Kvinne som gjennomgår en PUVA-behandling. Foto: Bsip, Beranger/Science Photo Library
| Psoriasis Psoriasis: lys- og tablettbehandling |
|
Lys- og tablettbehandling er alternativer for personer med mer utbredt psoriasis.
Lysbehandling vurderes av hudlege for personer som ikke kommer i mål med lokalbehandling eller har utbredte forandringer i huden. Tablettbehandling er forbeholdt personer med alvorlig psoriasis og psoriasisleddgikt. 1. Lysbehandling De fleste pasienter med psoriasis blir bedre om sommeren. En viktig årsak til dette er den behandlende effekten av ultrafiolett bestråling. Dette kan man også nyttiggjøre seg av med såkalt lysbehandling. Medisinsk lysbehandling tilbys hos privatpraktiserende hudleger og hudavdelinger. Hovedtypene er UVA (langbølget ultrafiolett lys) og UVB (kortbølget ultrafiolett lys). UVB deles inn i to undergrupper, nemlig smalspektret (TL-01) og bredspektret (UVB). Hvis hele kroppen skal behandles står man inne i et lyskabinett. Behandling med lys krever at man er undersøkt og blir fulgt opp hos hudlege. UVB (bredspektret UVB): Lysbehandling med bredspektrede UVB-stråler (270-350 nm) har vært brukt i en årrekke som behandling av psoriasis og andre hudlidelser. Dette er kortbølget ultrafiolett lys som man også finner i vanlige solstråler. Behandlingen gis i spesielle UVB-lyskamre, som finnes på de fleste hudlegekontorer. Vanlige solarier inneholder lite UVB-stråler, og er ingen god erstatning. UVB-lys påvirker i hovedsak cellene i overhuden. Lysbehandling fungerer ved å hemme celledelingshastigheten og mengden av betennelsesdannende celler i huden. Resultatet er reduksjon i kløe og tilbakegang av utslett. Det er tilrådelig å være så flass-/skjellfri som mulig før oppstart, og det er derfor lurt å bruke salicylvaselin noen dager før oppstart, slik at lysstrålene trenger bedre inn i huden. Behandlingen gis tre til fem ganger i uken, og hver behandling tar kun noen få minutter. TL-01(smalspektret UVB): Smalspektret UVB (311-313 nm) har vært tilgjengelig siden slutten av 1990-tallet. Det inneholder en bestemt bølgelengde som i kliniske studier har vist seg å være spesielt effektiv mot psoriasis. Behandlingen fører til mindre betennelsesreaksjon i huden sammenliknet med bredspektret UVB, og er mer effektiv. Behandlingen gis to til tre ganger i uken, og hver behandling tar kun noen få minutter. PUVA: PUVA (Psoralen + UVA-lys) er en behandling som i dag kun vurderes for personer med utbredt psoriasis. Behandlingen består av at man tar psoralen-kapsler før man belyser huden med UVA-stråler (langbølgede stråler). Psoralen gjør at huden blir mer følsom for lys. Denne kombinasjonen reduserer celledelingen, og har en immundempende effekt i huden. Har man inntatt psoralen-kapsler vil man være lysømfintlig resten av dagen, slik at man må beskytte seg med solkrem, solhatt og solbriller i dagslys. Et alternativ til å ta psoralen-kapsler er å ta et spesialbad med psoralener før lyseksponering. Behandlingsreiser: Behandlingsreiser til utlandet er et tilbud til utvalgte pasienter med psoriasis i den delen av året hvor sykdomsaktiviteten vanligvis er størst, altså høst, vinter og vår. Klimabehandling har vanligvis en varighet på tre uker. Målet er å forbedre psoriasisutslettet gjennom solbehandling, gi kunnskap som gir bedre innsikt og mestring av sykdommen, og gi råd om kosthold og fysisk aktivitet. Søkere blir prioritert avhengig av hvor mye utslett de har, og kan vurderes etter egen legesøknad, samt egensøknad. Det finnes egne behandlingstilbud for voksne, ungdom og barn med psoriasis. Tilbudet organiseres av Rikshospitalet i Oslo. Har lysbehandling noen bivirkninger? Lysbehandling har generelt få bivirkninger. En liten andel vil bli lett solbrent hvis man går for raskt opp i styrke. En bør være spesielt oppmerksom på om man tar medisiner som kan gi økt lysømfintlighet. Som ved all ultrafiolett bestråling kan behandlingen øke faren for utvikling av hudkreft. 2. Grensestråler Grensestrålebehandling kalles også Bucky-behandling. Grensestråler er en form for røntgenstråler med lang bølgelengde som bare trenger inn i det ytterste hudlaget (0,5-1 mm). Behandlingen er spesielt effektiv mot velavgrensede områder som hodebunn og hender. Grensestråler gis som regel en gang i uken i totalt fire til seks uker. Behandlingen er smertefri, men kan gi litt varmefølelse og prikking i huden. Det finnes en liten økt risiko for hudkreft i grensestrålebehandlet hudområde. Denne risikoen er imidlertid svært liten, og nærmest ikke-eksisterende hvis man holder seg under totaldoser på 100 Gray mot et bestemt hudområde (tilsvarende omtrent 25 behandlinger). Grensestråler tilbys på de fleste hudavdelinger og hos enkelte privatpraktiserende hudleger. Både gravide og ammende kan få grensestråler. 3. Systemisk behandling (tablettbehandling) Hvis man ikke kommer i mål med kremer/salver og lysbehandling kan det være aktuelt å forsøke medisiner som tas opp i hele kroppen. Slik tablettbehandling styres av hudleger. Dette er legemidler med potensielle bivirkninger, og således vurderes dette individuelt. Methotrexate®: Methotrexate har vært brukt innen hudfaget i snart 40 år, og er ofte et førstevalg ved tablettbehandling. Det vurderes der man ikke har kommet i mål med lys- og lokalbehandling, eller der man har psoriasisleddgikt. Methotrexate hemmer celledelingen i huden og betennelsesceller. Effekten kommer gradvis over én til tre måneder, og man tar stilling til om behandlingen fungerer etter tre til seks måneder. Medisinen tas kun én dag i uken, og kombineres med tilskudd av folsyre. Behandlingen krever spesialistoppfølging av hudlege. Blodprøver må tas hyppig i starten, men etter hvert kun hver tredje måned. De fleste får ingen bivirkninger. Noen vil oppleve kvalme og løs avføring dagen etter tablettinntak, men dette avtar som regel med tiden. Mer alvorlige bivirkninger forekommer sjelden. Bakgrunnen for den hyppige blodprøvetakingen er sjeldne tilfeller av hemming av benmarg og påvirkning av lever. Methotrexate bør ikke kombineres med alkohol og visse andre typer legemidler. Man skal heller ikke bli gravid under og tre måneder etter avsluttet behandling (dette gjelder begge kjønn). Methotrexate kan også gis i sprøyteform (Metoject®). Neotigason® (acitretin): Neotigason er et medikament som har vært brukt i flere tiår i behandling av psoriasis. Det tilhører legemiddelgruppen retinoider, som er beslektet med A-vitamin. Virkestoffet hemmer forhorningen av huden og normaliserer modningen av hudcellene. Legemiddelet demper også betennelse i huden. Tablettene tas daglig, og dosen bestemmes av spesialist. Behandlingen krever oppfølging av hudlege. Blodprøver må tas regelmessig for å følge med fettverdier i blodet og påvirkning av leveren. De fleste bivirkninger er forbigående og ikke farlige. Vanlige bivirkninger er tørrhet i hud, lepper og øyne, samt solømfintlighet. Dette kan motvirkes ved bruk av vaselin, kunstig tårevæske og solbeskyttelse. Mer sjeldne bivirkninger er håravfall, muskelsmerter, forandringer i fettstoffskiftet og beinskjørhet. Neotigason er fosterskadelig og skal derfor ikke tas av kvinner i fertil alder som planlegger å bli gravide. Det kreves sikker prevensjon i en lang periode etter avsluttet behandling. Sandimmun® (ciklosporin): Sandimmun er et legemiddel som hemmer immunforsvaret og virker ved å hemme betennelsescellene som er medvirkende til at man får psoriasis. Medisinen brukes i mindre grad i dag, men kan vurderes i tilfeller der man ønsker rask effekt. Langtidsbruk kan påvirke nyrene, øke fettstoffene i blodet og øke blodtrykket. Behandlingen gis derfor vanligvis kun i tre til seks måneder. Blodprøver må tas regelmessig, og krever oppfølging av hudlege. Under sandimmunbehandling blir immunforsvaret noe nedsatt, noe som medfører en noe økt infeksjonsrisiko. De fleste bivirkninger er lette og doseavhengig. De vanligste bivirkningene er kvalme, redusert appetitt og muskelsmerter. Mer sjeldne bivirkninger er påvirkning av benmarg, hovent tannkjøtt og økt hårvekst. Sandimmun skal ikke tas sammen med grapefrukt, og man må sjekke interaksjonen før det kombineres med andre legemidler. Det anbefales å bruke solkrem om sommeren under behandlingen. Fumaderm® (fumarsyre): Fumaderm er mye brukt i europeiske land, og har vært brukt som behandling for psoriasis i over 30 år. Medisinen tas i tablettform, og man trapper vanligvis opp behandlingen gradvis til vedlikehold med to til fire tabletter daglig. De vanligste bivirkningene er mage-/tarmproblemer som kvalme og diaré, samt flushing (rødflammethet i ansiktet). Disse bivirkningene avtar med langtidsbruk, og alvorlige bivirkninger er sjeldne. Fumaderm skal ikke tas av gravide eller personer med lever- og nyresykdom Referanser: |
Oppdatert:
3. september 2009 Tips noen om denne artikkelen Utskriftsvennlig format
|
|
|
| --------------------------------------------- |
| Spørsmål til legen: Still spørsmål til legen - garantert svar! |
