Klarer du å skille de røde fra de grønne ballongene? Illustrasjonsfoto: colourbox.com
| Øye Er du fargeblind? |
|
Hva betyr det egentlig å være fargeblind? Og hva bestemmer hvem som er fargeblind og hvem som ikke er det? Det er ikke så vanskelig å forstå som man kanskje skulle tro.
Av: Johannes Rolin, medisinstudent
Å være fargeblind dreier seg om å oppfatte farger annerledes enn det som er vanlig. Kun noen svært få er helt fargeblinde, slik at de kun kan oppfatte verden som hvit, grå og svart. Fargeblindhet er nemlig mer enn rød/grønn- eller svart/hvit-fargeblindhet. Generelt kan man si at tilstanden som oftest er medfødt, men både alminnelig aldring av øyet og sykdom kan føre til fargeblindhet. Enkel anatomi I øyet har vi to typer celler som vi oppfatter lyset med; staver og tapper. Stavene oppfatter lysets styrke, og virker både ved sterkt og svakt lys, mens ulike tapper oppfatter ulike farger, forutsatt ganske godt lys. Det er når én eller flere av de tre typene tapper ikke lenger fungerer skikkelig at man opplever å bli fargeblind. Alle fargene vi oppfatter består nemlig av en spesiell kombinasjon av signaler fra tapper som registrerer rødt, grønt og blått lys. Dersom en av disse tre faller ut, får vi naturligvis vanskeligheter med å skille noen farger. Å miste funksjonen i alle de tre typene kan sammenlignes med å se verden slik vi ser den om kvelden, når alt blir grått og svart fordi lyset er for svakt til at tappene greier å oppfatte farger. En av tolv gutter Åtte prosent av alle menn, men kun en halv til én prosent av alle kvinner, er fargeblinde. Årsaken til at så mange flere menn blir rammet, er at genene for fargesyn sitter på X-kromosomet. Kvinner har to X-kromosom, mens menn kun har ett. Derfor kan kvinner som har et skadet X-kromosom kompensere med at de har friske gener på det andre, mens menn, som har ett X- og ett Y-kromosom, ikke har den muligheten. Dette betyr også at en mor med normalt fargesyn kan få en sønn med en forstyrrelse i fargesynet. Pass opp! I noen få yrker kan et svekket fargesyn få alvorlige konsekvenser – og det finnes både medisiner og sykdommer som kan spille inn på fargesynet. Dette dreier seg spesielt om yrker der man er avhengig av varsellamper. Lokførere, skipskapteiner og piloter er for eksempel helt avhengige av et plettfritt fargesyn. Det er fordi lanterner, lysdioder i kontrollpaneler og kart har mange farger og nyanser som lett kan bli borte ved dårlig fargesyn. Generelt vil heller ikke disse situasjonene gi problemer i godt dagslys, men i situasjoner med skygge, halvmørke og lampelys kan farlige situasjoner oppstå. Medisiner mot høyt blodtrykk og revmatiske plager, hjertemedisiner og medisiner som er brukes ved psykiske problemer kan ha en effekt på fargesynet. Spesielle øyesykdommer som makuladegenerasjon, grå og grønn stær, samt sykdommer som diabetes, alzheimer, parkinsons, blodkreft og sigdcelleanemi kan også påvirke fargesynet. I tillegg kan sterke kjemikalier, som kvikksølv, karbonsulfid, styren og stoffer brukt i kunstgjødsel, være farlige for fargesynet. Undersøkelse og behandling Allerede i 1917 utviklet den japanske øyelegen Shinobu Ishihara bildene som i dag er i bruk for å påvise fargeblindhet. Mange har ikke selv merket at de er fargeblinde før de får se disse bildene, som viser tall tegnet ved hjelp av mange små felter i ulike farger. En rekke slike bilder, med ulike kombinasjoner av farger på tallene og på bakgrunnen i bildene, kan avsløre ulike forstyrrelser i fargesynet. Dersom en underliggende sykdom gir forstyrret fargesyn, kan behandling av den andre sykdommen bedre synsproblemene. Men dersom det er generell aldring eller en arvelig skade som er problemet, kan det ikke korrigeres. Det er imidlertid viktig å være klar over at fargeblindhet gir ikke økt risiko for å få noen andre sykdommer. Kilder: |
|
Oppdatert:
22. October 2008 |
| --------------------------------------------- |
| Spørsmål til legen: Still spørsmål til legen - garantert svar! |
