| Kvinnehelse Alt om mammografi |
 Nei, det er ikke bilder av moren din som heter mammografi. Mammae er imidlertid det latinske ordet for bryst, og mammografi er røntgenbilder av brystene.
Av Roar Pedersen, røntgenlege Røntgenbilder av brystene tas for å lete etter tegn til kreft. Har man kjent en kul i brystet kan mammografi avklare om dette er kjertelvev eller en kreftsvulst. Det er såpass stor helsegevinst for befolkningen og samfunnet å gjøre mammografi etter en viss alder, og er du kvinne i denne aldersgruppen vil du bli invitert til jevnlige screeningundersøkelser. Har du en kul i brystet eller det er annen mistanke om sykdom i brystet gjøres mammografi kombinert med ultralyd. Skal du delta i screeningprogrammet blir du undersøkt med mammografi og eventuelt tilbakekalt hvis man finner noe unormalt på bildene. Undersøkelsen Selve røntgenteknikken ved mammografi er lik den som brukes på røntgenbilder ellers. Imidlertid må man anvende et spesielt apparat for å få gode bilder av brystvevet. Dette apparatet klemmer brystet ganske godt sammen for at bildene skal bli bra, og noen oppfatter denne klemmingen som ubehagelig og noen ganger som litt vondt. Det tar heldigvis bare noen få sekunder å ta bildene. Ofte tar man minst to bilder av hvert bryst, for å se vevet i litt forskjellige retninger. Siden brystene blir litt klemt sammen under undersøkelsen kan det være fornuftig å gjøre undersøkelsen i løpet av de to første ukene etter menstruasjon, særlig hvis brystene er ømme under menstruasjon. Etter mammografi er det vanlig å undersøke brystene videre med ultralyd, ihvertfall hvis du eller legen din har kjent noe uvanlig i brystet, eller hvis røntgenlegen lurer på noe på bildene. Å kle av seg på overkroppen for å ta bildene er kanskje litt pinlig for noen, men radiografene som tar bildene gjør dette mange ganger daglig, og for dem er ikke nakne kvinnebryst i en slik sammenheng noe uvanlig, og man behøver ikke engste seg eller være sjenert. Hva brukes mammografi til? Først og fremst tas mammografi for å se etter kreft. Hvis kreft er usannsynlig kan likevel mammografi avklare forandringer i brystet, feks cyster eller lymfeknuter. Ofte er det vanskeligste å skille normalt kjertelvev fra en liten svulst, særlig hvis kvinnen er ung, ammer eller har mye kjertelvev av andre grunner. Bildene av brystene viser grått vev i brystet, som en sky av prikker og strekker og flekker, og det kan være vanskelig å skjelne de unormale forandringene fra ordinært brystvev. Ultralyd eller eventuelt en prøve fra området vil bistå i å avklare usikre områder. Det er også mulig å bruke MR for å se på brystene, og bildene blir bedre og sikrere enn vanlig røntgen. Imidlertid er dette ikke en teknikk som er veldig utbredt enda, og i Norge brukes nå MR kun for å avklare forandringer som man ikke får tilfredsstillende kartlagt med mammografi eller ultralyd. Risiko Et mammografibilde tas ved hjelp av ”vanlig” røntgenstråling. Derfor er risikoen den Et mammografibilde tas ved hjelp av ”vanlig” røntgenstråling. Derfor er risikoen den samme som man oppnår ved røntgenbilder. Det er et begrenset område av kroppen som bestråles, men samtidig skal jo ikke risikoen for å få kreft øke når man gjør en undersøkelse som skal avdekke kreft. Man må derfor vurdere hvor ofte det er hensiktsmessig å gjøre mammografi og hvilke aldersgrupper som bør unngå mammografi. Helt unge jenter undersøkes enten bare med ultralyd eller kanskje bare et bilde av hvert bryst. Er kvinnen eldre er ikke strålehensynet like viktig, selv om man alltid vil vurdere hvor hensiktsmessig det er å ta bilder i forhold til den strålingen man blir utsatt for. Screening Store befolkningsundersøkelser har vist at det har helsemessig gevinst å screene noen aldersgrupper for brystkreft. Det innebærer at alle kvinner fra et årstrinn og oppover får innkalling til en mammografi med jevne mellomrom, og man oppdager på denne måten en del svulster i en tidlig fase. Screening er tildels litt omdiskutert, fordi noen mener at dette øker risikoen for at man skal finne noe som kanskje til slutt viser seg å ikke være farlig. Såkalt ”falsk positiv” undersøkelse fører selvsagt til en del bekymring og plager for den det gjelder. For å minske andelen av slike feilaktige undersøkelser gjøres det løpende evaluering av alle screeningprogrammer. I Norge blir alle kvinner mellom 50 og 69 år innkalt til slik mammografiscreening hvert andre år. Gjør man et usikkert funn på en screeningundersøkelse kalles kvinnen inn igjen til supplerende ultralydundersøkelse og eventuelt prøvetaking. Rundt 5 % blir innkalt til slik etterundersøkelse. Det kan da avklares om det er tegn til kreft eller om funnet på mammografi representerer noe annet som er godartet. Mammografi har vist seg å være en nyttig metode for å avdekke kreft i brystene. I Norge bidrar screeningprogrammet til å redusere dødeligheten av brystkreft, fordi kreftformen kan oppdages i et tidlig stadium. |
|
Oppdatert:
14. September 2007 |
| --------------------------------------------- |
| Spørsmål til legen: Still spørsmål til legen - garantert svar! |
