Sykdommer
Undersøkelsesmetoder:
Alt om MR
MR står for magnetresonans, ofte kan man også treffe på uttrykket MRT hvor T står for tomografi (at det lages snittbilder av kroppen), eller MRI hvor I står for imaging. I medisinsk bruk er metoden nyere enn CT, har eksistert i Norge i drøyt 20 år og er nå en uunnværlig del av diagnostikken på sykehus og private institutter over hele landet.
Den store fordelen med MR fremfor røntgen og CT er at den ikke innebærer røntgenstråler, men enkelte organer og strukturer i kroppen kan ikke fremstilles godt nok med andre metoder enn MR.
Undersøkelsen
En MR-undersøkelse foregår i et spesielt rom som inneholder et magnetfelt. Det finnes små MR-maskiner som består av en stol med MR-maskinen på siden slik at man kan legge for eksempel armen inni, men de fleste MR-maskiner er store maskiner med en ”tunnel” i midten, hvor magnetfeltet er sterkest og hvor man må legge kroppen eller den delen av den som skal avbildes. Siden magnetfeltet er veldig sterkt i dette området må man ta av seg plagg med metall, og også fjerne metall fra lommene.
Vanligvis ligger man på en benk inne i denne trommelen. Noen synes dette er trangt og klaustrofobisk, særlig fordi man må pakkes inn med utstyr som skal sikre gode bilder og at man ligger stille. Nye MR-maskiner er åpne i begge ender og betydelig mindre klaustrofobiske enn gamle maskiner.
En ordinær MR-undersøkelse kan ta fra 15 til 25 minutter. Innimellom kan man røre litt på seg, men det er viktig å følge instruksjonene fra radiografen som tar bildene. Underveis har man en liten ballong i hånden som man kan klemme på hvis man MÅ ut av maskinen, imidlertid er det også mulighet for å snakke med radiografen mellom bildeseriene. De fleste klarer å gjennomføre undersøkelsen uten problemer, men det er viktig å kunne ligge helt stille når bildene tas. Man merker ikke noe på kroppen til at bildene tas, men det bråker en del i dette MR-rommet, og man får derfor på seg høretelefoner med musikk under undersøkelsen.
En slik undersøkelse genererer mange bilder, og røntgenlegen ser gjennom bildene og sammenlikner med eventuelt tidligere bilder før svaret sendes skriftlig til den som har rekvirert undersøkelsen.
Hva brukes MR til?
MR har en fantastisk evne til å fremstille bløtdeler i kroppen, og særlig er MR en god undersøkelse på hjerne, ryggmarg og nerverøtter i ryggen (feks ved prolaps). MR har også en suveren plass i diagnostikken av ledd og muskler. Bløtdeler på halsen og i magen kan også framstilles med MR, men i og med at det tar lang tid å lage bilder i maskinen, er MR litt sårbart for bevegelse. Det betyr at svelging, tung pusting eller kraftig tarmaktivitet kan forstyrre bildene.
En generell undersøkelse av magen er foreløpig mest hensiktsmessig å gjøre med CT, deretter kan man med MR undersøke enkelte organer mer spesifikt. Lever, bukspyttkjertel, galleveier, nyrer, binyrer og tynntarm er eksempler på organer som kan fremstilles med MR. Livmor og eggstokker, prostata og testikler kan også fremstilles, men disse undersøkelsene gjøres ikke like ofte som de ovennevnte. Enkelte avdelinger gjør også vurderinger av hjertet med MR.
MR er ikke så godt egnet til fremstilling av lungevev, der er CT så og si enerådende, i tillegg til vanlig røntgen. MR er heller ikke optimal til å fremstille små forkalkninger, og i en del tilfeller kan CT og vanlig røntgen supplere MR-undersøkelsen.
Bildene
Som på CT blir det på MR snittbilder av kroppen. Disse kan lages i alle retninger, men det aller mest spesielle med MR er at man kan påvirke maskinen til å lage bilder som gir forskjellig signal i forskjellige typer vev. Dette betyr at man kan lage bilder hvor alt fett er lyst, hvor væske er lyst osv. Dette gir MR en spesiell mulighet til å avgjøre hva en forandring i kroppen består av. Det betyr også at det er viktig å ha en klar problemstilling før undersøkelsen utføres, slik at bildene kan innstilles slik at de besvarer problemstillingen best mulig.
Det er mange innstillinger på en MR-maskin, og bildene som tas på en røntgenavdeling kan godt være annerledes enn bildene som tas et annet sted. Metall i kroppen påvirker magnetfeltet, og rundt en hofteprotese blir det for eksempel veldig forvrengning av bildet slik at MR er dårlig egnet til å vurdere akkurat det området.
Som på CT kan man anvende kontrast for å vurdere blodårer eller gjennomblødning av organer.
Teknologi
Fysikken og dataprosessene som fører til et MR-bilde er svært kompliserte. En enkel forklaring er at når man er i magnetfeltet i rommet orienteres alle atomkjernene i kroppen langs magnetfeltets retning. Så sendes en elektromagnetisk puls gjennom feltet og atomene forandrer retning fordi de kommer i en tilstand med mer energi.
Når de så returnerer til sin utgangsstilling sender de fra seg overskuddsenergien i form av et signal som MR-maskinen registrerer. Ved å variere på magnetfeltet, på impulsen som sendes inn i feltet og på datamaskinens innstillinger kan man påvirke hvilke deler av kroppen og hvilke typer vev som skal fremstilles.
Risiko
MR innebærer ingen røntgenstråling, og så vidt vi vet er et slikt magnetfelt helt ufarlig for pasienter og for de som jobber med dette. Likevel har man begrenset viten om hvordan et slikt felt kan påvirke foster, og man unngår derfor MR i første del av svangerskapet hvis det ikke er veldig nødvendig å gjøre undersøkelsen.
Den største risikoen ved MR-undersøkelsen og MR-teknologien er det sterke magnetfeltets påvirkning på metall. Har man magnetiske objekter i kroppen, feks metall på en blodåre i hjernen etter operasjon eller et fremmedlegeme av metall på øyet kan dette bevege seg i magnetfeltet og gjøre skade på vevet rundt. Likeledes kan elektroniske innretninger som feks pacemaker slutte å fungere eller påvirkes av magnetfeltet, og personer med pacemaker eller innopererte elektroniske innretninger kan ikke ta MR.
Metall som sitter fast i ben er uproblematisk med mindre de sitter akkurat der man skal ta bilder. Derfor er proteser, tannregulering eller skruer og plater etter brudd helt uproblematiske.
Tar man med seg metall inn i magnetfeltet vil MR-maskinen trekke det til seg med sterke krefter. Det er mange eksempler på at brannslukningsapparater, nøkler, sakser og andre objekter trekkes til MR-maskinen og blir sittende fullstendig fast inntil man skrur av maskinen. Dette kan selvsagt være skadelig hvis det ligger en person i maskinen, og det er også en svært dyr affære å skru av og på magnetfeltet. Derfor er det streng kontroll på at man ikke har med seg metall inn i rommet. Bankkort og mobiler vil også påvirkes av magentfeltet og slutte å fungere, det samme kan gjelde for armbåndsur.