Hei! Jeg er en jente på 25 år og har fått malaria da jeg var 6 år. Jeg fikk flere sprøyter, men dette hjalp tydeligvis ikke. Nå får jeg tilbakfall med frysninger, smerter i ledd og sterk hodepine. Legene jeg har oppsøkt forstår ikke situasjonen og er mistenksomme når jeg ber om sykemelding i frobindelse med skolefravær eller jobb. På skolen har de samme oppfatning, de forstår heller ikke at jeg har vanskeligheter med å konsentere meg i anfallsperiodene.
Jeg leste forleden
i lommelegen ett av dine svar der du sier men vi har nå også medisiner som kan sanere slik bærertilstand, altså medisiner for dem som har senkomplikasjonene av dårlig? behandlet malaria. Hvilke medisiner er disse og hvor gode er de? Dessuten; har malariaen noen følger for graviditet? Kvinne, 25 år
Har du noen sinne vaert testet for malaria siden du hadde det for 19 aar siden? Parasittene lar seg ikke paavise naar man ikke har anfall, og er det mistanke om malaria skal det undersoekes, og ikke bare behandles som sannsynlig malaria. Medisinen vi bruker for aa utrydde baerertilstanden heter primaquine, og vil nesten alltid foere til at man blir kvitt sykdommen. Den kan ikke gis til gravide, da maa man behandle malariaen (om man faar anfall) med klorokin, og saa gi en primaquine-kur etter foedselen. Hvis du tilhorer den sorte eller gule rase maa du testes for en spesiell enzymmangel (glucose 6-fosfat-dehydrogenase-mangel), primaquin er farlig for dem som har denne mangelen, som er svaert sjelden hos hvite.
Men sant aa si tror jeg ikke at du har malaria. Primaquin var vel kjent for 19 aar siden ogsaa, og om du har vaert i kontakt med noen som vet litt om malaria ville de ha gitt deg det for lenge siden. Jeg faar faktisk ganske ofte henvendelser fra folk som sier at de har hatt malaria i mange tiaar, men som, naar det kommer til stykket, aldri har vaert testet for det.
De malariatypene som kan komme igjen slik heter Vivax og Ovale. Typisk faar pasientene feber over 40 i noen timer, for saa aa bli helt friske igjen, foer neste anfall to dager senere. Ved neste feberanfall maa du dra til et sted hvor de tar tykk og tynn draape for malariadiagnose, helst mens feberanfallet paagaar. Tynn draape er et vanlig blodutstryk. For aa ta tykk draape kan legen din bare smoere ut litt blod paa et objektglass (det skal ikke vaere tykkere enn at man kan lese trykt skrift gjennom preparatet), og sende det ufiksert til et laboratorium.
Lommelegen er en nettbasert rådgivningstjeneste. Svar som følge av innsendte spørsmål
og bilder må ikke brukes som erstatning for fysisk besøk hos lege.
Oppsøk fastlegen din eller ring 113 dersom du har akutte eller alvorlige helseplager.
Fullstendige vilkår for svartjenesten.
Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
Utgiverselskap: Aller Internett as