| Lungekreft Alt om lungekreft |
Har du noen spørsmål om lungekreft? Her finner du svar på alt du lurer på:
Denne informasjonen er et redigert utdrag av Kreftforeningens brosjyre "Lungekreft" fra februar 2007. Hva er kreft? Menneskekroppen er bygd opp av flere milliarder celler. Gamle celler byttes hele tiden ut med nye ved at gamle celler lager kopier av seg selv ved celledeling. Kroppens forsvarssystem ødelegger vanligvis de cellene som har en feil. Unormale celler som ikke fjernes kan bli til kreftceller som utvikler seg til en kreftsvulst som også betegnes som ondartet svulst. Kreft kan oppstå i alle deler av kroppen. Det kan ta opptil 20 år fra en feil i celle-delingen skjedde første gang til en svulst er stor nok til å bli oppdaget. Andre ganger går utviklingen raskt. Kreftceller kan spre seg i kroppen dersom de ikke blir behandlet. Hva er lungekreft? Det skilles mellom to hovedtyper lunge- kreft, ikke-småcellet og småcellet. Kreft-cellenes utseende og utspring bestemmer type lungekreft. Ikke-småcellet lungekreft Dette er den hyppigste form for lungekreft. Den deles inn i tre undergrupper – plateepitelkarsinom, adenokarsinom og storcellet anaplastisk carsinom. Cirka 10 % kan ikke klassifiseres, dvs. man kan ikke si hva slags celletype det er av ikke-småcellet. De tre undergruppene utvikler seg ganske likt og reagerer på samme måte på behandlingen. Derfor sammenslåes de under navnet ikke-småcellet lungekreft. Dette er en langsomt voksende lungekreft som kan opereres hvis den oppdages tidlig nok. Småcellet lungekreft Småcellet lungekreft er en litt mer aggressiv type som har små celler som deler seg raskt og derfor sprer seg lettere til andre organer. Ved småcellet lungekreft deles sykdommen inn i begrenset og utbredt sykdom avhengig av om sykdommen har spredt seg, ev. hvor mye den har spredt seg. Spredning av lungekreft Både småcellet og ikke-småcellet lungekreft kan vokse inn i nærliggende organer eller spre seg til andre områder enn utgangspunktet. Spredningen kan skje via lymfe- og blodbanen. Den første spredningen skjer vanligvis til lymfeknutene. Andre steder lungekreften kan spre seg til er lever, binyrer, skjelett, hjerne eller den andre lungen. Av og til kan spredning skje til benmargen også. Årsaker til lungekreft Hovedårsaken til lungekreft er røyking. Spesielt gjelder dette for utvikling av småcellet og plateepitel lungekreft, men røyking øker risikoen også for å få de andre ulike typene lungekreft. Andre årsaker til lungekreft kan være generell luftforurensing, forurensing fra krom og nikkelindustri, stort innhold av radon i hjemmet over svært lang tid, gruvearbeider, asbest og passiv røyking. Symptomer på lungekreft Mange ulike symptomer kan forekomme ved lungekreft. Ofte er det sykdomstegn som også er vanlige ved andre lungesykdommer. Det vanligste symptomet på lungekreft er vedvarende hoste eller røyk-hoste som endrer karakter. Andre årsaker kan være gjentatte lungebetennelser, påfallende tungpustenhet ved aktivitet og/eller i hvile, ufrivillig vekttap eller dårlig allmenntilstand med slapphet og appetittløshet. Å hoste opp blod er et alarmerende symptom som ofte fører til rask diagnose. Smerte kan være et sent symptom som kan tyde på at sykdommen har spredt seg til andre organer. Undersøkelser Hensikten med undersøkelsene er å få kjennskap til om det foreligger en svulst, svulstens størrelse, hva slags celletype svulsten har og svulstens beliggenhet. Likeledes sjekkes det om svulsten har spredd seg til andre organer i kroppen. Når man har svar på dette vet man om svulsten lar seg operere – om den kan fjernes helt eller delvis. Resultatene av undersøkelsene er også avgjørende for hva slags behandling som skal gis. De vanligste undersøkelsene i utredning av lungekreft er røntgen av lungene. Utredningen videre omfatter CT-undersøkelse (computertomografi) av lungene og øvre del av magen for å kontrollere lever og binyrer. Ved mistanke om lunge-kreft tar man en vevsprøve (biopsi) fra svulsten. Dette gjøres ofte gjennom bronkoscopi der legen fører et rør ned i luftveiene og tar en liten vevsbit fra svulst-området. Dersom svulsten sitter slik til at det ikke er mulig å undersøke via bronkoscopi kan det taes en prøve fra svulsten med en nål man stikker gjennom brystveggen utenfra. Dette skjer ved lokalbedøvelse. Resultatet fra vevsprøven forteller hva slags type lungekreft pasienten har. Ved mistanke om spredning til skjelettet eller andre organer brukes enten skjelettscintigrafi eller PET/CT. Begge undersøkelser gir en billedgjengivelse over kreftvev i kroppen som vil lyse opp i bildene. Nærmere forklaringer fåes av sykepleier eller lege dersom dette er aktuelt. Behandling av lungekreft Det finnes tre behandlingsmetoder ved lungekreft – kirurgi, cellegift og/eller strålebehandling. De fleste som blir operert vil få tilbud om etterbehandling med cellegift for å utrydde eventuelt spredning som ikke vises ved vanlige undersøkelsesmetoder. Type lungekreft, sykdommens utbredelse og pasientens allmenntilstand avgjør hva slags behandling som gis. Ikke-småcellet lungekreft kan opereres dersom svulsten er begrenset til en lunge. Deler av lungen eller hele lungen fjernes avhengig av hvor mye av lungen som er angrepet. Strålebehandling i tillegg til operasjonen kan gis der man ikke har klart å få med alt svulstvev. Dersom ikke operasjon er mulig blir det gitt strålebehandling, eventuelt kombinert med cellegift for å øke effekten. Antall strålebehandlinger vurderes med tanke på sykdommens utbredelse og pasientens allmenntilstand. Cellegiftbehandling kan også være aktuelt ved denne typen lungekreft. Cellegiften virker både lindrende og livsforlengende. I noen tilfeller, der pasienten ikke har ubehag, vurderer legen å vente med behandling inntil symptomene blir mer fremtredende. Da er cellegift et alternativ. Småcellet lungekreft blir sjelden operert. Til gjengjeld har denne typen lungekreft god effekt av behandling med cellegift. Av og til gis det kombinert strålebehandling og cellegift der pasienten først får cellegiftkurer, deretter strålebehandling og til sist ytterligere cellegiftkurer. I noen tilfeller gis det strålebehandling mot hjernen for å forebygge spredning fra kreften i lungene. Behandling med laser kan være aktuelt dersom svulsten stenger for luftveiene, eventuelt innleggelse av stent (plastrør) for å holde luftveien åpen. Enkelte pasienter får tilbud om å delta i studie der det prøves ut nye behandlingsmetoder. Legen vil i hvert enkelt tilfelle tilpasse behandlingen slik at pasienten får den beste behandling for nettopp sin diagnose. Bivirkninger ved behandling Strålebehandling og cellegiftbehandling gir visse bivirkninger. Tretthet, hudreaksjoner, sårhet i svelg og spiserør, kvalme og nedsatt matlyst, hårtap og hodepine er vanlige reaksjoner på behandlingen. Reaksjonen er avhengig av hva slags behandling man får og i hvilket område på kroppen man får den. Nærmere informasjon, tilpasset den behandling du skal ha, vil du få av lege/sykepleier på ditt sykehus. Alternativ behandling Mange ønsker å benytte alternative behandlingsformer. Noen av disse kan være ugunstige i kombinasjon med annen behandling. Derfor bør det alltid diskuteres med behandlende lege dersom man ønsker slik behandling. Stort forbruk av antioksidanter, vitaminer og mineraltilskudd under behandling, bør alltid diskuteres med legen. Følesesmessige reaksjoner Å få diagnosen kreft er alltid vanskelig. Uro, redsel og en følelse av uvirkelighet er følelser man kan få. Disse følelsene dempes vanligvis når man starter behandlingen. Det er lettere når man vet hva man har foran seg, enn å leve i uvisshet før diagnosen. Etter avsluttet behandling er det ikke uvanlig at man føler seg utrygg. Gjennom tiden på sykehuset blir man fulgt opp av sykepleier/lege og man har mulighet for samtale med andre i samme situasjon. Etter behandlingen er det naturlig å uroe seg for fremtiden, redsel for tilbakefall eller utvikling av sykdommen. Det er derfor viktig å huske at de vanskelige følelsene ikke forsvinner selv om behandlingen er avsluttet. Noen opplever en intens og ubeskrivelig tretthet/utmattelse som skyldes både en tøff medisinsk behandling og følelsesmessige reaksjoner. Oppleves trettheten/utmattelsen som totalt dominerende i hverdagen bør man ta dette opp med lege på etterkontroller eller hos fastlegen. Pårørende Pårørende blir også berørt når et familiemedlem får kreft. Familiens liv påvirkes både følelsesmessig, praktisk og sosialt. Å være pårørende ved alvorlig sykdom opp-leves for de fleste som et stort ansvar. Brosjyren «Til deg som er pårørende» kan bestilles og leveres gratis fra Vil du vite mer om tilbudet til Kreftforeningen? Ring Kreftlinjen på telefon 800 48 210 eller gå inn på www.kreftforeningen.no |
|
Oppdatert:
21. March 2007 |
| --------------------------------------------- |
| Spørsmål til legen: Still spørsmål til legen - garantert svar! |
