Det vanskeligste er ofte å komme seg ut døre... Illustrasjonsfoto: colourbox.com
| Idrett og trening Kom i form! |
|
Er du en av dem som i lang tid har vurdert å forbedre livsstilen din og komme i bedre form? Lommelegen hjelper deg i gang.
Av: Stian Kvinen, cand. scient i idrettsbiologi
Relaterte artikler:  Hvorfor skal jeg trene?Kom i form!Ti tips for varig vektnedgangTrening like bra som røykesluttFrykter lavere levealderAktivitetshåndbokaFysisk aktivitetEn dag uten trening...MetoderHva avgjør styrken?StyrketreningUlike treningsmetoderTrening for travle menneskerGå deg slank!ProblemstillingerIntensitetsstyringMer utholdenhetstrening i 2008Regler ved treningI gang med treningenDe første stegeneDiabetes kan forebyggesSpaser deg til bedre helse!Gi kroppen god serviceAmerikanske råd for et sunt livTrening på kontoretÅrsaker til diabetes type 2Ung og tungÅ komme i gangAktivitet må til!Nordmenn blir tjukkereOgså små treningsdoser styrker hjertetDu er ikke alene, og vi skal her publisere en artikkelsamling og prøve å hjelpe deg i gang gjennom små, realistiske og effektive endringer i daglige rutiner, slik at du kan oppnå en varig og sunn livsstil. Vi skal gi deg enkle arbeidsoppgaver og mer kunnskap, slik at du på sikt kan bli din egen helsearbeider. Det å endre etablerte vaner er en langvarig prosess som krever mye egeninnsats, og faren for tilbakefall er stor. Det er ikke like lett å vite hvor og hvordan man starter, men her skal vi prøve å gi deg et verktøy som kan hjelpe deg i gang. Lykke til! Argumenter for å komme i gang Etter 2. verdenskrig ble hverdagen generelt mindre anstrengende for folk flest. En bedre levestandard og nye muligheter ga opphav til en rekke sykdomstilstander tilknyttet konsum, materielle goder og sosiale aktiviteter, som særlig rammet menn i 50–60-årsalderen. Disse lidelsene fikk betegnelsen livsstilssykdommer og omfatter hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, overvekt, diabetes type 2, skjelett- og muskellidelser, enkelte kreftformer og milde til moderate psykiske lidelser. På tross av at legevitenskapen i dag har kommet langt, at vi har økt forventet levealder og tilgjengelige medisiner, piller og operasjoner som kan bøte på flere av lidelsene, er problemet økende. Årlig koster det samfunnet milliarder av kroner – og det koster liv. Hjerte- og karsykdommer rammer bortimot to tredjedeler av befolkningen, og er den hyppigste dødsårsaken i dag. Dette er lidelser som må sees i sammenheng med faktorer som høyt blodtrykk, overvekt og diabetes type 2, som hver for seg klassifiseres som sykdommer. Diabetes type 2 er en sykdom som tidligere først og fremst rammet middelaldrende menn, men som nå oppstår hos en stadig yngre andel av befolkningen. Overvekt blir klassifisert som en egen sykdom, da dette i stor grad kan være en medvirkende årsak til de andre lidelsene, og i seg selv kan gi forringet livskvalitet. På tross av debatter om hvorvidt man faktisk spiser mer og beveger seg mindre viser statistikken at gjennomsnittsnordmannen blir større. Piller og medisiner kan til en viss grad hjelpe, men de koster penger og brukes ikke før man har fått symptomene. Det finnes derimot én medisin som både kan forebygge og rehabilitere, som har entydig dokumentert effekt og som kanskje viktigst av alt er gratis – nemlig fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet må opprettholdes Det viser seg dessverre at man ikke kan hvile på laurbærene fra en tidligere aktiv barndom, da man må opprettholde regelmessig fysisk aktivitet gjennom hele livet for å oppnå varig helsegevinst. I den anledning bruker man begrepet ”suksessfull aldring”, som vil si å ikke bare bli gammel, men å fungere i det daglige, selv med økt alder. Det blir med andre ord et spørsmål om å kjøre Porsche eller Lada inn i alderdommen. Fordelene ved en aktiv livsstil er mange og veldokumenterte. De omfatter bedre selvfølelse, søvn og evne til å takle stress. Man er mindre utsatt for psykosomatiske symptomer og kan få et redusert behov for enkelte medisiner. Trening vil gi sterkere hjerte- og lungefunksjon og totalt bedre fysisk kapasitet og overskudd i hverdagen. Styrke i muskler, sener og bånd vil bedres, noe som på sikt kan gi reduksjon av muskelplager og spenninger i nakke, skuldre og rygg. Dette er også positivt for leddfunksjonen, bevegeligheten, kroppsbalansen og koordinasjonsevnen. Hver for seg kan de virke som små faktorer, men de vil hver for seg og i fellesskap gi en bedre kroppsfunksjon. Når det gjelder andre helsegevinster vil trening også gi gunstigere fettstoffskifte, kolesterol, og bedre regulering av kroppsvekten og kroppssammensetningen. Trening gir bedre blodsukkerregulering, lavere risiko for diabetes type 2 og følgesymptomer. I tillegg vil fysisk aktivitet gi lavere risiko for høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdommer, blodpropp og slag, brystkreft, tarmkreft og andre kreftformer. Det vil gi bedre fordøyelse, mindre plager i forbindelse med menstruasjon, fødsler og klimakteriet. Alt i alt vil en få økt mulighet for et lengre og friskere liv. Så hva venter du på? Nå er det på tide å ta det viktigste steget – ut av døra. De neste dagene kan du lese mer om følgende: De første dagene, oppstart, treningsprinsipper og de første problemene. |
|
Oppdatert:
4. January 2010 |
| --------------------------------------------- |
| Spørsmål til legen: Still spørsmål til legen - garantert svar! |
