Hei

uff dette er det vanskeligste jeg noen gang har gjort. Å rope om hjelp. Jeg er en ung daglig leder hvor jobben eier meg og det finnes ingen fritid. Heldigvis har jeg verdens beste kjæreste som SER meg og uttrykker bekymring i forhold til min jobbsituasjon. Mine nærmeste venner har også uttrykket sin bekymring, men jeg har bare smilt og sagt at alt er suverent

Jeg klarer ikke lenger å slappe av, har mistet konsentrasjonsevnen, blitt veldig glemsk, mine store lidenskaper i livet gir meg ikke lenger det store kicket, jeg er konstant trøtt, svært lav engeri og finnes nesten ikke sosial . Samtidig har jeg klart å holde tilstanden i sjakk med å trene mye som har resultert i at jeg blir oftere sjuk. Det rare er at når jeg er på trening føler jeg litt kontroll, motivasjon og tilfredsstillelse. Når jeg plutselig har fri, aner jeg ikke hva jeg skal gjøre. I det siste har jeg ikke orket å gå på trening, er ganske forkjøla og det er kjempetiltak å være på jobb. Jeg klarer å skru på autopiloten men kvaliteten på jobbinga er så dårlig at jeg blir flau av tanken.

Jeg føler meg ensom, har negative tanker om meg selv og klarer ikke å tenke så positivt som jeg pleier å gjøre. JEg er redd for å sykemelde meg fordi det betyr at jeg er svak og i alle fall for å være utbrent. Er redd for å miste jobben og bli lite attraktiv på jobbmarkedet pga en eventuell langvarig sykemelding.

Dagene er tunge, men heldigvis har jeg lett for å le. Skrur på noen episoder av komedier for å få litt positiv energi utenfra i livet. Slik holder jeg ut enn så lenge

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre og er redd for min egen situasjon og hva som vil skje fremover.



Mann, 31 år