header
 
 Still spørsmål
 Les svar
 Svar etter tema
 Sjekk status på ditt spørsmål
 Debattforum
 Test deg selv
 Pasientorg.
 Lommelegen på mobilen
 SØK
 ADHD
 Allergi
 Alzheimer
 Apotek
 Astma
 Barn
 Blodtrykk
 Diabetes type 2
 Eksem
 Ernæring
 Forkjølelse
 For menn
 Førstehjelp
 Gravid
 Hiv/aids
 Hodepine
 Idrett / Trening
 Impotens
 Inkontinens
 Kolesterol
 Kreft
 Kvinnehelse
 Migrene
 Muskel/skjelett
 Overvekt
 Prevensjon
 Psykisk helse
 Reisemedisin
 Rettigheter
 Røykeslutt
 Samliv
 Sex
 Skader
 Smerter
 Sommersenter
 Spiseproblem
 Stress
 Sykdommer
 Symptomer
 Søvnsenter
 Undersøkelser
 Vaksiner
   
Vondt i magen? Gå til legen. Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Spiserør og magesekk
Kreft i magesekken (ventrikkelkreft)
Det kan være skummelt å få kreft i magesekken, da de fleste ikke har noen symptomer i de første stadiene av sykdommen.

Av: Eyolf Klæboe Faleide, lege

teaser

Hvert år rammes omtrent 10 av 100.000 menn og omtrent 5 av 100.000 kvinner i Norge av kreft i magesekken. Kreft i magesekken utgjøres hovedsakelig (95 prosent) av kjertelsvulster (adenokarsinomer), men lymfomer og leiemyosarkomer forekommer også.

I den vestlige verden, som for eksempel i USA, ser det ut til at denne kreftformen har blitt mindre vanlig. I land som Japan, Chile, Kina og Island har man imidlertid fortsatt en høy insidens, noe som har ført til anbefalinger om screeningprogrammer. I Norge har man foreløpig ikke anbefalt screeningprogrammer.

Symptomer
Det er viktig at den enkelte søker lege ved uforklarlige symptomer fra magen, siden sykdommen er uten symptomer hos opp mot 80 prosent av pasientene i tidlige stadier.

Symptomene er ofte ikke-spesifikke og vanskelig å tolke. Noen pasienter oppsøker lege på grunn av vekttap, mens andre klager over langvarig slapphet. Noen har sterke magesmerter, mens andre igjen har mer murrende og diffuse smerter. Mange har lenge behandlet seg selv med syrenøytraliserende midler på grunn av sure oppstøt før de får diagnosen.

Symptomene avhenger av hvor i magesekken svulsten sitter og hva slags type svulst det er. Hvis svulsten sitter slik at volumet i magesekken minskes kan unormal metthetsfølelse eller kvalme være et symptom. Dette kan også mistolkes som en spiseforstyrrelse, på grunn av vekttap.

Blødninger i magesekken kan gi sort avføring, også kalt melena. Noen vil også kunne kaste opp blod, som er et symptom som kalles hematemese. Svulster i nedre del av spiserøret kan gi svelgesmerter.

I undersøkelsen av pasienten vil legen sjekke blod i avføringen og blodprosenten. Dersom det er blod i avføringen og blodprosenten er lav, bør pasienten henvises til gastroskopi.

Hoven lymfekjertel på halsen eller over kragebenet på venstre side kan tyde på spredning av kreften. Da bør legen også ta leverfunksjonsprøver, for å sjekke om kreften også har spredd seg til leveren. Noen ganger, men ikke alltid, vil legen kunne kjenne en oppfylning i magen, noe som betyr at svulsten har blitt stor.

Hva forårsaker kreft i magesekken?
Det har vært lansert mange teorier opp i gjennom årene om hva kreft i magesekken skyldes, men man har ikke funnet fram til én enkelt årsak. Man har derimot kommet med en rekke teorier om årsaker, hvor den best dokumenterte er bakterieteorien. Svært mange forskere tror at kreft i magesekken har sammenheng med en infeksjon forårsaket av bakterien Helicobacter pylori (Hp).

Med effektiv behandling av denne bakterien er antall nye tilfeller av denne typen kreft per år avtagende i den vestlige verden, mens kreft i overgangen fra spiserør til magesekk er økende. Denne kreftformen kalles Barrets kreft, og rammer oftere personer under 40 år. Dette er alarmerende.

Samlet kan vi si at følgende faktorer disponerer for kreft i magen: røyking, hankjønn, alder, Hp-infeksjon, salt mat, lite frukt og grønnsaker og Billroth 2-operasjon (en type magesårsoperasjon). Enkelte raser rammes også hyppigere, som afroamerikanere og spanjoler. Sykdommen rammer også skjevt sosioøkonomisk, ved at fattige oftere får kreftformen.

Tidligere har man trodd at B12-vitaminmangel og for lite saltsyre har disponert for kreftformen, men dette ser ikke ut til å være tilfelle.
Les mer om: spiserør og magesekk, kreft


Oppdatert: 1. september 2009

Tips noen om denne artikkelen
Utskriftsvennlig format
---------------------------------------------
Spørsmål til legen:
Still spørsmål til legen - garantert svar!
 


   
 
 


Flere svar »


Gå til forumet »

 
 

5 siste fra Lommelegen:
5 siste Spør Legen:
5 siste fra DinSide Helse:


Still spørsmål til Lommelegens ekspertpanel:
Om oss
Kontakt oss
Vilkår for tjenesten
Feilmelding
Reklame og sponsing på Lommelegen
Ønsker du å annonsere?
Tips oss
Tips en venn
Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
Utgiverselskap: Aller Internett as
Lommelegen AS © 2010 - ditt helsesenter på Internett
Materialet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med
Lommelegen AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring forbudt.
 

Lommelegen.no har konsesjon fra Datatilsynet.

Opplysningene som gis på Lommelegen.no må ikke 
brukes i stedet for kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av lege

Teller