header
 
 Still spørsmål
 Les svar
 Svar etter tema
 Sjekk status på ditt spørsmål
 Debattforum
 Test deg selv
 Pasientorg.
 Lommelegen på mobilen
 SØK
 ADHD
 Allergi
 Alzheimer
 Apotek
 Astma
 Barn
 Blodtrykk
 Diabetes type 2
 Eksem
 Ernæring
 Forkjølelse
 For menn
 Førstehjelp
 Gravid
 Hiv/aids
 Hodepine
 Idrett / Trening
 Impotens
 Inkontinens
 Kolesterol
 Kreft
 Kvinnehelse
 Migrene
 Muskel/skjelett
 Overvekt
 Prevensjon
 Psykisk helse
 Reisemedisin
 Rettigheter
 Røykeslutt
 Samliv
 Sex
 Skader
 Smerter
 Sommersenter
 Spiseproblem
 Stress
 Sykdommer
 Symptomer
 Søvnsenter
 Undersøkelser
 Vaksiner
   
blefarofimose
Blefarofimose er et syndrom som gir karakteristiske forandringer rundt øynene. Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Øye
Blefarofimose
Blefarofimose er en sjelden sykdom som blant annet fører til forandringer rundt øynene.

Av: Eyolg Klæboe Faleide, lege

teaser

Relaterte temasentre:
Sykdommer og skader
Blefarofimose er en sjelden tilstand som kjennetegnes av dobbeltsidige forandringer i foldene rundt øynene. Dette fører til redusert størrelse på øyelokkene, både horisontalt og vertikalt. Åpningen mellom øyelokkene blir også mindre på grunn av hengende øyelokk, også kalt ptose.

BPES
Det klassiske blefarofimosesyndromet (BPES) kjennetegnes i tillegg til blefarofimose og ptose også av epikantus inversus, eller omvendt epikantus (en hudfold fra øyelokket som dekker den delen av øyet som er nærmest nesen), og til sist telekantus (økt avstand mellom øyevinklene som vender inn mot neseroten, mens pupilleavstanden er normal).

Vi deler BPES opp i to typer, BPES type I og BPES type II. Det som skiller de to er at BPES type I også er assosiert med infertilitet på grunn av prematur ovarialsvikt (svikt i eggstokkene, POF).

Pasienter med BPES kan også få en del andre symptomer på sykdommen omkring øynene, som blant annet synsnedsettelse, skjeling og tette tårekanaler. I tillegg kan nesebroen være bred, ørene kan være lavtsittende og noen har kort philtrum (området over amorbuen på overleppen).

Pasienter med BPES som er forårsaket av en mutasjon har som oftest normal intelligens. BPES II, som ikke skyldes noen mutasjon, vil oftere føre til lavere intelligens.

Diagnose
Vanligvis stilles diagnosen ved en klinisk undersøkelse av forholdene rundt øynene. Her er forandringene såpass iøynefallende ved fødselen at diagnosen sjelden byr på problemer. Genetisk testing er også en måte å stille diagnosen på. Vi vet at BPES har en autosomal dominant arvegang. Hos noen med BPES har også en av foreldrene sykdommen.

Vi regner imidlertid med at sjansen for at en pasient har fått BPES som følge av en nyoppstått mutasjon er omtrent 50 prosent. En mutasjon er en forandring i genmaterialet, og denne forandringen kan ha ulike årsaker. Et barn som har en forelder med BPES har 50 prosent sjanse for å arve sykdommen. Det finnes fosterdiagnostiske tester for BPES, men disse blir sjelden bestilt.

Behandling
Behandlingen av BPES skjer i form av korrigerende operasjoner av hudfoldene i årene fra barnet er tre til det er fem år gammelt. I seksårsalderen korrigeres så ptosen. Øyenbrynet må vanligvis også korrigeres noe.

Hos kvinner med BPES I kan eggdonasjon være en løsning, siden sykdommen ellers fører til at de ikke kan få barn.
Les mer om: blefarofimose, bpes, øye, sykdommer og skader


Oppdatert: 9. December 2009

---------------------------------------------
Spørsmål til legen:
Still spørsmål til legen - garantert svar!
 


   
 
Emner fra A til Å
 


Flere svar »


Gå til forumet »

 


Still spørsmål til Lommelegens ekspertpanel:
Om oss
Kontakt oss
Vilkår for tjenesten
Feilmelding
Reklame og sponsing på Lommelegen
Ønsker du å annonsere?
Tips oss
Tips en venn
Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
Utgiverselskap: Aller Internett as
Lommelegen AS © 2012 - ditt helsesenter på Internett
Materialet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med
Lommelegen AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring forbudt.
 

Lommelegen.no har konsesjon fra Datatilsynet.

Opplysningene som gis på Lommelegen.no må ikke 
brukes i stedet for kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av lege