header
 
 Still spørsmål
 Les svar
 Svar etter tema
 Sjekk status på ditt spørsmål
 Debattforum
 Test deg selv
 Pasientorg.
 Lommelegen på mobilen
 SØK
 ADHD
 Allergi
 Alzheimer
 Apotek
 Astma
 Barn
 Blodtrykk
 Diabetes type 2
 Eksem
 Ernæring
 Forkjølelse
 For menn
 Førstehjelp
 Gravid
 Hiv/aids
 Hodepine
 Idrett / Trening
 Impotens
 Inkontinens
 Kolesterol
 Kreft
 Kvinnehelse
 Migrene
 Muskel/skjelett
 Overvekt
 Prevensjon
 Psykisk helse
 Reisemedisin
 Rettigheter
 Røykeslutt
 Samliv
 Sex
 Skader
 Smerter
 Sommersenter
 Spiseproblem
 Stress
 Sykdommer
 Symptomer
 Søvnsenter
 Undersøkelser
 Vaksiner
   
regler ved trening
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Idrett og trening
Regler ved trening
Det er ikke likegyldig hvordan man trener, selv om det er mange veier som kan føre fram. Her kan du lese mer om treningsprinsipper.

teaser

Av: Stian Kvinen, cand. scient i idrettsbiologi

Dette er del fire av en artikkelserie om hvordan du skal forbedre livsstilen din.

I begynnelsen vil alle ha fremgang dersom man øker aktivitetsnivået utover det daglige. Etter hvert vil kroppen tilpasse seg det nye livet og dermed må påvirkningen økes ytterligere for å oppnå mer fremgang.

All trening bryter ned kroppen, mens hvile og godt kosthold sørger for at den bygges opp igjen - gjerne litt sterkere enn før. Man sier at kroppen restitueres (henter seg inn igjen) og den adapteres (tilpasser seg) nye krav.

I den anledning kan det være greit å kjenne til enkelte treningsprinsipp som er generelle regler som stort sett gjelder ved all trening. De fleste bruker disse mer eller mindre bevisst, men ved å ta hensyn til disse vil man i større grad oppnå fremgang og gardere seg mot skader.

Progresjon

Vi begynner med progresjon eller prinsippet belastning og tilpasning. Progresjon er en gradvis økning av belastningen og er sentralt for å få fremgang. Kroppen prøver hele tiden å tilpasse seg nye krav. Innimellom må vi oppjustere kravene slik at den bygges opp enda sterkere.

All trening på samme nivå vil derfor bli vedlikeholdt når kroppen først har blitt vant med en belastning. Så om du velger å løfte samme belastning hver eneste trening, så er dette så god du vil bli. Studier viser at til og med pensjonister kan ha godt av å løfte tunge vekter en gang i blant, såfremt man følger visse retningslinjer.

Det å kjenne til sitt fysiske utgangspunkt før en periode og ta noen jevnlige tester kan være et godt hjelpemiddel. Enkelte bruker hver treningsøkt som en slik test der de prøver å prestere bedre for eksempel ved å løfte litt mer enn på forrige økt. Ut fra dette kan man øke belastningen etter hvert som man tilpasser seg kravene.

For de som løper så kan progresjon være å øke distanse og varighet på øktene. Etter hvert kan man prøve å løpe flere økter per uke, løpe i ei hardere løype, løpe på en høyere hastighet/puls, ha færre pauser eller ta i mer i motbakkene.

Man anbefaler at man først øker arbeidstid før intensitet. Dette gjør at kroppen tilpasser seg økt treningsbelastning og man reduserer faren for belastningsskader.

Ved styrketrening vil progresjon være å øke antall løft, antall kg, involvere flere apparater/øvelser eller korte ned på pausene. Dersom man er uvant med styrketrening bør man bruke de første ukene til å bli kjent med øvelser og apparater og lære seg riktig teknikk før man begynner å løfte tyngre. Man bør gjerne holde på med et program i 3-6 uker før man øker belastningen i begynnelsen. Alternativt kan man ha ulike program innenfor ei uke der man veksler mellom lette eller hardere økter.

Øke belastningen

Belastningen kan med andre ord økes ved å øke treningsmengden (per dag, per uke eller over en periode), ved å øke treningstid, treningshyppighet, treningsintensitet eller gjennom restitusjon (hvor mye du hviler).

Men det er viktig å være klar over at kroppen trenger en viss tid på å hente seg inn etter treningene – en egenskap som forbedres jo bedre trent du blir.

En viktig ting som ofte glemmes er totalbelastning. Målet etter ei treningsøkt er å hente seg inn igjen. Dersom man da slurver med kosthold, søvn, stresser på jobb eller ikke har det så bra med seg selv, så vil disse faktorene i seg selv kunne bryte ned kroppen eller bidra til at det tar lengre tid å hente seg inn igjen.

Individuell og helhetlig stimulering

Prinsippet om individuell og helhetlig stimulering tar for seg det at vi er forskjellige og at vi bør trene hele kroppen. Vi har ulik erfaring med trening, vi reagerer ulikt på samme type trening og kroppene våre bruker ulik tid på å tilpasse seg treningen. Så det programmet som er genialt for en person trenger ikke nødvendigvis å passe for en annen.

Dette er noe av årsaken til at det hersker så mange forskjellige teorier og mange ”treningseksperter”. Derfor er det viktig å kjenne utgangspunktet ditt (er du trent/utrent). Ut fra dette kan man lage et eget treningsprogram ut fra nivå, muligheter og forutsetninger. På et treningssenter vil man få hjelp av veiledere, men man kan i stor grad ordne dette selv.

Det er viktig med allsidig trening for å få et godt utbytte, det er mer motiverende og man reduserer faren for overbelastning.

Spesifisitet

Spesifisitet betyr at du blir god i det du trener på. Er målet å bli god å sykle så bør du sykle, ønsker du mer muskler bør du trene styrke, ønsker du bedre utholdenhet så bør du trene noe som stimulerer hjerte- og karsystem. Derfor bør treningen i størst mulig grad rettes mot det du ønsker å oppnå.

Men for variasjonens og motivasjonens del så er det lurt å variere enten ved å bruke ulike aktivitetsformer, ved å veksle mellom ulike muskelgrupper som trenes eller å ha noen harde og noen lette økter i løpet av uka. Her vil også tidsperspektivet spille en rolle. Har du kun tid til å trene 2 ganger per uke, så blir det mindre rom for variasjon og man bør prøve å være mest mulig effektiv i forhold til disponibel tid.

Variasjon

Variasjon er det siste treningsprinsippet som tas opp her. Det er sentralt i forbindelse med opprettholdelse av motivasjon samt forebygging av belastningsskader.

Variasjonen bør være systematisk ved at man for eksempel endrer på treningsprogrammet i perioder, at man varierer underlag (gress, grus, asfalt, innendørs) og utstyr (skotøy) som man bruker, at man veksler på harde og lette perioder og muskelgrupper og aktivitetsformer som blir benyttet.

Særlig i begynnelsen og perioder der man trener hardt eller nye og uvante aktiviteter bør man vektlegge dette. Som en generell regel så bør man holde på et treningsprogram en 6-8 uker før man skifter, men det finnes mange muligheter. I tillegg er variasjon gunstig når stagnasjonen kommer og fremgangen uteblir.

Arbeidsoppgaver - utholdenhet

  • Finn en eller flere aktivitetsformer du tror du kan trives med.

  • Sett opp en grov plan for hvordan du vil trene i ukene som kommer.

  • Prøv å trene 2-3 ganger per uke.

  • Tenk gjennom hvordan du kan bruke de ulike treningsprinsippene i treningen din.

  • Prøv å hold ut i 30 – 60 minutter og øk tiden etter hvert som du kommer i bedre form.

  • Prøv å ta minst mulig pauser – gå heller ned på intensiteten slik at du holder perioden.

  • Etter en periode på 3-4 uker kan du øke intensiteten.

  • Tren.


  • Arbeidsoppgaver – styrketrening

  • Finn ut hva som er målet ditt med styrketreningen,

  • Hvordan må du trene for å nå disse målene?

  • Hvilke øvelser kan du bruke?

  • Sett opp en grov plan for hvordan du vil trene i ukene som kommer.

  • Tenk gjennom hvordan du kan bruke de ulike treningsprinsippene i treningen din.

  • Hvor tungt klarer du å løfte ti ganger?

  • Prøv å trene 2-3 ganger per uke.

  • Tren.

  • Denne artikkel serien består av følgende artikler:

    Kom i form
    De første stegene
    Oppstart

    I morgen kan du lese mer om de første problemene.
    Les mer om: idrett og trening


    Oppdatert: 4. October 2007

    ---------------------------------------------
    Spørsmål til legen:
    Still spørsmål til legen - garantert svar!
     


       
     
    Emner fra A til Å
     


    Flere svar »


    Gå til forumet »

     


    Still spørsmål til Lommelegens ekspertpanel:
    Om oss
    Kontakt oss
    Vilkår for tjenesten
    Feilmelding
    Reklame og sponsing på Lommelegen
    Ønsker du å annonsere?
    Tips oss
    Tips en venn
    Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
    Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
    Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
    Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
    Utgiverselskap: Aller Internett as
    Lommelegen AS © 2012 - ditt helsesenter på Internett
    Materialet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med
    Lommelegen AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring forbudt.
     

    Lommelegen.no har konsesjon fra Datatilsynet.

    Opplysningene som gis på Lommelegen.no må ikke 
    brukes i stedet for kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av lege