header
 
 Still spørsmål
 Les svar
 Svar etter tema
 Sjekk status på ditt spørsmål
 Debattforum
 Test deg selv
 Pasientorg.
 Lommelegen på mobilen
 SØK
 ADHD
 Allergi
 Alzheimer
 Apotek
 Astma
 Barn
 Blodtrykk
 Diabetes type 2
 Eksem
 Ernæring
 Forkjølelse
 For menn
 Førstehjelp
 Gravid
 Hiv/aids
 Hodepine
 Idrett / Trening
 Impotens
 Inkontinens
 Kolesterol
 Kreft
 Kvinnehelse
 Migrene
 Muskel/skjelett
 Overvekt
 Prevensjon
 Psykisk helse
 Reisemedisin
 Rettigheter
 Røykeslutt
 Samliv
 Sex
 Skader
 Smerter
 Sommersenter
 Spiseproblem
 Stress
 Sykdommer
 Symptomer
 Søvnsenter
 Undersøkelser
 Vaksiner
   
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Ernæring
Functional foods - Probiotika
Functional foods eller ”funksjonell mat” kan defineres som mat med helsebringende tileggsegenskaper. Les mer om probiotika her.

teaser

Av Åse Andresen, klinisk ernæringsfysiolog

Functional foods eller ”funksjonell mat” kan defineres som mat med helsebringende tileggsegenskaper.

Maten er manipulert slik at den inneholder en høyere konsentrasjon av et stoff som forekommer naturlig i matvarer for at det skal ha en positiv effekt på vår helse. Eksempler er Biola yoghurt som inneholder probiotika (gunstige tarmbakterier) og Becel pro.activ margarin som inneholder plantesteroler.

I mange land selges også for eksempel kornblandinger med tilsatt prebiotika, som er næring til probiotika. Siden dette klassifiseres som ”ny mat” i Norge, må produsentene eller distributørene søke Mattilsynet om å selge disse produktene.

Det vil nok komme flere slike spesiallagde matvarer på markedet etterhvert. I Sverige har de allerede et relativt stort utvalg i forhold til i Norge.

Probiotika

Hva er probiotika?
Probiotika er en spesiell type levende tarmbakterier, vanligvis melkesyrebakterier, som er en naturlig del av tarmene våre. Ved å tilføre ekstra av disse bakteriene via tilskudd eller mat som har disse tilsatt kan man styrke tarmens helse og immunforsvar. Mat som er tilsatt probiotika er såkalt functional foods.

Hvem trenger probiotika?
Tarmens bakterieflora er ømfintelig og kan forandre seg raskt for eksempel etter en antibiotikakur, etter omgangssyke, matforgiftning eller ved ”sydenmage” etter å ha vært utsatt for fremmede bakterier.

Det er også forskning som tyder på at stress, uregelmessige måltider og for lite fiber, fører til en dårligere tarmflora som igjen kan føre til diaré, forstoppelse, luftplager eller magesmerter. Det er studier som viser at barnehagebarn som tar probiotikatilskudd har mindre med mage-tarmproblemer.

Det kan tyde på at probiotika også kan virke forebyggende. Man trenger derfor ikke å ha noen symptomer for at man skal ha nytte av det. For noen med colon irritable og laktoseintoleranse kan også probiotika også ha en positiv effekt.

Hvilke matvarer inneholder probiotika?
I Norge er det fremdeles et begrenset utvalg av produkter med probiotika. Det er forskjellige stammer med bakterier som har litt forskjellig virkning på tarmen.

Det er forsket mest på den såkalte LGG® (Lactobacillus rhamnosus GG) bakterien som finnes i Biola melk og -yogurt. I Cultura finnes Lactobacillus acidophilus og Bifidobacterium lactis, mens i Actimel drikkeyogurt finnes den en stamme som heter Lactobacillus casei defensis og i Activia yoghurt; Bifidobacterium animalis DN-173 010.

Det viktigste når man skal velge å bruke probiotika, er at man tar litt hver dag. Både Actimel, Activia og noen av Biolaproduktene kommer i praktiske, små porsjonspakninger som er klare til bruk.

Etterhvert som det forskes mer på disse bakterietypene, vil det sikkert komme retningslinjer og råd om hvike typer man bør velge til hvilke type plager og i hvilke mengder man bør ta dem. Det viser seg at for å optimalisere virkningen av disse bakteriene må man gi dem næring, nemlig prebiotika.
Les mer om: ernæring


Oppdatert: 7. april 2009

Tips noen om denne artikkelen
Utskriftsvennlig format
---------------------------------------------
Spørsmål til legen:
Still spørsmål til legen - garantert svar!
 


   
 
 


Flere svar »


Gå til forumet »

 
 

5 siste fra Lommelegen:
5 siste Spør Legen:
5 siste fra DinSide Helse:


Still spørsmål til Lommelegens ekspertpanel:
Om oss
Kontakt oss
Vilkår for tjenesten
Feilmelding
Reklame og sponsing på Lommelegen
Ønsker du å annonsere?
Tips oss
Tips en venn
Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
Utgiverselskap: Aller Internett as
Lommelegen AS © 2010 - ditt helsesenter på Internett
Materialet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med
Lommelegen AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring forbudt.
 

Lommelegen.no har konsesjon fra Datatilsynet.

Opplysningene som gis på Lommelegen.no må ikke 
brukes i stedet for kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av lege

Teller