|
Hei.
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg klarer ikke mere.Jeg har vært innlagt 4 ganger på lukka avd på kun et år, pga seuicidforsøk ol.Jeg er hjemme på ferie nå og arbeider, fastlegen og den behandleren er i byen hvor jeg studerer.For å være ærlig, så går det veldig dårlig, det har bygd seg opp hele sommeren og de der følelsene og tankene river meg i filler.I ett år har jeg kun hatt som mål om å dø, men i siden jeg har lyst til å
bli anestesisykepleier og begynner på bachelor (har tatt et årsstudium i år), så har jeg så lyst til å prøve, men jeg sliter så innmari. Hele året har vært preget av store problemer Jeg vet absolutt ikke hva jeg skal gjøre, jeg er ganske rådvill. Jeg klarer ikke mer, men jeg vil ikke ha det slik. jeg tenker kun suicid. Hjemme har jeg ingen fastlege, og legetimene er fulle. Legevakta kan jeg ikke dra til, det er jo ikke akkurat en alvorlig fysisk sykdom. Dessuten vet jeg ikke hva jeg skal si. Jeg er så forferdelig fortvila og jeg følelsene er så vonde. Familien fungerer ikke så bra sammen og et familiemedlem kan bli sinna, så jeg tørr ikke og vil ikke si noe. Jeg prøver å ikke ta selvmord her hjemme og heller vente til jeg kommer tilbake til studiestedet. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre og jeg vet ikke hvordan jeg kan beskrive dette. Jeg prøver å beholde roen, tenke klart, men i stede blir alt kaotisk. Ved diskuasjoner hjemme knekker jeg helt sammen, og alle krokodilletårene renner som en foss, jeg blir så urolig og i min egen verden liksom. Jeg er så redd. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg klarer ikke mere. Jeg vil bare ha hjelp til å takle følelsene så jeg klarer å leve litt til. Er ferdig på jobben om en uke, så jeg kan ikke ta selvmord før da, pga det er vanskelig å få vikarer for meg. Det er så vanskelig, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, det blir bare verre og verre. Jeg har liksom ikke styting over noe, det er kaotisk og langt fra bra. Jeg vet ikke hvor jeg skal henvende meg eller hva jeg skal gjøre. vært så snill og hjelp meg.Relevante sykdommer/medisiner: Emmosjonelt ustab. persforstyrrelse + medisin: cipralex 20 mg daglig
Kvinne, 21 år
|
| 
Hei!
Jeg forstår at du har det vondt for tiden. Det er i en slik fase veldig viktig at du har noen å snakke med. Det er leit å høre at det er mye uro i hjemmet og at du føler at det ikke er mulig å få hjelp i kommunen. Som et lysglimt synes jeg det er flott at du ønsker å studere til anestesisykepleie og det er et mål som du må prøve å nå. Har du venner i nærmiljøet som du kjenner godt og som du kan snakke med dette om? Jeg synes absolutt at du skal ta kontakt med legevakten i kommunen. Det er en legevakt også for psykiske påkjenninger og ikke bare alvorlig fysisk sykdom! Da har du muligheten til å snakke med lege som du kan snakke med og som kan hjelpe deg med å få tankene til å bli klarere. Du nevner flere ganger at du ikke ønsker å leve mer. Det er alvorlige tanker og krever profesjonell behandling. Kan det være aktuelt å legges inn på sykehus? Samtale med psykolog? Det finnes en rekke gode behandlingsmuligheter, men det kreves av deg at du tar kontakt med legevakten. Jeg er sikker på at du vil få god hjelp.
Vennlig hilsen Alf Kristoffer Ødegaard, lege
|