header
 
 Still spørsmål
 Les svar
 Svar etter tema
 Sjekk status på ditt spørsmål
 Debattforum
 Test deg selv
 Pasientorg.
 Lommelegen på mobilen
 SØK
 ADHD
 Allergi
 Alzheimer
 Apotek
 Astma
 Barn
 Blodtrykk
 Diabetes type 2
 Eksem
 Ernæring
 Forkjølelse
 For menn
 Førstehjelp
 Gravid
 Hiv/aids
 Hodepine
 Idrett / Trening
 Impotens
 Inkontinens
 Kolesterol
 Kreft
 Kvinnehelse
 Migrene
 Muskel/skjelett
 Overvekt
 Prevensjon
 Psykisk helse
 Reisemedisin
 Rettigheter
 Røykeslutt
 Samliv
 Sex
 Skader
 Smerter
 Sommersenter
 Spiseproblem
 Stress
 Sykdommer
 Symptomer
 Søvnsenter
 Undersøkelser
 Vaksiner
   
kontaktlinser som opereres inn
Et alternativ til laseroperasjon er å operere inn kontaktlinser. Illustrasjon: colourbox.com

Svekket syn
Kontaktlinser som opereres inn
For å utføre synsopprettende kirurgi benyttes oftest laser, men det finnes alternative metoder.

Av: Bente Monica Aakre, optiker

teaser

Selv om det finnes mange metoder for synsopprettende kirurgi er det viktig å understreke at ikke alle synsfeil kan rettes opp. Som ved laserkirurgi kan ikke skjeling rettes opp, og presbyopi, som inntreffer hos alle mennesker i 45-årsalderen, kan heller ikke fullkorrigeres.

Som ved laserkirurgi bør man oppsøke en øyelaserklinikk for å få svar på om man egner seg for operasjon med alternative metoder. Forundersøkelsen og etterkontrollene er også som for laserkirurgi.

Intracorneale ringer (INTACS)
Hornhinnen utgjør 2/3 av øyets totale styrke. Derfor går de fleste metodene for synsopprettende kirurgi (også laserkirurgi) ut på å forandre hornhinnens form. INTACS er halvsirkelformede, gjennomsiktige implantater som plasseres litt perifert i hornhinnen (se figur 1). På denne måten løftes hornhinnen midtperifert, mens den sentrale delen får en flatere form. Dermed blir øyets totale styrke mindre, og fokuseringspunktet havner på netthinnen og ikke foran netthinnen, slik det gjør hos nærsynte. Denne metoden er derfor kun for nærsynte, og avhengig av hvor tykke implantatene er kan man korrigere nærsynthet opp til -4.00. Man kan ikke operere astigmatisme (hornhinneskjevhet) med denne metoden. Resultatene er gode og stabile, metoden har få komplikasjoner og den er dessuten reversibel. Det vil si at implantatene kan fjernes og byttes ut dersom styrken skulle endre seg. Hvis man har store pupiller vil en ulempe ved metoden være at man kan oppleve redusert kontrastsyn og dårligere nattesyn fordi optikken i hornhinnen ikke er god nok i periferien. De fleste av komplikasjonene ved INTACS kan imidlertid elimineres ved å fjerne implantatene.

kontaktlinser som opereres inn
Figur 1


Intraokulære linser
Kunstige linser som opereres inn i selve øyet er et godt alternativ for personer som har høye brillestyrker og ikke kan få rettet opp synsfeilen fullstendig og på en sikker måte ved andre metoder. Teknikken som benyttes er blitt utviklet over mange tiår, og er i hovedsak den samme som ved operasjoner for grå stær. Rehabiliteringen er rask, og synskvaliteten blir god. Det finnes i hovedsak tre forskjellige linsetyper:

kontaktlinser som opereres inn
Figur 2A: CLE
Såkalt Clear Lens Exchange (CLE) er illustrert i figur 2A og innebærer at øyets egen linse byttes ut. Et lite snitt lages i kanten av hornhinnen, og den ”levende” linsen fjernes før en kunstig linse av plast settes inn. Den kunstige linsen vil ikke eller bare delvis kunne fokusere på nært hold (som ved lesing i en bok) slik den ”levende” linsen gjør. Hvis man er under 45 år vil man derfor oppleve å bli presbyop tidligere enn normalt, og det på en akutt og ikke gradvis måte.

kontaktlinser som opereres inn
Figur 2B: Forkammerlinse
Omtrent 60 prosent av de nærsynte og 78 prosent av de langsynte oppnår brillestyrke ±1.00 etter operasjonen. Treffsikkerheten er noe begrenset fordi det, litt enkelt forklart, er vanskelig å måle den ”levende” linsens styrke før operasjonen.

Det er også mulig å implantere en kunstig linse uten å fjerne øyets egen linse. Forkammerlinser (figur 2B) er plastlinser som plasseres bak hornhinnen, men foran pupillen.

kontaktlinser som opereres inn
Figur 2C: ICL
Bakkammerlinser eller Implantable Contact Lens (ICL) er plastlinser som plasseres bak pupillen, men foran den ”levende” linsen (figur 2C). Når det gjelder denne linsetypen har det skjedd store framskritt de senere årene. Omkring 70 prosent av nærsynte og 66 prosent av langsynte får 50 prosent synsskarphet uten briller.

Få nærsynte får 100 prosent synsskarphet uten briller, men her skal det påpekes at mange med høygradig nærsynthet heller ikke har full synsskarphet før operasjonen.

Den største fordelen med intraokulære linser er at store synsfeil kan rettes opp. Optisk sett er det en fordel å eliminere den store forstørrelsen/forminskelsen som brilleglassene lager. Synsfeltet blir normalt, og man slipper tunge og tykke brilleglass.

En av komplikasjonene ved intraokulære linser er grå stær. Forekomsten er imidlertid synkende, og ligger nå på rundt 1 prosent. Operasjoner for grå stær eller CLE-operasjoner for høygradig nærsynthet gir en risiko for netthinneavløsning (en synstruende øyesykdom som høygradig nærsynte har større risiko for å få) på 8 prosent innen 8 år, mens faren for synstruende infeksjoner er mindre enn 0.1 prosent.

Selv om man ofte greier seg uten briller etter å ha operert inn en kunstig linse har man fremdeles lik eller høyere risiko for enkelte øyesykdommer. Mange øyesykdommer er symptomfrie i tidlig fase, og det er derfor viktig med jevnlige synsundersøkelser, selv om man ser godt.

Kilde:
  • SBU (Statens beredning för medicinsk utvärdering) Alert-rapport nr 2007-04 http://www.sbu.se/upload/Publikationer/Content0/3/
    Operation_brytningsfel_ogat_200704.pdf

  • Les mer om: øyet, briller, hold, mens, tunge, kirurgi


    Oppdatert: 7. April 2008

    ---------------------------------------------
    Spørsmål til legen:
    Still spørsmål til legen - garantert svar!
     


       
     
    Emner fra A til Å
     


    Flere svar »


    Gå til forumet »

     


    Still spørsmål til Lommelegens ekspertpanel:
    Om oss
    Kontakt oss
    Vilkår for tjenesten
    Feilmelding
    Reklame og sponsing på Lommelegen
    Ønsker du å annonsere?
    Tips oss
    Tips en venn
    Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
    Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
    Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
    Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
    Utgiverselskap: Aller Internett as
    Lommelegen AS © 2012 - ditt helsesenter på Internett
    Materialet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med
    Lommelegen AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring forbudt.
     

    Lommelegen.no har konsesjon fra Datatilsynet.

    Opplysningene som gis på Lommelegen.no må ikke 
    brukes i stedet for kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av lege