|
 Hei
Jeg er plaget av det jeg tror er angst, men blir enkelte ganger usikker, og lurer på om det kan være noe annet.
Det hele startet på en løpetur for 4 år siden, alt var normalt, før jeg plutselig fikk det jeg følte var urytmisk hjerte, ble svimmel, fikk frysninger, gelebein og ble selfølgelig redd. Kom meg hjem igjen og følte det ble bra når jeg fikk spist. Etter hvert skjedde dette oftere, jeg kunne få lignende opplevelser under forelesninger, med venner på
film o.l. Først trodde jeg det var lavt blodsukker (det hjalp som regel å spise/drikke), så trodde jeg det var hjerteflimmer men fikk etter hvert mest trua på at det bare er angst, og har på en måte slitt meg gjennom slike situasjoner, og gitt f sjøl om jeg har fått det under trening forelesninger osv.
Har egentlig slått meg til ro med at jeg bare har det sånn, men under flere lange treningsturer i det siste har jeg opplevd at jeg har hatt høy puls over lengre tid, følt meg svimmel, uvel, skikkelig gelebein, frysninger, angstfølelse og rett og slett hvert redd for å ikke komme meg hjem. Siste turen gikk jeg i 1,5 time med snittpuls på 170, og hadde denne følelsen mer eller mindre hele veien, selv om jeg følte at jeg ikke gikk helt opp mot maks og burde ha så høy puls. Begynte også å blø neseblod såvidt. Følte også at det ble bedre av at jeg stoppet og spiste/drakk litt selv om jeg hadde spist bra på forhånd.. Det som alikevel er typisk, er at når jeg kom opp dit jeg skulle, og viste at jeg var innen rekkevidde av bilen så ble ting bedre. Men kan senere føle meg utmattet.
Det jeg lurer på er om dette er noe som er farlig, at jeg kan risikere å bli liggende ute i fjellet på en slik tur, enn om det bare er noe som er angstutløst som uansett går over etter en tid. Kan nevne at jeg er 189, 100kg, men i meget god form selv om jeg er litt overvektig. Godt treningsgrunnlag gjennom mange år som fjellfører ,løper 3000metern på 11.30, og har 42 i hvilepuls liggende, 80 stående. Stoffskiftet er ok. Relevante sykdommer/medisiner: Fjernet mandlene, påvist kronisk halskatar.
Mann, 25 år
|
| 
Hei!
Jeg kan nok ikke vurdere om dette er noe"farlig" eller ikke uten å ha undersøkt deg.
Det jeg synes er merkelig er at du ikke har oppsøkt lege og fått utredet den somatiske siden ved dette.
Jge finner det naturlig at du får tatt et arbeids-EKG(hjerteprøve med ergometersykkel) for å være sikker på at du ikke har en hjertearytmi, siden dette ofte utløses av fysiske anstrengelser.
Uansett er det ikke "bare" dersom det er angst heller. Ønsker du ikke da å gjøre noe med det, finne ut årsaken og lære deg strategier for å unngå slike anfall?
Slikt blir nemlig ofte ikke bedre med årene, dersom det ikke behandles.
Legg det fram for fastlegen din, som kan sette i gang de nødvendige prøver.
Lykke til!
Vennlig hilsen Eyolf Klæboe Faleide, lege
|
