Er 33 år, alenemor til sønn på 6 år. God barndom, ikke opplevd noe tragisk. For 5 år siden tok min far sitt eget liv, og for 3 år siden min svoger. Jeg har klart og komme meg gjennom dette, og får ofte høre hvor glad og blid jeg er. Og det er jeg forsåvidt også. Poenget er at jeg bruker mye energi akkurat når jeg er sammen andre, og fint lite når jeg er alene. Alt er et ork. Jeg rydder og vasker, gjør ting med sønnen min, vi er sosiale, besøker folk, kino, sykler(ikke langt) og er med på endel da vi er veldig sosiale begge to. Poenget er at jeg er alltid helt utslitt etter og ha gjort noe. Jeg bruker liksom 2 dager på og manne meg opp for å gå på f.eks. Nav og har vel kanskje litt angst ang min situasjon.
Jeg er for tiden på yrkesrettet attføring pga nakken, har gått til og fra kiropraktor og fysio siden jeg var 18 år. Da jeg var 17 fikk jeg et stort utbrudd av psoriasis, så ut som norgeskartet på ryggen og flekker over hele kroppen, hadde tidligere hatt flekker, men ikke så kraftig, fikk da lysbehandling. Har nå i nesten et halvt år hadd mye psoriasis i hodebunn og på kropp som jeg ikke ble kvitt, men det forsvant nå endelig for noen uker siden. Poenget er at nå har jeg så vondt i fingrene og håndleddene. Er mye utmattet. Orker fint lite, er tiltaksløs i 3 dager og aktiv...dvs..shopper i en dag...og sliten i 3 igjen. Jeg liker og gå på byen, men da gjør jeg ikke så mye annet den helga. Sover resten. Så det ser jo ut som jeg har mye energi, men hjemme ligger jeg bare på soffan. Er stiv i kroppen. Har siste tiden begynt og nattspise. Ikke mye, kanskje et knekkebrød, noen nøtter...hva som helst. Går nærmest til kjøkkenet i søvne. Har mye mageproblemer. Har i siste 4-5 år plagdes med magen, har vært på undersøkese av tarmen. Tarmen ble skylt også røntgen. Ikke endoskopi, står på venting nå. Har hard avføring, har slitt med og gå på do, kan gå 2-5 dager imellom. Føler meg skitten innvendig. Prøvde to pakker Purssenid, men vil ikke bruke det. Tar noe Duphalac innimellom nå. Prøver og kutte ut brød, men det er ikke så lett. Tror jeg har ustabilt blodsukker, da jeg nærmest skjelver etter noe søtt om jeg har slumret på soffan i 15 min.
Sliter myyyye med nakken, avsluttet nylig en kontorjobb jeg prøvde meg i, jobbet bare en mnd. Fikk smerter og tok noen Voltaren og paracet. Tåler så lite. Tar nå litt aromaterapi og skal prøve healing. Jeg er siste år bare blitt tjukkere og tjukkere. Er nå 100 kg og 163 høy. Gikk opp 20 kg da jeg tok antidepressiva i 4 mnd, begynte med det 6 mnd etter min fars død. Sluttet pga vektøkningen. Har vært hos noen psykologer, men di synes jo jeg er så flott og blid og har så godt humør og synes alt jeg sier er så bra og fornuftig...ler...jaja...men vondt har jeg uansett og jeg er såå sliten.
Jeg har bjørk og or allergi, og stenfruktallergi. Kom da jeg var 20 år. Tar allergisprøyte hvert år.
Har kort på Sats og trener kanskje 1 dag pr mnd...hehe.
For noen uker siden fikk jeg smerter i brystet, trangt, og tok nyco og natron i vann. Var bare to,tre harde stikk, og gikk over. Ikke arm og hjerte, bare i brystet. Ble ikke redd, kom da jeg satt på verandaen m en venninne.
Kjenner at humøret mitt svinger noe veldig og at jeg har lett for å glefse. Hender ofte at jeg ikke gidder og ta tlf, men tar den om humøret er bra. Derfor tror jo alle at jeg har det topp. Jeg er en sånn velkledd, blond,blid og lubben jente med mange venner.
Tror egentlig ikke jeg sliter så veldig psykisk, men savner jo pappa noen ganger, men det er jo helt normalt.
Det slitsomme er at jeg føler meg presset til og ut i jobb gjennom attføringen nå, og det orker jeg simpelten ikke. Jeg elsker egentlig og jobbe, møte folk og gjøre min nytte.
Dette ble et langt og kjedelig brev, men det er vel sånn min situansjon er. Har prøvd og få med det meste. Hadde hjernehinnebetennelse da jeg var 5 mnd. Relevante sykdommer/medisiner: Psoriasis, Voltaren, Zoloft(kun i 4 mnd)

Kvinne, 33 år