Rundt 10 000 nordmenn lever i dag med blærekreft. Illustrasjon: colourbox.com
| Nyrer og urinveier Blærekreft |
|
Selv om blærekreft er den fjerde hyppigste kreftformen blant menn, er den allikevel delvis tabulagt og en kreftform vi ikke hører så mye om.
Av: Kristin Alsvik
Hva er blærekreft? Blærekreft er en enkelt svulst, eller ofte flere svulster, som vokser ut fra urinblærens indre overflate. Svulstene kan være overfladiske og bare vokse inn i blærens hulrom, eller dyptvoksende og vokse inn i blærens muskelvegg. De dype svulstene kan fortsette å vokse gjennom blæreveggen og ut i omgivelsene. Noen overfladiske svulster kan dessuten utvikles til dyptvoksende svulster. Den dype formen er mer alvorlig enn den overfladiske fordi disse svulstene også kan spre seg til lymfekjertlene og videre til andre organer. Det er derfor viktig at blærekreft blir oppdaget tidlig. Av alle krefttyper er blærekreft den som innebærer flest tilbakefall, og det er den overfladiske kreftformen som oftest gir tilbakefall. Derfor må de fleste pasienter kontrolleres regelmessig slik at tilbakefall kan behandles før den mer alvorlige krefttypen eventuelt oppstår. Et slikt behandlingsopplegg vil vanligvis vare resten av livet. Kreft i urinblæren forekommer tre ganger oftere blant menn enn blant kvinner. I 2006 var urinblærekreft den fjerde hyppigste kreftformen blant menn, etter kreft i prostata, lunger og tykktarm. Blærekreft rammer som regel personer over 55 år. I 2006 fikk 1 251 personer kreft i urinblæren, urinrøret og urinlederen. Alle disse krefttypene er egentlig den samme kreftformen, og de aller fleste tilfellene sitter i urinblæren. Per 31.12.2006 levde 9 970 nordmenn med diagnosen blærekreft. Sykdomstegn Synlig blod i urinen er det vanligste og ofte det eneste tegnet på sykdommen; minst 70-80 prosent av de som får blærekreft har blod i urinen. Andre mindre vanlige tegn kan være smerter, irritasjon eller problemer ved vannlating. Symptomer ved blærekreft kan forveksles med urinveisinfeksjon. Særlig eldre personer med urinveisinfeksjoner, som regel kvinner, som ikke blir bra ved antibiotikabehandling, bør derfor vurderes av lege med tanke på blærekreft. Undersøkelsesmetoder • Urinprøve fra pasientene undersøkes for å finne kreftceller (mikroskopisk undersøkelse). Mye blod i urinen kan dog forhindre at man oppdager kreftcellene. Det er også lansert en rekke laboratorietester av urin for å finne kreft, men disse regnes ennå ikke for å være pålitelige nok. Behandling Alle pasienter med nyoppdaget blærekreft vil gjennomgå en såkalt TURB-operasjon. Ved en slik operasjon bruker legene et kikkertinstrument med en strømførende slynge for å ta bort svulsten. Denne føres inn gjennom urinrøret. Overfladiske svulster vil kunne fjernes fullstendig med denne operasjonen. Dyptvoksende svulster vil ikke bli fjernet i sin helhet, men man får ut materiale som gjør at man kan bestemme svulsttypen og avgjøre hvor dypt svulsten vokser. Disse svulstene har behov for en mer omfattende videre behandling. Pasienter med overfladiske svulster vil som regel få en engangsdose med cellegift sprøytet inn i blæren noen timer etter at svulsten har blitt fjernet. Dette minker risikoen for tilbakefall de første ett til to årene etter operasjonen. Enkelte utvalgte pasienter med overfladiske svulster gjennomgår en ny TURB-operasjon noen uker etter den første for å se om det er mer svulstvev igjen og for å kontrollere om svulsten vokser dypere enn først antatt. Pasienter som har spesielle svulster med hyppige tilbakefall og ”aggressive” celleforandringer vil også få en behandling som stimulerer immunforsvaret lokalt i blæreveggen. Denne består av flere serier med innsprøytinger av tuberkelbasiller (BCG) i blæren, og behandlingen starter et par uker etter TURB-operasjonen. BCG-innsprøytingen følger med urinen ut av blæren på vanlig måte. Hensikten med dette er å redusere risikoen for tilbakefall på lengre sikt, og i noen tilfeller også hindre utvikling til den dyptvoksende og mer alvorlige svulsttypen. Hos pasienter med en dyptvoksende svulst som ikke involverer andre organer oppnås best resultat om urinblæren fjernes, og legen samtidig konstruerer en ny urinvei eller lager en ny urinblære av tarm. Strålebehandling for å helbedre sykdommen er regnet som mindre effektivt enn operasjon, men kan være en mulighet for pasienter som ikke vil opereres eller ikke vil tåle en slik operasjon. Hvis kreften har spredt seg til andre steder i kroppen vil cellegiftbehandling bli vurdert for å øke forventet levetid. Lokale plager fra blæren kan hos disse pasientene lindres med en redusert dose av strålebehandling. Årsaker Røyking er den vanligste kjente årsaken til blærekreft. Røykere får blærekreft 2-7 ganger oftere enn ikke-røykere, avhenging av hvor mye og hvor lenge den enkelte har røyket. Noen substanser som tidligere ble brukt i kjemi- og fargeindustrien, som for eksempel aromatiske aminosyrer og benzen, kan også være årsak til blærekreft. Tidligere trodde man at søtningsmidler som cyklamat kunne gi økt risiko, men det har vist seg å ikke være korrekt. Det finnes ikke noen kjent sammenheng mellom arvelighet og blærekreft. I stedet finnes det en sterk sammenheng mellom alder og blærekreft; jo eldre, desto større risiko. I noen utviklingsland, som Egypt, får mennesker en annen form av blærekreft på grunn av parasitten bilharzia som finnes i drikkevannet. Tilbakefall og oppfølging Alle som har gått gjennom en cystoskopi med TURB blir innkalt til en første kontroll med cystoskopi etter tre måneder. Risikoen for tilbakefall er nemlig aller størst i løpet av de første månedene etter TURB-operasjonen. Dette kan skyldes at noen svulster er vanskelige å se, og at de av den grunn ikke har blitt fjernet. En annen årsak kan være at ikke hele den synlige svulsten ble fjernet ved TURB-operasjonen. Videre kan løse kreftceller fra de fjernede svulstene ha fått feste et annet sted i blæren og begynt å vokse til nye svulster. Årsaken til tilbakefall på lengre sikt er sannsynligvis at kreftanlegg også foreligger på steder i blæren der det ikke var synlig svulst første gangen, og fordi kreftdisponerende stoffer fortsetter å utskilles i urinen. Etter den første 3-månerskonsultasjonen kontrolleres vanligvis pasientene først hver fjerde måned, og deretter mer sjeldent hvis det ikke har vært noe tilbakefall. Høyrisikopasienter må kontrolleres resten av livet. Hos de med spesielt lav risiko for tilbakefall kan kontrollopplegget avsluttes etter 5-10 år, men dette gjelder et lite mindretall. Ved tilbakefall hvor svulsten er mindre og ser overfladisk ut, kan legen også benytte en såkalt YAG-laser. Da belyses svulsten med laserstråler, slik at kreftcellene ødelegges på grunn av varmeutvikling. Ordforklaringer: Blålysmetoden: Undersøkelse av blærens innside ved hjelp av et tynt rør med kikkert, og både hvitt og blått lys. Før undersøkelsen skylles blæren med et legemiddel. Ved bruk av det blå lyset lyser kreftsvulstene røde. Cystoskopi: Undersøkelse av blærens innside med hjelp av et tynt rør med kikkert og hvitt lys. TURB-operasjon: Legene bruker et kikkertinstrument med en strømførende slynge for å ta bort svulsten. Denne føres inn gjennom urinrøret. Kilde: Photocure AS Teksten er faktagransket av urolog og seksjonsoverlege dr.med. Rolf Wahlqvist ved seksjon for urologisk cancerkirurgi, Aker universitetssykehus HF i Oslo. |
|
Oppdatert:
23. December 2008 |
| --------------------------------------------- |
| Spørsmål til legen: Still spørsmål til legen - garantert svar! |
