i kroppen. Slike lydbølger reflekteres og sendes tilbake mot lydhodet alle steder hvor det er en tetthetsendring i kroppen, for eksempel i skillet mellom hud og muskel.
Lydbølgen kommer derfor tilbake igjen til lydhodet, og registreres der. Styrken på lydbølgen, tiden det tok å komme tilbake og retningen den kommer fra registreres, og derved kan signalet registreres som en pixel/prikk i et bilde, med en gråtone som svarer til intensiteten.
Alle lydbølgene som kommer tilbake plasseres på denne måten i et bilde som en prikk/pixel, og danner til slutt et bilde. Radiologen kan justere en mengde innstillinger på ultralydapparatet, slik at dybden på bildet varieres, men også kontrast, gråtoner, størrelse og oppløsning kan påvirkes slik at maskinen fremstiller det ønskede organet.
I tillegg kan man fremstille blodstrøm i blodårer og organer, ved hjelp av den såkalte Dopplereffekten. De fleste ultralydapparater brukt på sykehus står på hjul og er ganske store, men det finnes også bordapparater på størrelse med en bærbar datamaskin. Type maskin avgjør om man kan ta videoopptak, enkeltbilder, digitalt eller på papir.
Risiko
Ultralyd er så vidt vi vet en helt ufarlig undersøkelse. Enkelte har hevdet at det ikke er bra for fosteret å bli undersøkt med ultralyd for mye i svangerskapet, men det er ingen allmennt aksepterte holdepunkter for dette.
Undersøkelsen innebærer ingen kontrast intravenøst vanligvis, men det finnes kontrastmidler som kan gis for å gi bedre fremstilling av feks en leversvulst under ultralydundersøkelsen. Disse midlene er også ufarlige. Fordi ultralyd ikke innebærer noen farlig stråling blir metoden ofte valgt som første undersøkelse i en utredning.