Alle har godt av å trene styrke. Illustrasjon: colourbox.com
| Idrett og trening Styrketrening |
|
Muskelstyrke defineres som en muskel eller en muskelgruppes evne til å trekke seg sammen, skape spenning og utvikle kraft. Styrketrening er all målrettet trening med som har til hensikt å øke eller opprettholde denne evnen, og den kan drives på ulike måter alt etter formålet.
Av: Stian Kvinen
En muskelcelle kalles for en muskelfiber, siden den minner om en lang fiber i utseende. Disse muskelfibrene består av proteiner med evne til å trekke seg sammen på kommando fra nervesystemet. En slik sammentrekning kalles for en kontraksjon. Muskelceller samles i bunter omgitt av bindevev som utgjør en muskel. Bindevev går over i sener og overfører kraft til knoklene, som dermed beveges. Hvordan muskelen er festet, hvilken retning fibrene er ordnet og egenskaper ved cellene påvirker bevegelsen og kraften som utvikles. Dermed kan det skapes stabilitet eller bevegelse i leddet. Flere utgaver av muskelceller Muskelceller finnes i flere utgaver med ulike egenskaper. Egenskapene omfatter evnen til å jobbe lenge (utholdende), til å skape kraft (styrke) og til å hurtig utvikle kraft (eksplosiv). Dette har gitt opphav til ulike navn på muskelfibrene som type I, type IIA og type IIX. Der type I beskriver utholdende muskler, har de to type II-utgavene større evne til å skape mye kraft hurtig. Man kan til en viss grad trene og forbedre muskelfibrenes egenskaper, men de grunnleggende egenskapene har du arvet fra foreldrene dine. Noen er med andre ord født med forutsetninger for god utholdenhet, mens andre har fått fordeler i forhold til å bli sterke eller få store muskler. Dette er av betydning for hvordan man bør legge opp treningen og hvilken effekt man kan forvente å få. Viljestyrte muskler Man har rundt 650 skjelettmuskler som regnes som viljestyrte. Det vil si at du selv kan bestemme om de skal trekke seg sammen. De fleste er festet til skjelettet, med enkelte unntak, som for eksempel ansiktsmusklene. Det er skjelettmusklene vi bruker når vi trener styrke, når vi beveger oss og som er av betydning for treningen vi bedriver. Trening av styrke er et integrert samspill mellom nerve- og muskelceller. En muskel prøver alltid å trekke seg sammen mot en motstand, vanligvis egen kroppsvekt eller ytre vekter. Størrelse på motstanden og kraften en muskel klarer å utvikle danner utgangspunkt for ulike begrep som konsentrisk, statisk og eksentrisk. Tre måter å trekke seg sammen på Dersom muskelen er sterkere enn motstanden og trekker seg sammen slik at leddet bøyes, kalles dette en konsentrisk kontraksjon (motor). Dersom belastningen er like stor som den kraften muskelcellene trekker med, vil man holde vekten i ro uten at leddet forkortes eller forlenges. Dette kalles statisk kontraksjon, og vi ser ingen bevegelse (i ro). I andre tilfeller er belastningen så stor at selv om musklene prøver å trekke seg sammen, dras muskelen utover og forlenges til tross for at den prøver å forkorte seg. Dette kalles eksentrisk kontraksjon, og man sier at muskelen jobber som en brems. Disse tre måtene å trekke seg sammen på kan man utnytte i treningen, der de vil gi ulike resultater. Dynamisk betegner at bevegelsen repeteres. I de fleste bevegelser finner vi en kombinasjon av eksentriske og konsentriske kontraksjoner. Musklene vil først strekkes i et hopp, et kast eller et løp før de forkortes. Dette kalles en plyometrisk kontraksjon, og brukes i mange treningsprogrammer. |
|
Oppdatert:
7. July 2008 |
| --------------------------------------------- |
| Spørsmål til legen: Still spørsmål til legen - garantert svar! |
