Min mann fikk Hodgkins lymfom i 2002. I 2006 fikk han mabhterabeh. for sykdommen. Etter dette følte han seg veldig dårlig, deprimert og utilpass i flere måneder. Legen ga han antidepressiva, men ingenting hjalp. Etter 1/2 år var han lei og begynte i jobb. Etter noen måneder fikk han noe som kunne ligne en mani. Da var han 55 år. Han fikk diagnosen bipolar lidelse og ble satt på lithium og gikk på det i 2,5 år. Han følte et veldig ubehag med dette, men legen mente han var deprimert. Jeg som
kjenner han fra et samliv på over 30 år har hele tiden vært overbevist om at han fikk feil diagnose. Han ble satt på ulike typer antidepressiva men ingenting hjalp. Selv våget han ikke slutte med lithium. Etter en tid ba han om å få ECT - da måtte han slutte med lithium 1 uke før behandlingen. Etter denne uken følte han seg mye bedre og da ble det bestemt at de ikke skulle ta ECT allikevel. Han måtte begynne på lithium igjen og nå begynte problemene igjen gradvis. Min mann ble verre og verre, ustødig, dårlig hukommelse og følte ellers et veldig ubehag. Hele tiden hadde han kontakt med sin psykiater, ulike prøver ble tatt, MR av hjernen osv.
Høsten 2008 fikk han ECT, men den ble avsluttet etter halvgått løp (6 av 12 beh.) - da følte jeg at han ble helt ødelagt i hodet. Jeg ble mer og mer overbevist om at diagnosen han hadde fått var feil. Vår og sommer 2009 ble han verre og verre og jeg ba instendig om at de iallefall trappet ned på litium og nå ble jeg hørt. Nå begynte jeg å lure på om han var blitt dement fordi det var så mye rart som skjedde. I aug 2009 ble han innlagt på psykisk inst. Der mente de at at hans problemer ikke var psykisk men somatisk. Lithium ble kuttet helt ut. Etter uttallige tester og utredninger mener de at han nå har en form for demens. MR av hjernen tatt i 2007 og i 2009 (etter at ect beh. var foretatt) viser at hjernen har krympet.
Kan dette tyde på at min mann er feilmedisinert evnt. lithiumforgiftet og feilbehandlet med ECT ?
Hilsen fortvilet kone Kvinne, 55 år
Jeg forstår din dype fortvilelse, især når du nå har fått konstatert at din mann har utviklet en form for demens. Du spør om evt feilmedisinering, litiumforgiftning og feilbehandling med ECT kan være årsaken til dette.
Jeg skjønner godt at du ønsker svar på dette spørsmålet, men det er dessverre aldeles umulig å gi deg noen som helst form for svar på det spørsmålet her via internett og med kun de sparsommelige opplysningene som jeg har tilgjengelig her.
Der finnes mange former for demens, og jeg vet ikke hvilken form han har fått diagnostisert. Og der finnes mange mulige årsaker og forklaringsmodeller. Utredning av demens er et helt fag i seg selv. Deri ligger også utredning av evt bakenforliggende eller utløsende årsaker.
Derfor må du i første omgang ta opp ditt viktige spørsmål med den instans /spesialavdeling som har diagnostisert hans demens, for det er disse som vil ha mulighet til å svare på ditt spørsmål, om noen.
Du kan da enten ta kontakt med denne avdelingen direkte om det lar seg gjøre og om din mann har kontakt med avdelingen ennå, eller via din fastlege som kan gjøre en slik henvendelse til avdelingen.
Uansett er det nok sterkt å anbefale å bruke din manns fastlege så aktivt som mulig her, i forhold til de spørsmål du reiser, men også i forhold til videre oppfølging og behandling av din mann både ifra din side og ifra helsevesenets side.
Dersom du sterkt tenker at her har forekommet feilbehandling og feilmedisinering, så er dette meget vondt å kjenne på, spesielt hvis man hverken får det bekreftet eller avkreftet. En måte du kan finne ut av dette på, er å la Pasientskadeerstatningen (www.npe.no) se på saken. Eller du kan sende en klage til Fylkeslegen som vil gå gjennom saken objektivt for deg.
På denne måten vil du kunne få en objektiv og faglig vurdering av om her har forekommet feilbehandling. Jeg anbefaler deg absolutt å vurdere dette, for ikke å måtte slite med dette spørsmålet uavklart i lang tid fremover.
Selv har jeg ingen mulighet eller forutsetning for å mene noe om dette i en setting som det vi har her, ikke minst fordi det vil kreve full innsikt i alt av tidligere journaler m.v.
Jeg håper imidlertid at du kan finne noe av nytte i svaret, og ønsker deg lykke til.
Vennlig hilsen Dr. Brynjulf Barexstein, allmennlege www.barexas.com
Lommelegen er en nettbasert rådgivningstjeneste. Svar som følge av innsendte spørsmål
og bilder må ikke brukes som erstatning for fysisk besøk hos lege.
Oppsøk fastlegen din eller ring 113 dersom du har akutte eller alvorlige helseplager.
Fullstendige vilkår for svartjenesten.
Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
Utgiverselskap: Aller Internett as
Min mann fikk Hodgkins lymfom i 2002. I 2006 fikk han mabhterabeh. for sykdommen. Etter dette følte han seg veldig dårlig, deprimert og utilpass i flere måneder. Legen ga han antidepressiva, men ingenting hjalp. Etter 1/2 år var han lei og begynte i jobb. Etter noen måneder fikk han noe som kunne ligne en mani. Da var han 55 år. Han fikk diagnosen bipolar lidelse og ble satt på lithium og gikk på det i 2,5 år. Han følte et veldig ubehag med dette, men legen mente han var deprimert. Jeg som
kjenner han fra et samliv på over 30 år har hele tiden vært overbevist om at han fikk feil diagnose. Han ble satt på ulike typer antidepressiva men ingenting hjalp. Selv våget han ikke slutte med lithium. Etter en tid ba han om å få ECT - da måtte han slutte med lithium 1 uke før behandlingen. Etter denne uken følte han seg mye bedre og da ble det bestemt at de ikke skulle ta ECT allikevel. Han måtte begynne på lithium igjen og nå begynte problemene igjen gradvis. Min mann ble verre og verre, ustødig, dårlig hukommelse og følte ellers et veldig ubehag. Hele tiden hadde han kontakt med sin psykiater, ulike prøver ble tatt, MR av hjernen osv.
