header
 
 Still spørsmål
 Les svar
 Svar etter tema
 Sjekk status på ditt spørsmål
 Debattforum
 Test deg selv
 Pasientorg.
 Lommelegen på mobilen
 SØK
 ADHD
 Allergi
 Alzheimer
 Apotek
 Astma
 Barn
 Blodtrykk
 Diabetes type 2
 Eksem
 Ernæring
 Forkjølelse
 For menn
 Førstehjelp
 Gravid
 Hiv/aids
 Hodepine
 Idrett / Trening
 Impotens
 Inkontinens
 Kolesterol
 Kreft
 Kvinnehelse
 Migrene
 Muskel/skjelett
 Overvekt
 Prevensjon
 Psykisk helse
 Reisemedisin
 Rettigheter
 Røykeslutt
 Samliv
 Sex
 Skader
 Smerter
 Sommersenter
 Spiseproblem
 Stress
 Sykdommer
 Symptomer
 Søvnsenter
 Undersøkelser
 Vaksiner
   
periodontitt betennelse i tannkjøttet
Det er kanskje viktigere enn du tror å pusse tennene? Illustrasjon: colourbox.com

Munn og tenner
Periodontitt: betennelse i tannkjøttet
Det er ikke lett å tro at det finnes en sykdom som rammer 90-100 prosent av oss uten at vi vet om det, og det er i hvert fall vanskelig å tenke seg at det er en sykdom vi kan dø av. Periodontitt er en tannkjøttsykdom som kommer snikende, og som rammer tenner som ikke blir pusset.

Av: Johannes Rolin, medisinstudent

teaser

Vi hører både titt og ofte at vi må pusse tennene for å holde dem pene. At vi kan risikere å miste en tann som ikke er godt nok pusset er imidlertid nytt for de fleste. Det til tross for at mer enn 50 prosent av alle over 40 år har periodontitt: betennelse i tannfestene.

Bakterier og tannpuss
Når bakteriebelegget på en tann, plakk, ikke blir børstet bort, vokser det langs tannen ned mot tannkjøttet. Straks det kommer seg inn mellom tannkjøttet og tannen kan det bli farlig, for da får det bo i fred for selv den mest nitidige tannpuss.

Gift fra bakteriene irriterer vevet rundt tannen, og det oppstår en betennelse. Resultatet av bakterieinnvekst og betennelse kan bli at spalten mellom tannen og tannkjøttet utvider seg, slik at bakteriene og betennelsen sprer seg helt ned til periodontiet – tynne, sterke tråder rundt tannroten. Disse trådene fester tannen til kjevebenet; uten dem løsner tannen. Periodontitt er i dag den viktigste årsaken til at folk mister tennene sine i Norge.

Vanskelig å oppdage
Periodontitt er et klassisk eksempel på en sykdom som er vanskelig å oppdage. De fleste tilfellene blir oppdaget av tannleger, som ser spesielt etter det når de undersøker tennene til voksne og eldre mennesker.

Helt umulig er det dog ikke å oppdage sykdommen. For dersom tannkjøttet er betent, blir det ømt. Det blør også lettere, for eksempel under tannpuss eller når man spiser. Dessuten kan tenner kjennes løse, og man kan oppleve å stadig ha dårlig ånde.

Det er viktig å være oppmerksom på at noen er ekstra utsatte for å utvikle periodontitt:
  • Røyking firedobler risikoen for å utvikle alvorlig sykdom. Det er fordi nikotin i tobakk fører til dårligere blodstrøm i tannkjøttet, slik at man ikke så lett merker om man blør, samtidig som det gjør tannkjøttet mindre motstandsdyktig mot infeksjoner. De fleste forsøk på behandling fungerer heller ikke like godt på røykere. Halvparten av tilfellene av periodontitt er faktisk forårsaket av røyking alene.
  • Høyt stressnivå, ekstrem slanking og sykdommer i immunforsvaret som HIV og AIDS gjør at man er mer utsatt for infeksjoner også i munnen.
  • Siden sykdommen utvikler seg i matrester rundt tennene, er det viktig å pusse dem godt – på alle kanter – for å unngå å bli syk.

  • Behandling
    Alle tannleger kan behandle periodontitt. Det finnes imidlertid mange typer av sykdommen som er vanskelige å påvise og behandle, så blant tannlegene er behandling og utredning av periodontitt en egen spesialitet.

    Diagnosen periodontitt stilles på bakgrunn av pasientens sykdomshistorie om plagene i munnen, røntgenbilder og laboratorieprøver. Det er svært viktig å finne ut hvilken bakterietype det gjelder for å oppnå god og vellykket behandling, som består av flere trinn:
  • For å forhindre at sykdommen kommer tilbake og at behandlingen har gode vilkår vil tannlegen starte med å forsikre seg om at pasienten har gode rutiner for munnhygiene – og eventuelt lære pasienten hvordan han kan holde tennene sine rene.
  • Så kommer den reelle behandlingen, der tannlegen fjerner alt bakteriebelegg og tannstein på tannen og rundt røttene. Dette vil ikke dreie seg om mer en et par-tre besøk hos tannlege – med mindre sykdommen har utviklet seg så langt at kirurgi er nødvendig.
  • I de tilfellene hvor sykdommen har kommet langt utføres kirurgiske inngrep i tannkjøttet og kjeven under lokalbedøvelse. Målet med operasjonen vil være å redusere lommedybden rundt tennene, slik at de lettere kan holdes rene. Sykdommen vil nemlig forårsake at det mellom tannen og tannkjøttet utvikler seg en spalte, på grunn av betennelse, vevsdød og bakterievekst. I perioden etter operasjonen, mens såret etter operasjonen er ømt, vil det være viktig å bruke bakteriedrepende skyllevann siden tannpuss er vanskelig. Siden litt av tannroten kan bli synlig etter en slik operasjon, vil tennene se lengre ut etterpå.
  • Ikke alle periodontitter kan behandles med mekaniske, kirurgiske inngrep. Da er antibiotika en mulig løsning, etter at tannlegen har tatt bakterieprøve i det syke vevet.

  • Økt risiko for alvorlig sykdom
    Forskning har de siste årene vist sammenheng mellom selv ubetydelig periodontitt og flere alvorlige sykdommer. Dobbel risiko for hjertesykdom og tredobbel risiko for hjerneslag for de som har periodontitt tilsier at det er viktig å oppdage sykdommen før den får utvikle seg for langt.

    Kilder:
  • www.odont.uio.no
  • www.periodontitt.org
  • www.tanlege-svendsrud.no
  • www.tannpleier.no
  • www.tannlege-enersen.no

  • Les mer om: johannes rolin, røyking, slanking, hiv, aids, hjerneslag


    Oppdatert: 14. April 2008

    ---------------------------------------------
    Spørsmål til legen:
    Still spørsmål til legen - garantert svar!
     


       
     
    Emner fra A til Å
     


    Flere svar »


    Gå til forumet »

     


    Still spørsmål til Lommelegens ekspertpanel:
    Om oss
    Kontakt oss
    Vilkår for tjenesten
    Feilmelding
    Reklame og sponsing på Lommelegen
    Ønsker du å annonsere?
    Tips oss
    Tips en venn
    Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
    Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
    Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
    Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
    Utgiverselskap: Aller Internett as
    Lommelegen AS © 2012 - ditt helsesenter på Internett
    Materialet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med
    Lommelegen AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring forbudt.
     

    Lommelegen.no har konsesjon fra Datatilsynet.

    Opplysningene som gis på Lommelegen.no må ikke 
    brukes i stedet for kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av lege