header
 
 Still spørsmål
 Les svar
 Svar etter tema
 Sjekk status på ditt spørsmål
 Debattforum
 Test deg selv
 Pasientorg.
 Lommelegen på mobilen
 SØK
 ADHD
 Allergi
 Alzheimer
 Apotek
 Astma
 Barn
 Blodtrykk
 Diabetes type 2
 Eksem
 Ernæring
 Forkjølelse
 For menn
 Førstehjelp
 Gravid
 Hiv/aids
 Hodepine
 Idrett / Trening
 Impotens
 Inkontinens
 Kolesterol
 Kreft
 Kvinnehelse
 Migrene
 Muskel/skjelett
 Overvekt
 Prevensjon
 Psykisk helse
 Reisemedisin
 Rettigheter
 Røykeslutt
 Samliv
 Sex
 Skader
 Smerter
 Sommersenter
 Spiseproblem
 Stress
 Sykdommer
 Symptomer
 Søvnsenter
 Undersøkelser
 Vaksiner
   
Så mange som 5-10 prosent av befolkningen er plaget av rosacea. Illustrasjon: colourbox.com

Hud
Rosacea - en folkesykdom
Selv om Rosacea er en vanlig sykdom, finnes det fortsatt mye vi ikke vet om grunnene til at den oppstår.

Av: Ellen Heilmann Modalsli og Kjetil Kristoffer Guldbakke

teaser

Hva er rosacea?
Rosacea er en av de vanligste hudsykdommene, og den rammer rundt 5-10 prosent av befolkningen. Tilstanden kjennetegnes av rødhet i ansiktet, synlige blodkar, rødming og et kviselignende utslett, og rammer både talgkjertlene og blodårene i ansiktet.

Hva skyldes rosacea?
Vi vet fortsatt ikke hva som er årsaken til rosacea, men sykdommen kan være arvelig. Så mange som 40 prosent av de som har rosacea har en slektning med samme tilstand. Økt blodsirkulasjon og overfølsomme blodkar medivkrer til utslettet.

Man trodde tidligere at sykdommen skyldes en midd i huden som heter Demodex folliculorum, men nyere forskning har vist at denne mikroben ikke er hovedårsaken til sykdommen – selv om noen fortsatt mener den er en forverrende faktor. Det nyeste innen forskningen om rosacea er påvisning av økte nivåer av cathelicidin og serinprotease (antimikrobielle peptider). Høye nivåer av disse stoffene fører til betennelse og nydannelse av blodkar.

Hvem får rosacea?
Sykdommen forekommer hos begge kjønn, men er vanligst blant kvinner i alderen 30-50 år. Forekomsten er større blant mennesker med lys hudtype, og sykdommen er sjelden hos mørkhudede.

Hva er symptomene på rosacea?
De vanligste symptomene på rosacea er tilbakevendende rødflammet hud i ansiktet og et kviselignende utslett. Rødheten forverres ofte av sollys. Prikking, stikking og ubehagelig varmefølelse i huden er også typisk, og rødming er et vanlig problem. Har man hatt rosacea i flere år utvikler mange synlige blodkar ytterst i huden, såkalte teleangiektasier.

Hvilke andre symptomer kan man få?
Eldre menn med rosacea er særlig utsatt for å få forstørret nese, grunnet unormalt antall talgkjertelceller, såkalt rhinophyma. Øyeplager i form av øyelokksbetennelse (blefaritt), øyekatarr (konjunktivitt) og betennelse av øyets hornhinne (keratitt) kan også forekomme.

Finnes det ulike typer rosacea?
Rosacea kan se forskjellig ut fra person til person. Vi deler sykdommen inn i fire hovedgrupper avhengig av hvordan huden ser ut. Behandlingen som velges avhenger av hvilken type man har. De fire undergruppene kan graderes som mild, moderat eller alvorlig:

  • Type 1: Typiske plager er vedvarende rødhet og utvidede små blodkar ytterst i huden i de sentrale delene av ansiktet. Huden blir lett irritert og er veldig sensitiv.

  • Type 2: Typisk er vedvarende rødhet i de sentrale delene av ansiktet med synlige blodkar, røde nupper (papler) og eventuelt kviser (pustler).

  • Type 3: Typisk er uttalt hudfortykkelse med store porer. Denne varianten rammer vanligvis nese, kinn, panne, ører og øyelokk. Hudfortykkelsen kan komme alene, eller sammen med andre symptomer som rødhet, nupper, kviser og synlige blodkar.

  • Type 4: Typisk er øyeplager i form av rødhet og følelse av fremmedlegeme på øyet. Tilstanden kan ledsages av øyelokksbetennelse, øyekatarr og betennelse av øyets hornhinne (sjelden).

  • Finnes det noen forverrende faktorer?
    Rosacea forverres ofte av ytre faktorer. Dette vil variere fra person til person. Alkohol, sollys, varme drikker, psykisk stress, vind, temperaturendringer, menstruasjon, medikamenter og sterk krydret mat er vanlige utløsende faktorer.

    Bruk av kortisonkremer i ansiktet kan også gi et utslett som likner på rosacea som bivirkning. Forstørret nese (rhinophym) er ofte blitt assosiert med høyt alkoholforbruk. Dette er ikke tilfelle, og mange føler seg urettferdig sosialt stigmatisert.

    Hvordan er prognosen?
    Det finnes ingen kur som helbreder tilstanden, men ved effektiv behandling er prognosen god. Tilstanden kan opphøre spontant etter måneder eller år.

    Hvordan stilles diagnosen rosacea?
    Diagnosen stilles av lege ved å undersøke huden. Det finnes ingen bekreftende blodprøve. I noen tilfeller tar man en hudprøve (biopsi) for å utelukke andre årsaker.

    Hva annet kan rosacea være?
    Rosacea kan være vanskelig å skille fra kviser (akne). En viktig forskjell er aldersgruppen som rammes og at man ved rosacea ikke ser hudormer. Andre hudsykdommer som bør vurderes er perioral dermatitt, seborreisk eksem, soleksem, lupus og sarkoidose.

    Generelle råd for alle med rosacea:
  • Unngå bruk av kortisonkremer.
  • Bruk solkrem daglig som beskytter mot både UVA- og UVB-lys. Solkremer med fysiske filtere som titandioksid og sinkoksid tolereres best.
  • ”Rosacea-hud” blir lett irritert av kosmetikk. Unngå vannfast make-up og tunge foundationer.
  • Bruk såpefrie renseprodukter.
  • Bruk en fuktighetskrem som er tilpasset din egen hudtype minst en gang daglig, og før påføring av andre hudprodukter og make-up. Velg en fuktighetskrem som demper rødhet i huden (for eksempel Rosaliac fra La Roche-Posay), og som ikke er altfor fet.

  • Behandling av type 1-rosacea:
    Målet med behandlingen er å redusere rødheten i huden og forebygge utbrudd. Det er viktig å identifisere forverrende faktorer, og å prøve å unngå disse (se over). Alle bør bruke en solkrem på dagtid.

    Av behandling anbefales ofte betennelsesdempende kremer som Rozex (metronidazol). Aberela-krem (A-vitaminsyre) kan også være til nytte, men kan gi irritasjon. Den beste behandlingen for vedvarende rødhet i huden er laserbehandling (se under). Karlaser er svært effektivt for å redusere rødhet og synlige blodkar. Det kan også være til hjelp å bruke en fuktighetskrem som demper rødhet, eller en mild make-up.

    Behandling av type 2-rosacea:
    Målet med behandlingen er å redusere rødhet, kvisedannelse og nupper i huden. De fleste med type 2-rosacea er ikke plaget med sensitiv hud. Mest brukt er Rozex-gel (metronidazol) eller Finacea-gel (azelainsyre). I enkelte tilfeller kan 10 % svovel i Essex lotion forsøkes, men behandlingen er illeluktende og må spesialblandes på apoteket.

    For de med mer uttalte plager gis det ofte en tablettkur med tetracylin. Dette dreier seg om antibiotikatabletter, som man må ta over flere uker. Disse er som regel veldig effektive, men vedlikeholdsbehandling med kremer etter avsluttet behandling er nødvendig. Protopic (tacrolimus) er en ny krem som kan ha noe effekt, men dens plass i behandlingen er enda ikke fullt avklart. I helt spesielle tilfeller kan behandling med Roaccutan (isotretinoin) forsøkes.

    Behandling av type 3-rosacea:
    Målet med behandlingen er å redusere talgproduksjon i huden, samt dannelse av kviser og rødhet i huden. Aberela-krem (A-vitaminsyre) kan være til god hjelp. Overvekst av talgkjertler på nesen (rhinophyma) kan bli behandlet kirurgisk eller med CO2-laser. I noen tilfeller gis det behandling med Roaccutan-tabletter(isotretinoin).

    Behandling av type 4-rosacea:
    Behandles med øyedråper eller tetracyclin-tabletter. Disse pasientene bør henvises til øyelege.

    Kan rosacea behandles med laser/lys?
    Karlaser er den mest effektive behandlingen av synlige blodkar og rødhet i huden. Brukt riktig er laserbehandling svært trygt. Det finnes ulike typer laserbehandling på markedet. Fargelaser (PDL, Vbeam) er spesielt utviklet for å fjerne synlige blodkar og rødhet i huden. Behandlingen fungerer ved å sende ut et sterkt lys med høy energi inn i den øvre delen av huden. Energien blir tatt opp av de røde blodcellene, og dette fører til en varmeutvikling som ødelegger synlige blodårer.

    Rosacea krever som regel 2-4 behandlinger, og behandlingene kan tas med seks ukers mellomrom. Et annet alternativ er behandling med høyintenst pulserende lys (IPL). Denne typen lysbehandling skiller seg fra laserbehandling ved at det er mange bølgelengder (eller farger) i hver lyspuls, i motsetning til laserbehandling, som kun bruker en bølgelengde. Både fargelaserbehandling og IPL gir få bivirkninger, og man kan gå på arbeid rett etterpå.

    Hva ønsker rosacea-forskerne å få svar på i fremtiden?
    Det er fortsatt mange spørsmål angående sykdomsutviklingen i huden ved rosacea som ikke er endelig besvart. Forskere prøver å identifisere genetiske faktorer som er medvirkende. Hva som egentlig forårsaker utslettet er ikke fullt ut forstått.

    Flere viktige spørsmål gjenstår å få avklart:
  • Har sykdommen noe med hårrøttene å gjøre?
  • Hvilken rolle spiller tilstedeværelse av mikroorganismene i huden?
  • Hvilken rolle spiller fuktighetskrem i behandlingen?
  • Er det medvirkende hormonelle faktorer?
  • Hvilken rolle spiller sollyset?
  • Hvilken rolle spiller den økte blodgjennomstrømningen i lærhuden i sykdomsutviklingen?

  • Økt kunnskap vil bedre muligheten for ny behandling i fremtiden. Pasienter med rosacea i dag bør oppsøke lege (helst hudlege) for å forsikre seg om at de får den beste behandlingen.

    Kilder:
  • Powell FC, Rosacea, N Engl J Med. 2005 Feb 24; 352(8):793-803.
  • Pelle MT, Crawford GH, James WD, Rosacea: II. Therapy, J Am Acad Dermatol. 2004 Oct; 51(4):499-512; quiz 513-4.
  • Gupta AK, Chaudhry MM, Rosacea and its management: an overview, J Eur Acad Dermatol Venereol. 2005 May; 19(3):273-85.
  • Sterry W, Paus R, Burgdorf W, Dermatology, Georg Thieme Verlag Kg 2006
  • Fyrand O, Hudsykdommer diagnose, pleie og behandling, Gyldendal norsk forlag AS 2007
  • www.dermnetnz.org/procedures
  • http://www.dermnetnz.org/acne/rosacea.html

  • Les mer om: kviser, lupus, lege, nupper, talgkjertler, rødming


    Oppdatert: 15. september 2008

    Tips noen om denne artikkelen
    Utskriftsvennlig format
    ---------------------------------------------
    Spørsmål til legen:
    Still spørsmål til legen - garantert svar!
     


       
     
     


    Flere svar »


    Gå til forumet »

     
     

    5 siste fra Lommelegen:
    5 siste Spør Legen:
    5 siste fra DinSide Helse:


    Still spørsmål til Lommelegens ekspertpanel:
    Om oss
    Kontakt oss
    Vilkår for tjenesten
    Feilmelding
    Reklame og sponsing på Lommelegen
    Ønsker du å annonsere?
    Tips oss
    Tips en venn
    Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
    Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
    Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
    Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
    Utgiverselskap: Aller Internett as
    Lommelegen AS © 2010 - ditt helsesenter på Internett
    Materialet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med
    Lommelegen AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring forbudt.
     

    Lommelegen.no har konsesjon fra Datatilsynet.

    Opplysningene som gis på Lommelegen.no må ikke 
    brukes i stedet for kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av lege

    Teller