To tredjedeler av alle nordmenn trenger synskorreksjon. Illustrasjon: colourbox.com
| Svekket syn Ser du? |
|
Hvis du ikke kommer så langt uten brillene eller kontaktlinsene dine, er du ikke alene. Hele to av tre nordmenn må nemlig bruke en eller annen form for synskorreksjon for å forbedre synet sitt.
Av: Kristin Alsvik
Norges Optikerforbund innhenter jevnlig opplysninger om hvor mange som bruker synskorrigerende hjelpemidler. Den foreløpig nyeste undersøkelsen (2005) viser at 55 prosent av den norske befolkning bruker briller, mens 4 prosent bruker kontaktlinser. I tillegg er det 7 prosent som bruker både briller og kontaktlinser om hverandre. Sammenlagt benytter altså to tredjedeler av alle nordmenn seg av en eller annen form for synkorreksjon. Dette høres kanskje mye ut, men bryter vi ned tallene for ulike aldersgrupper ser de straks litt annerledes ut. I gruppen for de mellom 15 og 29 bruker for eksempel bare 31 prosent synskorrigerende hjelpemidler – herav 14,3 prosent briller, 7,2 prosent kontaktlinser og 9,7 prosent både kontaktlinser og briller. I gruppen med de eldste deltakerne (60+), benytter derimot hele 91,6 prosent seg av synskorreksjon, og her bruker så godt som alle briller (90,7 prosent). Nærsynthet mest vanlig blant yngre - Noen er født med synsfeil, men det mest vanlige er at synsfeilen, og da særlig nærsynthet, oppstår i tenårene, forteller Magne Helland, optiker og førstelektor ved Høgskolen i Buskerud. Halve befolkningen har faktisk en brytningsfeil. Er man nærsynt, ser man klart på nært hold og uklart på avstand. Langsynte kan i ungdomsårene vanligvis se godt på alle avstander, men de må anstrenge øynene hele tiden for å se skarpt. Dette fører ofte til at en blir sliten og trøtt i øynene, spesielt ved nærarbeid. Hodepine kan også forekomme. Årsaken til de aller fleste synsfeil er et misforhold mellom øyets totale brytning og størrelsen på øyet. Når disse forholdene ikke stemmer overens blir avbildningen bak i øyet uskarp. Årsaken til at et slikt misforhold dukker opp i mange øyne er imidlertid ikke kjent, men både arv og miljø spiller en stor rolle. Flere studier viser at både etnisitet, utdanningsnivå, alder, kjønn og sosialøkonomisk status kan relateres til nærsynthet. Det finnes også holdepunkter for at mye nærarbeid, som for eksempel lesing (som gjerne følger med et høyt utdanningsnivå), kan påvirke utviklingen av nærsynthet hos personer som er disponerte for dette. - Ved hjelp av briller eller kontaktlinser kan alle slike funksjonelle, eller refraktive, synsfeil heldigvis korrigeres, slik at avbildningen bak i øyet blir skarp og vi kan se godt og uanstrengt på langt hold, sier Helland. I forsøk på å bremse utviklingen av nærsynthet hos barn og unge, har det opp gjennom årene vært testet ut mange ulike metoder. Dette er et område det fremdeles forskes mye på, og man har prøvd med både bruk av lesebriller, for sterke eller for svake briller, myke kontaktlinser, harde kontaktlinser, synstrening, dietter, bruk av medikamenter eller øyedråper… Listen er lang. - Så langt er det påvist en viss effekt av enkelte behandlingsformer, men foreløpig kun med svært moderate virkninger som sjelden lar seg forutsi opp mot enkeltindivider, oppsummerer Helland. Langsynthet mest vanlig hos eldre Mens nærsynthet er den dominerende brytningsfeilen blant unge mennesker, øker forekomsten av en slags langsynthet med alderen. Dette er imidlertid ikke samme type langsynthet som forekommer blant yngre. - Når det gjelder middelaldrende og eldre mennesker, er hovedårsaken til brillebruk som regel en gradvis dårligere evne til å fokusere på nært hold. Dette omtales ofte som alderssyn – presbyopi på fagspråket – og skyldes naturlig aldring, forklarer Helland. Linsen i øyet vokser nemlig hele livet, og de aller fleste opplever fokuseringsproblemer på nært hold i 45-50-årsalderen ved at linsen blir gradvis stivere og mindre fleksibel. - Med andre ord blir ”autofokusen” svekket med årene. Og dette skjer med absolutt alle. Synskorrigerende hjelpemidler Det finnes imidlertid flere forhold som spiller inn på hvor stor andel av en befolkning som bruker synskorrigerende hjelpemidler. Måten synskorreksjoner og øyehelse markedsføres er et av dem, mens et annet kan være hvor mye synskorrigerende hjelpemidler faktisk koster. - De siste årene har vi sett en stadig større tendens mot ”priskrig” på briller. Når brillene er billige er det er ikke usannsynlig at folk skaffer seg nye eller flere briller, eller kjøper dem tidligere enn man gjorde før. Og dette er en positiv utvikling, sier Helland. For oppdagelse av synsfeil hos barn tror Helland at det nok dessverre også har mye å si om foreldrene er ressurssterke og selv har synsfeil. - Barn vet ikke hvordan folk med normalt syn eller gode synskorreksjoner ser, og i verste fall kan de slite i årevis med et uklart eller veldig anstrengt syn før et ”tilfeldig” besøk hos en optiker eller øyelege fører til at synsfeilen blir oppdaget. Et annet forhold som også spiller inn når det gjelder utbredelsen av synskorreksjoner i en befolkning, er hva slag synskrav våre omgivelser stiller til oss. - I en verden hvor stadig flere tilbringer mer og mer tid foran dataskjermer (og TV-skjermer, mobiltelefonskjermer osv.) og ønsker å se små detaljer på nært hold med god synskomfort, er det all grunn til å tro at flere bør skaffe seg briller. Hadde man derimot en moderat synsfeil for 100 år siden, var det med datidens synskrav trolig ikke noe problem å klare seg godt uten briller, sier Helland. Briller, kontaktlinser eller operasjon? Hvis du er en av de mange som trenger synskorrigerende hjelpemidler har du heldigvis mange muligheter. Du kan anskaffe deg briller og/eller kontaktlinser, og med tiden kanskje få tatt en laseroperasjon. Men hvilke positive og negative sider har disse mulighetene? Og hva skiller de ulike typene briller, kontaktlinser og laseroperasjoner? Helland har til slutt et viktig budskap til deg som leser denne artikkelen. - Uansett om du har behov for synskorreksjon eller ei, og uansett hvilken måte du eventuelt velger å få korrigert synet ditt på, er det viktig å huske på én ting: Ta vare på egen øyehelse – sørg for å få sjekket synet regelmessig hos en optiker eller en øyelege. Kilder: |
|
Oppdatert:
7. April 2008 |
| --------------------------------------------- |
| Spørsmål til legen: Still spørsmål til legen - garantert svar! |
