header
 
 Still spørsmål
 Les svar
 Svar etter tema
 Sjekk status på ditt spørsmål
 Debattforum
 Test deg selv
 Pasientorg.
 Lommelegen på mobilen
 SØK
 ADHD
 Allergi
 Alzheimer
 Apotek
 Astma
 Barn
 Blodtrykk
 Diabetes type 2
 Eksem
 Ernæring
 Forkjølelse
 For menn
 Førstehjelp
 Gravid
 Hiv/aids
 Hodepine
 Idrett / Trening
 Impotens
 Inkontinens
 Kolesterol
 Kreft
 Kvinnehelse
 Migrene
 Muskel/skjelett
 Overvekt
 Prevensjon
 Psykisk helse
 Reisemedisin
 Rettigheter
 Røykeslutt
 Samliv
 Sex
 Skader
 Smerter
 Sommersenter
 Spiseproblem
 Stress
 Sykdommer
 Symptomer
 Søvnsenter
 Undersøkelser
 Vaksiner
   
aldara - egenbehandling av solskadet hud
For mye sol kan føre til solskadet hud. Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Hud
Aldara - egenbehandling av solskadet hud
Aldara er en krem som stimulerer immunforsvaret i huden til å kvitte seg med solskadede celler som har blitt til en aktinisk keratose.

Av: Ole Martin Rørdam, overlege ved hudavdelingen St. Olav Hospital

teaser

Hva er aktiniske/solare keratoser?
Aktinisk keratose er en hudskade som skyldes påvirkning fra solen. Det er en svært vanlig tilstand som rammer 11-26 prosent av befolkningen i den nordlige hemisfære. Forekomsten øker med alderen, og er hyppigere hos menn. En typisk pasient har lys hud og har oppholdt seg mye i solen gjennom livet.

Tilstanden skyldes soleksponering gjennom flere år, og forekomsten er stadig stigende. Dette kan skyldes at vi har blitt mer bevisste på å oppsøke lege om det oppstår hudforandringer, men det kan også skyldes den økte soldyrkingen i befolkningen. Ubehandlet vil rundt ti prosent av aktiniske keratoser utvikle seg til hudkreft (plateepitelcarcinom) i løpet av ti år, og derfor anses aktiniske keratoser som et forstadium til hudkreft.

Hvordan ser aktiniske keratoser ut?
Aktiniske keratoser opptrer vanligvis på soleksponert hud hos eldre mennesker; først og fremst på hodet, i ansiktet, på armer og på hender. De ser ut som små, røde og skjellende flekker i huden. De varierer i størrelse fra én millimeter til flere centimeter. Overflaten på flekkene er vanligvis ru som sandpapir, og de kan være lettere å kjenne enn å se. Antall aktiniske keratoser varierer fra person til person, og strekker seg fra én til flere hundre. De gir vanligvis ingen symptomer, men de kan noen ganger være ømme eller klø.

Hvilke behandlingsalternativer finnes for aktiniske keratoser?
Det finnes flere ulike behandlinger for aktiniske keratoser. En lege må i hvert enkelt tilfelle vurdere hva som er det beste alternativet. Enkeltstående lesjoner behandles som regel med frysing, laser eller kirurgi, noe som ofte etterlater seg pigmentforandringer eller arr.

Mange pasienter har flere aktiniske keratoser på en gang. I denne situasjonen er behandlingsalternativene over mindre aktuelle. I en slik situasjon behandles man enten med ulike typer kremer (Aldara, Efudix, Aberela eller Solaraze) eller fotodynamisk behandling (lysbehandling). De førstnevnte behandlingsformene gir som regel et svært bra kosmetisk resultat.

Hva er Aldara?
Aldara er en av de nyeste og mest effektive kremene i behandlingen av aktiniske keratoser. Virkestoffet i Aldara heter imiquimod, og har vært tilgjengelig siden 1999. Imiquimod aktiverer immunforsvaret lokalt i huden der kremen påføres, og immunforsvaret vil dermed angripe solskadet hud, virus og kreftceller.

Aldara fungerer ved å forsterke responsen fra vårt eget immunsystem, ved å øke produksjonen av kroppens egne forsvarsstoffer. Frisk hud angripes ikke. Det er vanlig med lokale reaksjoner som rødhet, skorpedannelse, kløe og noe irritasjon under behandlingen, men disse reaksjonene er bare et tegn på at legemidlet virker slik det skal.

Hvor effektiv er Aldara mot aktiniske keratoser?
Flere store studier har vist at Aldara er en svært effektiv behandling av aktiniske keratoser. I en stor studie som nylig ble publisert ble 69 prosent av pasientene (571 av 829) kvitt alle hudforandringene, og hele 80 prosent av pasientene fikk mer enn 75 prosent reduksjon av sine aktiniske keratoser. De resterende oppnådde også en reduksjon i antall aktiniske keratoser.

aldara - egenbehandling av solskadet hud
FØR: En pasient før behandling med Aldara. Foto: Pixmed Medical Communication

aldara - egenbehandling av solskadet hud
ETTER: Pasienten etter behandlingen. Foto: Pixmed Medical Communication (Foto: Pixmed Medical Communication)

De med kraftige lokale hudreaksjoner får som regel det beste resultatet. Det er vist at Aldara har bedre effekt over tid enn både frysebehandling og Efudix. Dette skyldes antagelig Aldaras virkningsmekanisme, som er å stimulere kroppens eget immunforsvar til å reparere skaden. Aldara gir generelt et svært godt kosmetiske resultatet.

Hvor lenge skal man bruke Aldara?
Kremen skal brukes tre ganger i uken i fire uker, og smøres på før leggetid. Neste morgen, etter rundt åtte-ti timer, vaskes hudområdet med mild såpe og vann. Etter fire ukers behandling tar man en pause på fire uker. En lege vil deretter vurdere om alle aktiniske keratoser er borte. Hvis man har gjenværende hudforandringer kan man gjenomgå en ny behandlingsrunde på fire uker.

Hvordan bruker man Aldara?
Legemiddelet leveres i doseposer, og det er tolv doseposer i hver eske. Kremen påføres om kvelden etter at huden er vasket. Den skal gnis tynt inn i behandlingsområdet, slik at kremen blir borte. Kremen vaskes deretter av neste morgen med mild såpe og vann. Samme pose kan brukes flere ganger i maks en uke så lenge man sørger for at posen er tett etter bruk. Hendene skal vaskes nøye før og etter påføring av krem.

Har behandlingen noen bivirkninger?
Den vanligste bivirkningen av Aldara er en betennelsesreaksjon i hudområdet som man påfører kremen i. Lokale hudreaksjoner er vanlige, men disse avtar generelt i intensitet under behandlingen og forsvinner etter at behandlingen er over. Hvor kraftig hudreaksjonen blir vil variere fra person til person.

Kløe er den vanligste bivirkningen, og rammer mellom 23 og 62 prosent. Ytterligere én til ti prosent vil kunne oppleve en brennende følelse, irritasjon, rødhet og skorpedannelse. En liten prosentandel vil oppleve influensaliknende symptomer. Behandlingen tolereres generelt godt så lenge man har fått god informasjon på forhånd. Hvis hudreaksjonene blir for plagsomme, kan en lege vurdere å ta en pause i behandlingen.

Hvilke andre tilstander kan behandles med Aldara?
Aldara er også godkjent som lokalbehandling for kjønnsvorter hos voksne og mindre, overflatisk basalcellekreft (BCC) i huden.

Kilder:
  • Stockfleth E, Sterry W, Carey-Yard M et al. Multicentre, open-label study using imiquimod 5% cream in one or two 4 week courses of treatment for multiple actinic keratosis on the head. Br J Dermatol. 2007 Dec;157 Suppl 2:41-6.
  • Dodson JM, DeSpain J, Hewett JE et al. Malignant potential of actinic keratoses and the controversy over treatment. A patient oriented perspective. Arch Dermatol 1991; 127: 1029-31
  • Alomar A, Bichel J, McRae S. Vehicle-controlled, randomized, double-blind study to assess safety and efficacy of imiquimod 5% cream applied once daily 3 days per week in one or two courses of treatment of actinic keratoses on the head. Br J Dermatol 2007; 157 (1): 133-141
  • Jorizzo J, Dinehart S, Matheson R, et al. Vehicle-controlled, randomized double-blind, randomized study of imiquimod 5% cream applied 3 days per week in one or two courses of treatment for actinic keratoses on the head. J Am Acad Dermatol 2007; 57 (2): 265-8
  • Korman N, Moy R, Ling M, et al. Dosing with 5% imiquimod cream 3 times per week for the treatment of actinic keratosis: results of two phase 3, randomized, double-blind, parallell-group, vehicle-controlled trials. Arch Dermatol 2005 Apr; 141 (4): 467-73
  • Lebwohl M, Dinehart S, Whiting D, et al. Imiquimod 5% cream for the treatment of actinic keratosis: results from two phase III, randomized, double-blind, parallel group, vehicle-controlled trials. J Am Acad Dermatol 2004 May; 50(5): 714-21
  • Szeimies R-M, Gerritsen M-J, Gupta G, et al. Imiquimod 5% cream for the treatment of actinic keratosis: results from a phase III, randomized, double-blind, vehicle-controlled, clinical trial with histology. J Am Acad Dermatol 2004 Oct; 51(4): 547-55
  • Wagstaff AJ, Perry CM. Topical imiquimod: a review of its use in the management of anogenital warts, actinic keratoses, basal cell carcinoma and other skin lesions. Drugs. 2007;67(15): 2187-210
  • Hadley G, Derry S, Moore RA. Imiquimod for actinic keratosis. Systemic review and meta-analysis. J Invest Dermatol. 2006 Jun;126(6):1251-5.
  • Krawtchenko N, Roewert-Huber J, Ulrich M et al. A randomised study of topical 5% imiquimod vs topical 5-fluorouracil vs. cryosurgery in immunocompetent patients with actinic keratoses: a comparison of clinical and histological outcomes including 1-year follow-up. Br J Dermatol. 2007 Dec;157 Suppl 2:34-40.

  • Les mer om: kjønnsvorter, lege, virus, hud, hudkreft, kløe


    Oppdatert: 16. October 2008

    ---------------------------------------------
    Spørsmål til legen:
    Still spørsmål til legen - garantert svar!
     


       
     
    Emner fra A til Å
     


    Flere svar »


    Gå til forumet »

     


    Still spørsmål til Lommelegens ekspertpanel:
    Om oss
    Kontakt oss
    Vilkår for tjenesten
    Feilmelding
    Reklame og sponsing på Lommelegen
    Ønsker du å annonsere?
    Tips oss
    Tips en venn
    Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
    Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
    Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
    Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
    Utgiverselskap: Aller Internett as
    Lommelegen AS © 2012 - ditt helsesenter på Internett
    Materialet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med
    Lommelegen AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring forbudt.
     

    Lommelegen.no har konsesjon fra Datatilsynet.

    Opplysningene som gis på Lommelegen.no må ikke 
    brukes i stedet for kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av lege