De aller fleste personer med bipolar lidelse har tidvis depressive perioder. Illustrasjon: colourbox.com
| Personlighetsforstyrrelser Bipolar lidelse |
|
Bipolar lidelse er en diagnosegruppe som beskriver ekstreme svingninger i stemningsleiet.
Av: Anders Gaasland, spesialist i psykiatri
Bipolar lidelse manifesterer seg i flere utgaver, hvor ytterpunktene utgjøres av alvorlig depresjon og mani. Personer som kun har tilbakevendende depresjoner omfattes ikke av diagnosen bipolar lidelse. Det kan være nyttig å først se på ytterpunktene: Alvorlig depresjon Følelse av tristhet og nedtrykthet er noe alle mennesker kan oppleve gjennom livet – for eksempel som reaksjon på stress, skade eller tap. Depresjon som sykdom er noe annet enn dette, og kan gjenkjennes ved følgende symptomer: Ofte oppleves depresjonen som verst om morgenen. Søvnløshet kan arte seg som problemer med å sovne inn, våkne tidlig om morgenen eller våkne etter bare noen få timers søvn. Mange deprimerte personer sitter ofte stille og stirrer rett frem i time etter time, mens andre preges av stor nervøsitet og vandrer hvileløst rundt. Deprimerte som sliter med en følelse av å være verdiløs får ofte problemer med å gå på jobb, ta eksamener og tro at noen er glad i dem. Døds- og selvmordstanker kan være uttrykk for et ønske om å slippe unna smerten de kjenner på, tanker om at deres nærmeste vil få det bedre uten dem eller ideer om at de ikke fortjener å leve. Ved alvorlig depresjon kan man også utvikle vrangforestillinger som at verden vil gå under, at man har en dødelig sykdom eller at noen overvåker en for å straffe en. Noen kan også høre stemmer som har vonde og skremmende budskap. Enkelte som plages med tanker om skyld kan få vrangforestillinger om at de har gjort forferdelige ting tidligere i livet og at de dermed fortjener å lide eller å bli straffet. Manisk episode Å være manisk er på mange vis motsatsen til det å være deprimert. Personer med mani har et forhøyet stemningsleie, synes livet er fantastisk, føler at de endelig er blitt lykkelige, endelig er blitt dem selv og er preget av storhetstanker om egen verdi. En manisk episode kan ha følgende symptomer: Men også: Mennesker med mani er ofte entusiastiske og ved svært godt mot. De snakker ustanselig, og kan være vanskelige å følge fordi de tenker så raskt. Mange har ikke behov for mer enn 2-3 timers søvn per natt, og de føler seg ikke slitne. De kan sette i gang en rekke prosjekter, som ofte er urealistiske, og ikke klare å avslutte dem fordi det hele tiden kommer til nye prosjekter. Mange blir mer sosiale og utadvendte enn hva de er til vanlig. Høyt forbruk og uhensiktsmessige investeringer er vanlig. Det er også vanlig ved mani at man assosierer livlig og ikke klarer å avslutte setninger eller tankerekker. Det er vanlig å definere mani som psykose, selv om det ikke foreligger vrangforestillinger eller hallusinasjoner – men mange maniske personer får også tanker om at de er andre, mer betydningsfulle personer eller ser og hører ting som ikke er virkelige. I motsetning til deprimerte har maniske mennesker ikke lidelsestrykk, og de føler det meste som problemfritt. Bipolar lidelse, type 1 Mennesker som svinger mellom tilstandene nevnt over defineres som å ha en bipolar lidelse, kalt type 1. Svingningene mellom ytterpunktene kan komme uavhengig av hverandre, eller de kan avløse hverandre. Det er ikke uvanlig at en person med bipolar lidelse først er deprimert, for så å bli manisk, for igjen å bli deprimert. Andre har sykdomsperioder som starter med mani og avløses av depresjon. Mange har faser mellom sykdomsperiodene hvor de har nøytralt stemningsleie. Det er vanlig at personer med bipolar lidelse type 1 må legges inn på sykehus for behandling. Bipolar lidelse, type 2 Dette er en noe annen form for bipolar lidelse. Mennesker med denne lidelsen blir aldri maniske, men har lettere symptomer på økt stemningsleie. Denne mellomtilstanden kalles hypomani, og preges av for eksempel økt energi og nedsatt behov for søvn – samt noe nedsatt dømmekraft, men som ikke kan defineres som mani og som oftest ikke har behov for sykehusinnleggelse. Disse kan derimot trenge sykehusbehandling ved depresjoner. Andre typer bipolar lidelse Bipolar lidelse type 1 og 2 er de vanligste formene for bipolar lidelse. Det finnes imidlertid enkelte tilstander som er sjeldnere, men som også defineres som bipolar lidelse: Behandling av bipolare lidelser Bipolare lidelser i akutt fase krever forskjellig behandling. Ved maniske episoder brukes ofte antipsykotiske medikamenter og/eller stemningsstabiliserende medikamenter. Personer som har depresjon som ledd i en bipolar lidelse har ofte ikke effekt av vanlige antidepressive medikamenter, men de kan derimot ha effekt av stemningsstabiliserende medikamenter og ofte av ECT-behandling (elektrosjokkbehandling). Mange mennesker med bipolar lidelse har god og avgjørende nytte av forebyggende behandling, altså stemningsstabiliserende medikamenter eller grunnstoffet lithium. Sistnevnte forebygger både maniske og depressive episoder, mens de stemningsstabiliserende medikamentene oftest forebygger episoder i den ene eller den andre retningen. Hvordan går det? Det er svært stor forskjell på forløpet av bipolar lidelse. Noen har én eller to maniske episoder, for så aldri å bli syke igjen. Andre har hyppige svingninger, men fungerer normalt, og ofte svært godt, i periodene imellom. Enkelte får aldri normalisert stemningsleiet – dette gjelder først og fremst dem med depressive plager. Selvmord er den mest alvorlige følgen av bipolar lidelse. Studier viser at så mange som 10-15 prosent av de som har vært innlagt på sykehus med depresjon tar livet sitt til slutt. Også personer med manisk episode kan ta sitt eget liv. |
|
Oppdatert:
2. May 2008 |
| --------------------------------------------- |
| Spørsmål til legen: Still spørsmål til legen - garantert svar! |
