Det kan være tungt å være hardt rammet av kviser - men det finnes heldigvis hjelp å få for de fleste. Illustrasjonsfoto: Dr. P. Marazzi/Science Photo Library
| Kviser Kviser: årsak og forløp |
Kviser (akne vulgaris) er en av de vanligste hudsykdommene i befolkningen. I denne artikkelen diskuteres årsak, hyppighet og forløp av akne.
Hvor vanlig er kviseplager? Akne rammer på et eller annet tidspunkt 80 prosent av personer mellom 11 og 30 år. Ubehandlet kan det føre til arrdannelse, depresjon og sosiale problemer for dem som er hardest rammet. Kviseplager er generelt mest uttalt i en alder av 16-17 år hos jenter og 17-18 år hos gutter. En antar at omtrent 20 prosent av personer som har akne i tenårene også vil være plaget i voksen alder. I tenårene er som regel gutter hardere rammet enn jenter, mens kvinner ofte er mer rammet enn menn i voksen alder. En regner med at tolv prosent av kvinner og fem prosent av menn over 25 år har kviser. En høyere forekomst hos voksne kvinner kan være relatert til bruk av kosmetikk. Med riktig behandling kan heldigvis de fleste få god hjelp. Hvorfor får man kviser? Det finnes flere årsaker til at man får kviser. De viktigste er: (1) tilstopping av utførselsganger fra talgkjertler og hårsekken med dannelse av hudormer (mikrokomedoner), (2) påvirkning av hudbakterier, (3) overproduksjon av talg (sebum) og (4) frigjøring av signalmolekyler som fører til betennelse i huden. Kviser begynner med at utførselsgangene til talgkjertlene tettes mer eller mindre igjen. Her vil det da dannes en liten plugg som kan utvikle seg til en hvit eller svart hudorm (komedon) eller en betent rød kvise. Oppsamlingen av talg fører til overvekst av bakterien Propionibacterium acnes, som igjen skaper betennelse. Akne går ofte i familier, så en arvelig komponent er også medvirkende. Hvorfor er man mest utsatt for kviser i tenårene? Kviser begynner som regel i tidlig pubertet. I denne aldersgruppen begynner binyrebarken å produsere mer hormoner (androgener), noe som øker produksjonen av talg. Noen er ekstra følsomme for slike kjønnshormoner. Risikoen for kviser når et maksimum i 17-19-årsalderen, og avtar deretter. De fleste er kvitt kviseplagene i 25-årsalderen, men noen er også plaget i voksen alder. Hvordan ser kviser ut? Akne begynner vanligvis i tiden før puberteten, og begynner som regel med noen få hudormer (komedoner) i pannen. Lukkede komedoner (hvite hudormer) ses som hudfargede eller hvite små nupper (”papler”) i huden. Åpne komedoner (sorte hudormer) ses som utvidede porer med en sort ”prikk” i midten. Det utvikler seg deretter til å involvere større deler av ansiktet, haken og halsen. Fullt utviklet ser man en blanding av åpne og lukkede komedoner, og et variabelt antall betente røde kuler (papler) og verkebyller (pustler). De som er hardest rammet får også akne på ryggen og brystkassen, samt dannelse av større dype hudcyster og kuler (nodulocystisk akne). Akne som sykdom varierer altså fra personer som hovedsakelig har hudormer, til personer med papler og pustler til personer med den alvorligste formen, nodulocystisk akne. Kan man få kviser av ytre faktorer eller mat? Mange med kviser synes at det er kosmetisk skjemmende, og bruker derfor kosmetikk og dekkremer. Slik okklusjon (sperring) kan i seg selv fremprovosere kviser. Kosmetikkakne er en egen diagnose, og skyldes akne fremprovosert av kosmetikk. Det er utført flere studier på akne og matinntak, og dette ble nylig oppsummert i en oversiktsartikkel. Konklusjonen ble at det ikke finnes noen holdepunkter for at sjokolade, fett eller salt gir kviseplager. Den amerikanske foreningen for hudleger har ikke funnet noen grunner til å anbefale endringer i diett hos personer med kviser. Det finnes imidlertid en viss dokumentasjon på at risikoen for akne kan være noe økt hos personer som drikker mye melk. Det finnes dog ingen dokumentasjon på at å slutte å drikke melk vil "kurere" ens akneproblemer, hvilket er lite sannsynlig og ikke kan anbefales. Medisiner som steroider, litium og visse epilepsimedisiner kan også forårsake kviser. Man får derimot ikke kviser av dårlig hygiene! Kviser og psyken? Flere studier har vist at kviseplager kan forårsake psykiske problemer. Både angst, depresjon og sosiale problemer er assosiert med kviseplager. Således er det viktig at man oppsøker lege, slik at man kan få best mulig behandling. Er det nødvendig å ta noen prøver hos legen? Det tas vanligvis ingen laboratorieprøver hos personer med kviser. I visse situasjoner vil imidlertid en lege gå videre med testing. Hormonprøver tas hvis man har mistanke om unormale hormonelle årsaker til kviseplagene, altså tegn på for høye nivå av mannlige kjønnshormoner (androgener). Hos barn ser man etter tegn som endringer i kroppslukt, tidlig dannelse av kjønnshår, rask vekst og forstørret klitoris hos jenter. Blant voksne damer ser man etter tegn som uregelmessig menstruasjon, økt hårvekst, mannlig hårtap i hodebunnen og barnløshet. I denne gruppen vil en lege vurdere å teste med hormonprøver. Hvis legen mistenker hårrotsbetennelser kan det være lurt å ta en bakterieprøve. Man ser da etter såkalte gram negative bakterier. Kilder: Link http://www.dermatologi.no/hudsykdommer-a-g-akne---kviser.html |
|
Oppdatert:
24. September 2011 |
| --------------------------------------------- |
| Spørsmål til legen: Still spørsmål til legen - garantert svar! |
