Er HPV-vaksinen virkelig trygg? Illustrasjonsfoto: colourbox.com
| Vaksiner Omdiskutert HPV-vaksine |
|
Debatten rundt HPV-vaksinering har gått i flere år, men i det siste har den vært mer opphetet enn noen gang.
Av: Kristin Alsvik
HPV-vaksinen har vært tilgjengelig på markedet i over to år, men den har også vært dyr og dermed noe ikke alle foreldre har kunnet ta seg råd til å gi døtrene sine – hvis de i det hele tatt har vært klar over muligheten. Vaksinen anbefales av både norske, europeiske og amerikanske helsemyndigheter. En rekke land har allerede innført HPV-vaksinen i sine offentlige vaksinasjonsprogrammer, og i slutten av 2008 vedtok også Stortinget å inkludere HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet. Vaksinen skal gis til alle jenter i 7. klasse fra høsten av, og forskning tyder på at dette vil forhindre at mellom 30 og 50 av jentene som vaksineres hvert år utvikler livmorhalskreft. HPV-vaksinen er nøye testet – men ingen vet sikkert om den kan ha hittil ukjente langtidsbivirkninger. Skeptisk Bioteknologinemd Bioteknologinemda gikk i midten av mars ut og advarte mot å innføre HPV-vaksinen, og hevdet at man burde vente til både virkninger og bivirkninger av vaksinen er kartlagt. Bakgrunnen for det hele er en ny masteroppgave i bioteknologi som stiller en rekke kritiske spørsmål til innføringen av HPV-vaksinen, både når det gjelder effekt og sikkerhet. Dr.med. Torleiv Ole Rogne, som er professor ved Rikshospitalet og medlem i Bioteknologinemda, skrev i et debattinnlegg i Dagens Medisin i mars at motivering for å unngå seksuell risikoatferd blant unge jenter og økt innsats for å nå alle kvinner med underlivssjekk og kreftprøve i voksen alder bør være den beste strategien for å forebygge livmorhalskreft inntil man får mer kunnskap om vaksinen. Dødeligheten av livmorhalskreft er nemlig synkende, og det skyldes ifølge Rogne at 70 prosent av norske kvinner jevnlig går til underlivskontroll og tar kreftprøve. - Dersom alle kvinner hadde gjort dette, ville svært få dø av sykdommen, hevder Rogne i debattinnlegget. Det nye utspillet til Bioteknologinemda har naturlig nok skapt mye usikkerhet blant både foreldre og helsepersonell. Pest eller kolera? Journalist Anne Hafstad i Aftenposten skriver i en kommentar at det å bestemme om man skal innføre vaksinen nå er som å velge mellom pest og kolera. - Viser vaksinen seg å være så effektiv og risikofri som mange hevder, er alt såre vel også om 30 år. Dukker det opp bivirkninger eller andre komplikasjoner, braker kritikken løs. Viser vaksinen seg å svare til forventningene, og myndighetene ventet på sikre svar, kan konsekvensene bli at et ukjent antall kvinner dør unødig av livmorhalskreft. Den kritikken som da vil komme, må forventes å bli langt skarpere. Hafstad hevder videre at det i så fall ikke ville være første gang at en avventende holdning i helsebyråkratiet fører til unødvendig dødsfall blant kvinner, og refererer til det faktum at Norge ventet så lenge med masseundersøkelser av kvinner mot livmorhalskreft at reduksjonen i antall dødsfall kom 20 år senere her enn i andre land. - En lignende tabbe ønsker myndighetene neppe å begå en gang til, skriver Hafstad i kommentaren. - Vaksinen er sikker og effektiv Og regjeringen har altså ikke rokket ved sin beslutning etter Bioteknologinemdas utspill – det blir vaksine fra høsten av. I Stortingets spørretime 25. mars hevdet helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen at Bioteknologinemda ikke bringer inn noe nytt i debatten. - Alle de forhold som Bioteknologinemda er opptatt av er forhold som er diskutert og avveid når man har vurdert spørsmålet om å innføre vaksinen. Hanssen forsvarer dermed innføringen av HPV-vaksinen med at den har vært gjennom en svært grundig prosess, og at vaksinen er vurdert til å være både sikker og effektiv. Ifølge Hanssen vil man ikke oppnå noe ved å utsette innføringen i ett år. - En utsettelse må være på 10-20 år for å få svar på om vaksinen beskytter mot kreft og ikke bare mot forstadiene, og for å finne ut om det er uventede langtidsbivirkninger. Hvis vi skal vente så lenge og det viser seg at vaksinen har vært effektiv, vil medaljens bakside være at en slik beslutning kan koste mellom 500 og 1000 kvinner livet. Hanssen opplyser også om at Folkehelseinstituttet er i gang med å planlegge et system for overvåking av vaksinens effekt, i tillegg til at både barn og foreldre skal få grundig og god informasjon når de skal ta valget om de vil benytte seg av tilbudet om HPV-vaksine. - Norske helsemyndigheter har ikke for vane å fordreie virkeligheten når vi informerer om effekter av medisiner. Det har vi gode og skikkelige rutiner på, og vi skal informere om denne vaksinen – som vi gjør om alle andre vaksiner – på en edruelig og skikkelig måte, fastslår Hanssen. - Ulogisk og urettferdig Gynkreftforeningen har imidlertid uttrykt misnøye over at det bare er 12-åringene som får vaksinen, og de krever at 13-15-åringene får tilbud om en såkalt opphentingsvaksine. Norge er det eneste landet i Europa som foreløpig ikke tilbyr en slik opphentingsvaksine. Erna Hogrenning, leder av Gynkreftforeningen, sier i en pressemelding at innføringen av HPV-vaksinen er et stort løft for norsk kvinnehelse, men hun mener også at det er viktig at alle jenter får lik mulighet til å forebygge livmorhalskreft. - Det er ulogisk og urettferdig at fødselsår skal bestemme hvem som skal få og ikke få vaksine, mener Hogrenning. 13-, 14- og 15-åringene vil nemlig ha like god effekt av vaksinen som 12-åringene. - Muligheten for å gi disse jentene vaksine er nå, og den kommer ikke tilbake, sier Hogrenning. Bakgrunn Vil du vite mer? Se Folkehelseinstituttets spørsmål og svar om HPV-vaksinen. HPV forårsaker rundt 70 prosent av livmorhalskrefttilfellene. Rundt én prosent av kvinner som pådrar seg en HPV-infeksjon får livmorhalskreft. I Norge er livmorhalskreft den vanligste formen for kreft hos kvinner under 35 år. Hvert år får rundt 300 kvinner livmorhalskreft, hvorav 80 dør. I tillegg blir rundt 3.000 kvinner operert for forstadiene til kreftformen hvert år. Mange av disse får problemer i senere svangerskap. HPV-vaksinen beskytter mot utvikling av forstadiene til kreft. Det finnes 20 ulike varianter av HPV, men ingen av vaksinene beskytter mot alle variantene. Bioteknologinemda er et frittstående, rådgivende organ oppnevnt av regjeringen som fungerer som en høringsinstans for norske myndigheter i forbindelse med saker som dreier seg om moderne bioteknologi. Nemda skal bidra med informasjon til publikum og forvaltning, og fremme debatt om etiske og samfunnsmessige konsekvenser ved bruk av bioteknologi. Kilder: |
Oppdatert:
6. juli 2009 Tips noen om denne artikkelen Utskriftsvennlig format
|
|
|
| --------------------------------------------- |
| Spørsmål til legen: Still spørsmål til legen - garantert svar! |
