header
 
 Still spørsmål
 Les svar
 Svar etter tema
 Sjekk status på ditt spørsmål
 Debattforum
 Test deg selv
 Pasientorg.
 Lommelegen på mobilen
 SØK
 ADHD
 Allergi
 Alzheimer
 Apotek
 Astma
 Barn
 Blodtrykk
 Diabetes type 2
 Eksem
 Ernæring
 Forkjølelse
 For menn
 Førstehjelp
 Gravid
 Hiv/aids
 Hodepine
 Idrett / Trening
 Impotens
 Inkontinens
 Kolesterol
 Kreft
 Kvinnehelse
 Migrene
 Muskel/skjelett
 Overvekt
 Prevensjon
 Psykisk helse
 Reisemedisin
 Rettigheter
 Røykeslutt
 Samliv
 Sex
 Skader
 Smerter
 Sommersenter
 Spiseproblem
 Stress
 Sykdommer
 Symptomer
 Søvnsenter
 Undersøkelser
 Vaksiner
   
analkanalkreft
Ikke vent for lenge med å gå til legen hvis du ikke er trygg på at alt er i orden. Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Endetarmsåpningen
Analkanalkreft
Analkanalkreft er en svært sjelden sykdom, og forveksles derfor lett med hemoroider.

Av: Eyolf Klæboe Faleide, lege

teaser

Kreft som oppstår i området fra endetarmsåpningen og omtrent fem cm opp til den indre lukkemuskelen kalles analkanalkreft. Perianal kreft er kreft som dukker opp omkring (peri = omkring) endetarmsåpningen, men ikke mer enn fem cm unna. Oppstår kreften mer enn fem cm fra anus, regnes det som hudkreft.

Endetarmskreft er som regel et såkalt plateepitelkarsinom, som vil si at kreften oppstår i det ytre hudlaget.

Forveksles lett med hemoroider
Analkreft forveksles lett med hemoroider, siden det er en meget sjelden sykdom. I Norge får vi kun omtrent 50 nye tilfeller årlig. Dette fører ikke sjelden til at diagnosen stilles for sent, noe som øker faren for komplikasjoner og gir økt dødelighet.

Kvinner får denne kreftformen dobbelt så hyppig som menn. Analt samleie regnes som en disponerende faktor. I de seneste år har det imidlertid skjedd en dreining både kjønnsmessig og aldersmessig, da vi ser at menn som har sex med menn hvor det praktiseres analt samleie hyppigere får sykdommen. Dette gjelder særlig yngre menn og HIV-positive personer.

Hovedtyngden av krefttilfellene oppstår allikevel i 40-60-årsalderen, og antall tilfeller øker med økende alder i denne aldersgruppen.

Humant papilloma-virus (HPV) påvises hos de fleste pasientene og anses som en av de viktigste årsaksfaktorene til denne sykdommen. Økningen i forekomst av analkanalkreft blant homoseksuelle skyldes trolig seksuelt overført HPV. Infeksjonen forsvinner spontant hos de fleste, og det er fortsatt ukjent hvilke tilleggsfaktorer som gjør at viruset blir liggende latent hos noen og på den måten bidrar til kreft.

Viktig med grundig undersøkelse
Siden et hovedproblem med denne sykdommen er at symptomene ofte feiltolkes som hemoroider av fastlegen, er det viktig at pasienten selv forlanger klinisk undersøkelse (rektal explorasjon = ”fingertesten”) og rektoskopi. Da vil man som regel kunne skjelne en svulst fra en hemoroide. Er det ytterligere tvil, bør legen ta en vevsprøve og sende den inn til undersøkelse.

En grundig undersøkelse vil også kunne avsløre endetarmskreft (rektumkreft), som er en vanligere kreftform enn analkreft. Alle leger som påtar seg å skrive ut medisiner mot hemoroider skal dessuten ha utelukket analkreft.

Symptomer
Blødninger og smerter er vanlige symptomer, og man kjenner også en hard knute innenfor analåpningen. Andre symptomer er lekkasje av avføring og slim, kløe rundt anus, sårhet og eksem.

Ved undersøkelse av anus finner legen ofte et rødlig og ujevnt område. Ofte er det tykkere enn vevet omkring, og gjerne rundformet som en tumor. Selv om kreften som oftest er buklete og ujevn, kan området også være jevnt og glatt. Her er det vevsprøven (biopsien) som til syvende og sist får det avgjørende ordet, men hos om lag 40 prosent viser kreften seg som en knuteformet tumor, uten sprukken hud.

Området kan ofte være sårt og ha sprekker. Ikke sjelden ses en sentral sprekk, en såkalt fissur. Hos mer enn en tredjedel kan kreften debutere som et sår, med opphøyet sårkant. Andre kan ha kondylomlignende (kjønnsvortelignende) utvekster i anus. Disse har form som en blomkål hvis man studerer dem med et forstørrelsesglass.

Problemet er dermed at kreftforandringene ikke bare kan ligne en hemoroide med en blodpropp i, men også eksem og godartede kjønnsvorter. Det er derfor viktig at du ber legen din om ta en biopsi, altså en vevsprøve, dersom han ikke er 100 prosent sikker på hva han ser.

Dersom ikke legen din er i stand til å ta en vevsprøve må du be om henvisning til nærmeste kirurgisk poliklinikk, hvor en spesialist kan utføre en rektoskopi eller anoskopi med biopsi.

Varierende utsikter
Dersom kreften har spredd seg vil den som oftest vise seg som hevelser i lymfeknutene omkring endetarm og anus, men uten behandling vil det raskt skje en spredning til lymfeknutene i lysken.

Ultralyd og MR kan også benyttes til å bestemme hvor stort svulstområdet er lokalt i anus, mens CT er best på å påvise spredning ev kreften (metastaser).

Behandlingen er operasjon dersom kreften ikke har spredd seg. Dersom sistnevnte er tilfelle, er både cellegift og stråleterapi gode alternativer.

Utsiktene til å bli frisk av denne sykdommen er god ved tidlige stadier, men det er dessverre fortsatt slik at prognosen er dårligst for pasientene som har en svulst som er større enn fem cm eller som har spredning til lymfekjertler eller lever.

Ikke vent for lenge med å gå til lege
I denne pasientgruppen bruker man cellegiften cisplatin i kombinasjon med 5- fluorouracil (5-FU), eller mitomycin C sammen med 5-FU. Man har oppnådd meget gode resultater med dette, og utsiktene for denne pasientgruppen blir stadig bedre. Det er mulig at kombinasjonen av cisplatin og 5-FU har gunstigere effekt på overlevelsen enn kombinasjonen av mitomycin C og 5-FU.

Pasienter som har spredning til lever (metastaser) kan kureres ved hjelp av operativ fjerning av leverlappen hvor spredningen sitter.

Det er uansett viktig at pasienten oppsøker lege ved vedvarende anale plager. Da kan mye gjøres dersom det skulle vise seg å være kreft. Venter du for lenge eller ikke krever at legen din skal undersøke deg ordentlig, kan prognosen fort bli dårlig.
Les mer om: endetarmsåpningen, kreft


Oppdatert: 12. November 2009

---------------------------------------------
Spørsmål til legen:
Still spørsmål til legen - garantert svar!
 


   
 
Emner fra A til Å
 


Flere svar »


Gå til forumet »

 


Still spørsmål til Lommelegens ekspertpanel:
Om oss
Kontakt oss
Vilkår for tjenesten
Feilmelding
Reklame og sponsing på Lommelegen
Ønsker du å annonsere?
Tips oss
Tips en venn
Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
Utgiverselskap: Aller Internett as
Lommelegen AS © 2012 - ditt helsesenter på Internett
Materialet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med
Lommelegen AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring forbudt.
 

Lommelegen.no har konsesjon fra Datatilsynet.

Opplysningene som gis på Lommelegen.no må ikke 
brukes i stedet for kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av lege