En stor mage er ikke alltid det eneste graviditen fører med seg. Illustrasjonsfoto: colourbox.com
| Hud Hudforandringer i svangerskap 1 |
|
Når man er gravid, er det ikke bare selve kroppen som forandrer seg - det kan også huden gjøre.
Av: Ellen Heilmann Modalsli og Kjetil Kristoffer Guldbakke
I svangerskapet inntreffer en rekke forandringer som påvirker kvinnens immunforsvar, hormonsystem, forbrenning og blodkar. Disse forandringene kan også påvirke huden. Hudforandringene er som regel uttrykk for en helt normal (fysiologisk) prosess, men kan også være tegn på bakenforliggende sykdom som trenger behandling. Generelt bør gravide ha lav terskel for å oppsøke lege for avklaring av hudforandringer som oppstår i svangerskapet. Inndelingen av hudforandringer og utslett hos gravide er imidlertid omdiskutert, og noen hudleger mener at det er graden av hudforandringer som avgjør hvorvidt de kan betegnes ”naturlige” eller ”sykelige”. Andre mener at hudforandringene kan klassifiseres på mer generelt grunnlag. Denne artikkelen tar utgangspunkt i følgende tre kategorier: 1. Normale (fysiologiske) hudforandringer i svangerskap 2. Hudsykdommer som forverres av svangerskap 3. Spesielle hudsykdommer relatert til svangerskap De to første kategoriene omtales i denne artikkelen. Normale (fysiologiske) hudforandringer i svangerskap: Pigmentforandringer Økt pigmentering i huden sees hos opptil 90 prosent av gravide kvinner. Det vanligste er en lett og jevn økning av brunfargen i huden i de områdene som allerede er mørkt pigmenterte (området rundt brystvortene, omkring kjønnsorganene og i armhulene). Hos enkelte mørkner den bleke, vertikale midtstripen (linea alba) på magen. Dette sees som en mørk/brun, vertikal stripe nederst på magen, og kalles da linea nigra. Andre opplever at fregner, føflekker og arr blir mørkere pigmentert. Melasma (chloasma) er også svært vanlig. Det er en hudforandring i ansiktet med ujevn, Hår- og negleforandringer Varierende grad av økt behåring sees hos de fleste gravide, særlig i ansiktet. Ved uttalt økt hårvekst i svangerskapet bør lege kontaktes og bakenforliggende sykdom utelukkes. Mange opplever økt hårtap etter fødselen (telogen effluvium). Denne perioden varer vanligvis én til fem måneder, men kan vedvare i opptil 15 måneder etter fødsel. Det er heller ikke uvanlig at hårtap forekommer under svangerskapet. Det skyldes hormonelle endringer, og som regel vil håret komme gradvis tilbake igjen etter fødselen. Mange gravide kvinner kan oppleve økt negleskjørhet, dannelse av tverrgående furer, fortykning av huden under neglene og at negler lettere løsner. De fleste av disse endringene går tilbake etter fødselen. Årsaken er ikke fullstendig klarlagt. Endret svette- og talgkjertelfunksjon Mange gravide opplever økt svetting. Denne endringen settes i sammenheng med økningen i stoffskiftet under svangerskapet. Effekten på kviser er uforutsigbar. Noen rapporterer om mindre kviser i svangerskapet, mens for andre kan tilstanden forverres. Endring av bindevev Opptil 90 prosent av alle gravide kvinner utvikler strekkmerker (striae gravidarum). Som oftest oppstår strekkmerkene i sjette eller sjuende måned. Strekkmerker er mer uvanlige hos asiatiske og afroamerikanske kvinner. Strekkmerkene oppstår som følge av hormonelle faktorer og strekk i huden. Etter fødsel blekner ofte strekkmerkene og blir mindre synlige, men de blir aldri helt borte. Endring i blodårene i huden Normale forandringer i produksjonen av hormonet østrogen i svangerskapet kan forårsake ulike endringer i de små blodårene i huden. På fagspråket kalles dette vaskulære endringer. Blodårene kan utvide seg, øke i antall og klumpe seg sammen. De fleste av disse vaskulære endringene går tilbake etter fødselen. Eksempler på blodåreendringer i svangerskapet kan være spider nevi rundt øyne (blodkar i huden som ser ut som en liten stjerne), røde håndflater, åreknuter, hevelse, ansiktsrødming, elveblestlignende hudreaksjoner, varme- og kuldefornemmelser og blåmarmorert hud når man utsettes for kulde. Endringer i tannkjøtt Tannkjøttendringer sees i varierende grad hos de fleste gravide, og inntreffer som regel i siste tredel av svangerskapet. Forandringene kan for eksempel bestå av lettblødende, rødt tannkjøtt og tannkjøttbetennelse. Sjeldnere kan det oppstå godartede, men permanente blåfiolette kuler i tannkjøttet som kalles granuloma gravidarum. Disse kan fjernes kirurgisk. 2. Hudsykdommer som forverres av svangerskap Gravide er generelt utsatt for forverring av bakenforliggende hudlidelser i løpet av svangerskapet. Sjeldnere ser man bedring av tidligere erkjente hudlidelser under graviditet. Atopisk eksem Eksem er en hudlidelse som oftest forverres under svangerskap, men bedring er rapportert hos opptil 24 prosent i en forskingsrapport fra 1991. Tilstanden kan også debutere under svangerskap hos kvinner med atopisk predisposisjon. Psoriasis Generelt blir de fleste psoriatikere bedre i huden under graviditeten. Dette kan skyldes høyt nivå av et stoff som heter IL-10. Dette er et signalstoff som produseres i kroppen og som normalt har dempende effekt på sykdomsforløpet ved psoriasis. Infeksjoner Økt nivå av sirkulerende østrogen i blodet ansees for å legge en svak demper på immunforsvaret. Dette medfører at gravide er mer utsatt for å få infeksjoner som vaginale soppinfeksjoner. Denne mekanismen kan også være årsaken til at kvinner kan oppleve forverring av kjønnsvorter under graviditeten. Bindevevssykdommer Kronisk lupus i huden forverres som regel ikke i svangerskapet, men det er beskrevet tilfeller av betydelig oppbluss av systemisk lupus (SLE) i svangerskap. I medisinsk litteratur er det angitt at sykdommens stabilitet før kvinnen blir gravid kan være avgjørende for utfallet under svangerskapet. Forløpet av systemisk sklerose (sklerodermi) er ofte uendret under graviditet, mens dermatomyositt oftere kan medføre alvorlig forverring med potensielle livstruende konsekvenser for mor/foster. Sarkoidose er også en bindevevssykdom som ofte bedres under graviditet. Hudutvekster Godartede svulster i huden, føflekker og arr kan også endre utseende under svangerskap, noe som skyldes hormonelle påvirkninger. Den italienske legen dr. Rubegni studerte føflekker gjennom graviditeten hos 35 kvinner, og fant en klar tendens til at føflekkene ble mørkere fra starten til slutten av graviditeten. Det tok tolv måneder fra fødselen til fargen hadde normalisert seg slik den var før kvinnen ble gravid. Det er ikke imidlertid ikke funnet noen økt forekomst av hudkreft som følge av graviditet. Det finnes tvert imot funn som tyder på at graviditet kan spille en beskyttende rolle i utviklingen av føflekkreft. Kilder: |
Oppdatert:
3. februar 2009 Tips noen om denne artikkelen Utskriftsvennlig format
|
|
|
| --------------------------------------------- |
| Spørsmål til legen: Still spørsmål til legen - garantert svar! |
