| Psoriasis Psoriasis: biologisk behandling |
De siste årene har det kommet flere nye såkalte biologiske legemidler på markedet til behandling av utbredt psoriasis. Disse legemidlene er nyvinninger innen hudfaget, og til stor hjelp for dem som er hardest rammet av sykdommen. Biologisk behandling av psoriasis gis ofte i sprøyteform. Foto: Tek Image/Science Photo Library
Biologiske legemidler er en samlebetegnelse på en gruppe legemidler som etterligner kroppens egne stoffer, og som hemmer bestemte trinn i sykdomsprosessen som fører til psoriasis og leddbetennelse. Ved psoriasis medvirker signalstoffer som er en del av immunforsvaret til utviklingen av sykdommen. Hemming av disse signalstoffene står sentralt i biologisk behandling. Mest brukt er legemidler som hemmer signalstoffet TNF-α. Slik hemming reduserer betennelse, celledeling i huden og sykdomsaktivitet. Nye legemidler som hemmer andre signalstoffer er under utvikling. Biologisk behandling er svært kostbart (over 120.000 kroner i året). Bruken av biologiske legemidler styres av nasjonale regningslinjer og myndighetenes pålegg (LIS-kriterier), som legene må følge. Førstevalg av legemiddel for bestemte sykdommer bestemmes av forskriftene fra LIS. Forskrivning skal godkjennes av fagmiljøet ved et offentlig eller ikke-kommersielt privat sykehus med minst to spesialister i dermatologi (spesialister på hudsykdommer). 1. TNF-α-hemmere De mest brukte biologiske legemidlene blokkerer molekylet TNF-α. Dette molekylet har en sentral rolle i sykdomsutviklingen, og vedlikeholder betennelsen i huden. Ved å blokkere TNF-α får man som regel rask effekt på sykdomsaktiviteten både i hud og ledd. Disse medikamentene er antistoffer som må tilføres kroppen via sprøyte eller intravenøs infusjon. I Norge finnes det tre TNF-α-hemmere tilgjengelig på markedet. Enbrel® (etanercept): Enbrel hemmer molekylet TNF-α, og reduserer betennelsesreaksjoner ved psoriasis og psoriasisleddgikt. Enbrel er godkjent til bruk hos barn over åtte år. Behandlingen settes hjemme av pasienten selv i sprøyteform i underhuden (subkutant), én eller to ganger i uken. Virkningen kan komme først etter åtte til tolv uker. Det er mulig å ta pauser under behandlingen, for eksempel om man skal reise bort på ferie, noe som gjør dette til et praktisk alternativ for mange. Behandling med Enbrel krever oppfølging av hudlege, og man må ta blodprøver regelmessig. I kliniske studier oppnår i underkant av 50 prosent av pasientene et svært godt resultat etter 16 uker (såkalt PASI 75). Remicade® (infliximab): Remicade er et antistoff som blokkerer TNF-α. Medikamentet er godkjent for behandling av psoriasis, visse typer leddgikt og tarmsykdommen Morbus Crohn. Behandlingen gis via en intravenøs infusjon. Etter en mer hyppig oppstartsfase gis behandlingen hver åttende uke. Virkningen ved psoriasis kommer relativt raskt; etter to til fire uker. I kliniske studier oppnår rundt 80 prosent av pasientene et svært godt resultat etter ti uker (såkalt PASI 75). Remicade gis ofte sammen med andre medisiner (Methotrexate®) for å forhindre tap av effekt over tid. Humira® (adalimumab): Humira er et humant antistoff mot TNF-α. Medikamentet er godkjent til behandling av psoriasis, visse typer leddgikt og tarmsykdommen Morbus Crohn. Behandlingen gis i sprøyteform og settes av pasienten selv i underhuden (subkutant). Behandlingen tas med toukersintervaller. I kliniske studier oppnår rundt 71 prosent et svært godt resultat etter 16 uker (såkalt PASI 75). 2. Andre biologiske legemidler Stelara er et nytt legemiddel som ble tilgjengelig på det norske markedet våren 2009. Det aktive stoffet i Stelara heter ustekinumab. Det er et såkalt monoklonalt antistoff som binder og blokkerer signalstoffene interleukin-12 og interleukin-23. Disse molekylene står sentralt i sykdomsprosessen ved psoriasis. Stelara settes som en sprøyte i underhuden hver tolvte uke. Stelara har vært vurdert i to store internasjonale studier (PHOENIX 1 og PHOENIX 2) med til sammen 1996 pasienter med moderat til alvorlig plakkpsoriasis. Pasientene ble fulgt i opptil 76 uker. To av tre som tok medikamentet oppnådde et svært godt resultat innen tolv uker (såkalt PASI 75). Studier pågår fortsatt for å avklare hvor effektivt Stelara er i behandlingen av psoriasisleddgikt. Hvem kan få forskrevet biologiske legemidler? Biologisk behandling kan vurderes for pasienter med aktiv sykdom som ikke har respondert tilfredsstillende på eller ikke tåler annen type behandling. Det er strenge krav til at man skal ha forsøkt annen tablettbehandling og lysbehandling før man blir vurdert for biologisk behandling. Det foreligger også krav om at sykdommen har en bestemt alvorlighetsgrad når det gjelder utbredelse og påvirkning av livskvalitet. I spesielle tilfeller kan man gjøre unntak fra retningslinjene hvis sykdommen affiserer ansikt, hender eller underliv. Må man ta noen prøver før og under biologisk behandling? Før oppstart av biologisk behandling må man være sikker på at man ikke har noen form for infeksjon i kroppen. Alle pasienter blir undersøkt med tanke på tuberkulose, og det blir tatt røntgenbilde av lungene. Det er også vanlig å ta en generell undersøkelse med blod- og urinprøve. Under behandlingen blir man fulgt opp med regelmessige blodprøver og kontroller hos spesialist. Er det noen farer ved biologisk behandling? De biologiske medikamentene har vært på markedet i rundt ti år. I denne perioden har helsemyndigheter og legemiddelprodusenter fulgt nøye med for å se etter potensielle bivirkninger. Over én million mennesker har på verdensbasis fått behandling med TNF-α-blokkere. Alle biologiske medikamenter er assosiert med en økt infeksjonsrisiko. Vanligst er mindre alvorlige øvre luftveisinfeksjoner, mens mer alvorlige infeksjoner er uvanlige. Det finnes rapporter om at tuberkulose og andre såkalte opportunistiske infeksjoner kan oppstå når immunforsvaret er senket. Alle pasienter som skal starte med biologisk behandling i dag må derfor gjennomgå undersøkelser for å utelukke infeksjon før oppstart og få grundig informasjon og oppfølging. Det finnes rapporter om sjeldne tilfeller av nervesykdommen multippel sklerose (MS) under behandling med TNF-α-hemmere. Pasienter med kjent MS skal derfor ikke ha biologisk behandling. Risiko for kreft har også vært mye omdiskutert, men det er så langt usikkert om behandling med TNF-α-hemmere gir økt risiko for kreftsykdom eller ikke. Man har spesielt vært oppmerksom på forekomst av lymfekreft. Referanser: |
Oppdatert:
11. September 2009 Tips noen om denne artikkelen Utskriftsvennlig format
|
|
|
| --------------------------------------------- |
| Spørsmål til legen: Still spørsmål til legen - garantert svar! |
