Svimmelhet kan ha mange ulike årsaker. Illustrasjonsfoto: colourbox.com
| Svimmelhet Vertigo |
|
Det finnes mange ulike former for svimmelhet. Her er en oversikt.
Av: Mads H. S. Moxness, øre-nese-hals-overlege
Vertigo forbindes kanskje av noen med en klassisk Hitchcock-film, som riktignok hadde svimmelhet i forbindelse med høyder som gjennomgangstema, men ordet kommer opprinnelig fra det latinske verbet ”vertere” som betyr å vende eller å snu. I medisinsk forstand betegner begrepet de mange symptomene som kan sammenfattes med en følelse av å spinne eller av å være svimmel. Svimmelhet som begrep er kanskje en noe mer omfattende tilstand enn vertigo, i det man også vil omfatte følelsen av å være ustø eller besvime i ordet svimmel, men i dagligtale vil vi ofte blande disse begrepene. Det kan for alle praktiske formål være greit å holde seg til et begrep; altså svimmelhet. Vi skiller gjerne mellom akutte og kroniske former for svimmelhet. Den akutte formen kan virke dramatisk fordi den kommer svært brått, og den kan da også være uttrykk for en alvorlig underliggende tilstand, som for eksempel hjerte- og karlidelser. Det vil derfor ved den akutte formen for svimmelhet ofte være nødvendig med hjelp og sykehusinnleggelse umiddelbart, både fordi pasienten ikke vil være i stand til å ta vare på seg selv, og fordi det er viktig å avkrefte eventuelle underliggende årsaker. Infarkter som rammer lillehjernen kan gi symptomer som er helt like dem man får ved betennelser i balanseorganet eller balansenerven, så MR-undersøkelse blir ofte aktuelt innen det første døgnet. Den kroniske formen for svimmelhet er ofte en tilstand der man opplever svimmelhet eller ubalanse over tid, og der man ved undersøkelser ikke kan isolere eller bekrefte åpenbare nevrologiske eller andre somatiske underliggende tilstander. Man kan likevel få en kronisk svimmelhet i etterkant av akutt vertigo. Det er også vanlig å skille mellom karusellaktig svimmelhet (dette kalles også rotatorisk svimmelhet) og nautisk svimmelhet, som bedre betegner en form for gynging eller ubalanse som kan være lik den man har når man står på et båtdekk. Svulster og svimmelhet Dette er en svært sjelden årsak til svimmelhet, men den forekommer. Den vanligste svulsten er et såkalt akustikusnevrinom, som er en godartet svulst på balansenerven. Det finnes også andre og sjeldnere typer svulster, men felles for dem alle er at de vokser i bakre skallegrop og trykker på balansenerven, hørselsnerven og lillehjernen. Nevrofibromatose er en tilstand der en feil i arveanlegget kan gi flere godartete svulster i nervevev, ikke bare i hjernenerver. Man kan ved svulster i dette området oppleve et ensidig hørselstap, ustøhet, hodepine og eventuelt utfall av andre hjernenerver som kan gi lammelser eller utfall i svelg, tunge, halsmuskulatur og nakke. MR-undersøkelse vil ofte være nødvendig for å vurdere om det foreligger en slik tilstand. Svimmelhet og infarkt i lillehjernen Denne tilstanden er svært lik vestibularisnevritt. Infarkter i dette området skyldes en tilstopping i blodforsyningen til lillehjernen, og man antar at det i Norge vil forekomme i overkant av 200 lillehjerneinfarkter av omtrent 15.000 hjerneslag totalt. Tilstanden oppstår typisk med akutt svimmelhet og ufrivillige øyebevegelser (kalles nystagmus), og man opplever ofte falltendens mot den syke siden. MR vil ofte avklare tilstanden som nødvendiggjør innleggelse ved nevrologisk avdeling. Svimmelhet og medikamenter Særlig hos eldre kan medikamenter være en medvirkende faktor når det gjelder svimmelhet. Det finnes en rekke typer medisiner som kan være med på å forårsake svimmelhet, blant annet blodtrykkssenkende medisiner, medikamenter som påvirker sentralnervesystemet og medikamenter som påvirker ørets indre deler, som enkelte antibiotika og vanndrivende stoffer. Man bør derfor alltid vurdere om pasienter med svimmelhet benytter slike medisiner og om det kan være nødvendig å fjerne disse. Benign paroksysmal posisjonsvertigo (BPPV) Denne tilstanden regnes som den vanligste formen for akutt vertigo, og skyldes løse partikler, såkalte otolitter, som påvirker sansecellene i buegangene feil og gir opphav til svært akutte og kraftige anfall av rotatorisk svimmelhet, gjerne om morgenen mens man fortsatt ligger i sengen. Anfallet utløses av hodebevegelser, og varer ofte kun i noen sekunder til opp mot ett minutts tid. Tilstanden er også kjent som ”krystallsyken”, noe som henspeiler på otolittenes betydning i buegangene. Denne formen for akutt svimmelhet kan behandles med spesielle reponeringsmanøvre (Epleys eller Semont). Mange leger, fysioterapeuter og balanseterapeuter kan disse øvelsene, og kan veilede pasienter i egentrening hjemme. Vestibularisnevritt Man antar at denne formen for akutt vertigo kan skyldes reaktivering av nevrotope virus, for eksempel herpes simplex-virus. Svimmelheten er rotatorisk, men kan også være noe nautisk. Typiske øyebevegelser (nystagmus) kan forekomme når pasienten er i ro. Den vedvarer over flere dager (minimum 24 timer), hvilket ofte medfører innleggelse på sykehus. Pasientene er ofte ute av stand til å stå, og har falltendens mot den siden der balanseapparatet er påvirket. Tilstanden bedres oftest spontant over fem til syv dager, men man må ofte ta kvalmedempende medisin i startfasen. Steroider er diskutert som behandlingsform, og har vist seg å kunne forkorte sykdomsforløpet noe dersom det gis tidlig. Vanligvis gis man opptil 60 mg prednisolon i fem dager, med nedtrapping den neste uken, og oppstart med intravenøse steroider det første døgnet på sykehuset. Noen av pasientene utvikler en kronisk svimmelhet, og det er sannsynligvis gunstig om pasientene kan få oppfølging av balanseterapeut under eller i etterkant av sykehusoppholdet. Ménières sykdom Man antar at sykdommen skyldes en opphopning av væske i det indre øret, og siden balanseapparatet og hørselsorganet til dels har felles funksjonell anatomi, kan dette forklare påvirkningen både på balansen og hørselen. Utover dette er årsaken ukjent, men man ser en tendens til familiær opphopning, hvilket peker på en arvelighet i sykdomsbildet. Behandlingen vil rettes inn mot symptomlindring, og hos en del ser man at tilstanden ”brenner ut” med tiden. Hos enkelte vil vanndrivende medisin være effektivt, mens andre har effekt av å legge ventilasjonsrør i trommehinnen (dren), samt å benytte kvalmedempende medisiner under anfall. Hos pasienter med svært redusert hørsel kan plagsomme anfall med svimmelhet behandles med gentamicin-installasjon i mellomøret, noe som setter balanseapparatet ut av funksjon. Større kirurgiske prosedyrer (fjerning av balanseapparatet eller kapping av nerven) forbeholdes personer som etter andre tiltak fortsatt har betydelig besvær. Hørselstapet kan bedres ved høreapparat, og eventuelt også ved bruk av benforankrede høreapparater. Labyrintitt Balanseapparatet kalles ofte for labyrinten, og en betennelse av selve balanseapparatet kalles labyrintitt. Man vil kunne få denne tilstanden i etterforløpet av en infeksjon i mellomøret eller øreknokkelen, eller ved en hjernehinnebetennelse. Man antar at giftstoffer (såkalte toksiner) påvirker balanseapparatet og hørselsorganet, slik at man får hørselstap og i tillegg en vedvarende svimmelhet. Man kan oppleve bedring over uker til måneder hva angår svimmelheten, men hørselstapet kan forbli permanent. På bakgrunn av den underliggende og utløsende sykdommen vil denne pasientgruppen så å si alltid bli behandlet ved sykehus, i alle fall i den første fasen. Migreneassosiert vertigo De mest nærliggende lignende sykdommer vil være Menieres sykdom og krystallsyken. Behandlingen av hodesmertene har ikke nødvendigvis noen påvirkning på svimmelheten. Forebyggende behandling, både med medikamenter og med avspenningsøvelser og fysioterapi, er anbefalt. Mal de debarquement Landgangssyken er en tilstand som kan minne om vanlig reisesyke, men der følelsen av ubalanse er mer fremtredende. Denne nautiske formen for svimmelhet kan vedvare i lengre tid, ofte i dager og av og til i uker, og den kommer alltid etter at man har reist med fly, tog, bil eller båt. Man kjenner ikke årsaken til denne varianten av svimmelhet, men man antar at hjernen prosesserer eller lagrer informasjon fra balanseapparatet på ”feil” måte, slik at man opplever gyngingen i lengre tid enn hva som er ”fornuftig”. Beroligelse og samtidig avkreftelse av andre varianter av svimmelhet er ofte nødvendig. Kvalmedempende er ikke rapportert til å ha noen betydelig effekt på tilstanden. Avspenningsteknikker, fysioterapi og balansetrening kan være effektivt, men dette er en sjelden diagnose med relativt få pasienter i Norge årlig. Hodetraumer og svimmelhet Vi kan dele dette inn i traumatiske mellomøreskader, brudd i tinningbenet og en commotio labyrinthi (altså en ”labyrintrystelse”; tilsvarende det vi kaller ”hjernerystelse”). Traumatiske mellomøreskader kan oppstå i forbindelse med andre, større hodeskader, og fører til at trommehinnen og mellomøreknoklene blir ødelagt, og eventuelt også en lekkasje av væske fra det indre øret via forbindelsene til stigbøylen eller det runde vindu i mellomøret. Dette kan også oppstå ved mindre traumer via øregangen. Q-tips kan for eksempel dyttes for langt inn og gi skade. Man opplever da blødning fra øret og akutt hørselstap, eventuelt i tillegg til svimmelhet. Brudd i tinningbenet kan likeledes oppstå ved direkte skade mot siden av hodet, og det er nettopp i dette benet at det indre øret ligger. Man opplever blødning fra øret, lekkasje av hjernevæske fra øret eller øregangen, akutt hørselstap og i visse tilfeller ensidig ansiktslammelse, i tillegg til rotatorisk svimmelhet. En commotio vil skyldes en hodeskade, ofte med et kortvarig bevissthetstap, der man opplever en svimmelhet fordi balansenerven eller mindre strukturer i selve balanseapparatet rives over og gir svimmelhet. Ved denne tilstanden bedres man ofte spontant noen dager etter selve traumet. Barotraume av øret Dette kalles også øreskvis og er kjent blant dykkere. Barotraume skyldes forandringer i balanseapparatet, mellomøret eller øregangen som uttrykk for at trykket i omgivelsene endres, og at trykket i øret ikke har mulighet til å utlignes. De aller fleste opplever dette under nedstigning, altså når trykket omkring kroppen øker. Behandlingen rettes mot der skaden oppstår, og de fleste opplever til en viss grad spontan bedring, men kirurgisk behandling vil kunne bli aktuelt der man har et mekanisk hørselstap eller der man mistenker en lekkasje fra det indre øret til mellomøret. Svimmelhet kan ha mange årsaker Svimmelhet er altså en tilstand som kan finnes ved en rekke tilstander, hvorav noen er nevnt her. Personer som er plaget med svimmelhet over tid bør vurdere å bli henvist til en øre-nese-hals-lege eller et balansesenter (I Norge har Universitetssykehuset i Bergen landsfunksjon for vestibulære sykdommer). Etter hvert som kunnskapen om temaet øker vil ofte informasjonen spres og kunne nyttiggjøres der pasientene er. Vi ser i dag at pasienter kan henvises til mer lokale institusjoner, og både allmenleger, øre-nese-hals-leger, fysioterapeuter og kiropraktorer kan medvirke til at pasienten får en så optimal behandling som mulig. |
|
Oppdatert:
5. January 2010 |
| --------------------------------------------- |
| Spørsmål til legen: Still spørsmål til legen - garantert svar! |
