Menn får strupekreft fem ganger oftere enn kvinner. Illustrasjon: colourbox.com
| Svelg og strupe Strupekreft |
|
Strupekreft rammer opptil 150 mennesker i året i Norge. Den er altså ikke blant de hyppigste kreftformene, men man må være oppmerksom på at forekomsten har vært svakt økende de siste 30 årene.
Av: Mads Moxness, øre-nese-hals-lege
Strupekreft er en tilstand som i hovedsak rammer menn; sykdommen forekommer rundt fem ganger hyppigere hos menn enn hos kvinner. Av alle kreftformer i Norge utgjør strupekreft rundt 1-2 prosent hos menn, og rundt 0,2 prosent hos kvinner. I andre land er forholdene noe annerledes, og det kan nevnes at det i sydeuropeiske land er 17 tilfeller per 100 000 innbyggere, mot noe over 3 tilfeller per 100 000 innbyggere i Norge. Strupekreft er den vanligste av kreftformene som rammer i de øvre luftveier, selv om man i Norge faktisk de senere år har hatt flere tilfeller av munnhulekreft enn av strupekreft. Når vi snakker om strupekreft, menes kreft på stemmebåndene, eller de andre delene av strupen som utgjøres av et bruskskjelett inklusive strupelokket, muskulatur og overliggende slimhinne. Andre krefttyper rammer i svelget, nesesvelget, nese og bihuler, og munnhule og leppe. I all hovedsak er det kreft som utgår fra slimhuden, såkalt plateepitelcarcinomer, som utgjør strupekreft. Årsaker Vi ser en sterk sammenheng mellom røyking og strupekreft, samt mellom alkohol og strupekreft. Kreftformen sees svært sjeldent blant yngre, og gjennomsnittlig alder når sykdommen oppdages er omkring 65 år. Man ser at i tillegg til røyking og alkoholforbruk over tid har det totale inntak av fettholdig mat betydning for utviklingen av kreftformen. I enkelte land sees også eksponering for nikkel og asbest i industrien ut til å være en medvirkende faktor for utvikling av strupekreft. Man har sett at enkelte virustyper, framfor alt Humant Papilloma virus (HPV), kan disponere for kreft i svelg og munn. Det er derfor antatt at også papillomvirus kan være medvirkende til kreft i strupen. Det finnes også holdepunkter for at fysisk påvirkning i strupen, ved at syre fra magesekk og spiserør over tid kan forårsake omdanninger i slimhuden i strupen, kan føre til at kreft oppstår. Symptomer Den aller vanligste plagen er at pasienten blir hes, og at denne hesheten holder seg over tid, eller blir verre. Tidvis kan man få en klumpfølelse i svelget. Blodig oppspytt, irritasjon i halsen eller hoste kan tilkomme etter hvert, og i langt fremskredne tilfeller kan det være anstrengende å puste vanlig. Over tid ser man at man blir mer slapp, og man kan oppleve vekttap. Dersom man utvikler en kul på halsen i denne perioden kan det representere en metastase til lymfeknuter på halsen. Etter lengre tids sykdom kan man også se spredning til lunger og lever. Utredning Heshet som varer i over tre uker bør sees på av lege. Det er vanlig å få infeksjonssykdommer som kan gi heshet, men disse vil innen tre uker etter hvert bedres uten at man trenger spesielle tiltak. Det er vanlig å utføre en såkalt laryngoskopi, enten med speil eller mer vanlig med et endoskop som man ser godt ned i strupen med. Dersom man påviser en forandring i strupen som kan være forenelig med en svulst, henvises man raskt for å få tatt en vevsprøve av denne. Dette foregår i narkose ved en øre-nese-hals-avdeling på sykehus. Samtidig tas blodprøver, en CT-røntgen av strupen og et røntgenbilde av lungene. Om det finnes tegn til spredning tas ofte også MR av halsen og en ultralyd av leveren i tillegg. Det er vanlig å utføre en stroboskopi hvis man finner små forandringer over stemmebåndene som man er usikker på om er kreft eller ikke. Stroboskopi er egnet til å påvise forstyrrelser i de fine bølgeaktige bevegelsene i slimhuden over stemmebåndene som er nødvendige for å få til normal talestemme. Behandling Behandlingen avhenger av graderingen av kreften. Vanligvis vil man benytte den såkalte TNM-klassifiseringen av svulster. TNM-klassifiseringen er et redskap for å klassifisere svulstene og spredningen, samt for å vurdere hvem som skal ha behandling og hvordan behandlingen virker. T står for størrelsen på svulsten, N beskriver eventuelle lokale lymfeknuter med spredning, og M utrykker grad av fjernspredning til eksempelvis lunger eller lever. De aller minste strupekrefttilfellene kan enten stråles med et begrenset felt mot halsen eller fjernes kirurgisk med laser og derpå få strålebehandling. Dersom det kommer et nytt tilfelle av kreft etter kort tid vil man vurdere å gjøre en laryngektomi; det vil si at man fjerner strupen kirurgisk. Når det gjelder større krefttilfeller vil man ofte starte med stråling, men i lavere dose, og dernest utføre kirurgi etter noen uker. Cellegift har fortsatt ikke noen uttalt plass når det gjelder behandlingen av strupekreft, i motsetning til enkelte andre kreftformer i øre-nese-hals-regionen. Prognosen på lang sikt er avhengig av mange faktorer, men størrelsen på svulsten og den generelle helsen til pasienten er avgjørende. De minste kreftformene har generelt sett en svært god prognose. Problemene med å fjerne strupen er åpenbare. Man mister den talestemmen man før hadde, og luftstrømmen går nå ikke lenger gjennom munn og nese, men gjennom et hull på halsen, hvor man har lagt ut øvre del av luftrøret, et såkalt trakeostoma. Mange kan lære seg å snakke på nytt, enten med spiserørstemme eller med en elektromekanisk stemme. I den senere tid er det blitt mer og mer vanlig å sette inn en kunstig taleprotese mellom øvre del av luftrøret og nedre del av matsvelget. Denne formen for stemme krever trening, og passer naturligvis ikke for alle pasienter. Logopedisk veiledning er essensiell, og logopeder blir derfor involvert i pasientopplegget helt fra starten av. Det å få fjernet en del av halsen er også et psykologisk stressmoment, og det gjør noe med selvbildet til pasientene. En del av deres personlighet er på en måte fjernet, og beviset er et hull på halsen. Mange vil derfor ha god nytte av kreftforeningens tilbud, og ikke minst kontakt med personer som har gjennomgått fjerning av strupen tidligere. Heldigvis har antall røykere blitt vesentlig mindre med årene, men det gjenstår å se om dette har den forventede effekten på kreftrelaterte sykdommer i svelg og hals. |
|
Oppdatert:
6. May 2008 |
| --------------------------------------------- |
| Spørsmål til legen: Still spørsmål til legen - garantert svar! |
