Jeg trenger hjelp!
Ikke til meg, men min kone.Til jul for ett år siden, tok hun det for hardt.Broderte fire store juleduker, en til hver av barna,pakket ned alle eiendeler og flyttet inn i nytt hus 16 desember. Måtte vaske ned det nye huset,det var ikke gjort.
Stelte til jul i det nye huset. Vi var 14 stykker til bords julaften. Det er ikke stor hjelp å få av meg.Jeg har nemlig
Parkinson. Som du skjønner, belastningen blev for stor.
Annen juledag bare gråt hun, og jikk da inn i en dyp depresjon.
Hun spiste ikke, orket ikke gjøre noe, og kiloene bare raste av.
Allt stell av hus og mat falt på meg. Heldigvis har jeg fått innmontert stimmulator, så jeg er oppegående og klarer å gjøre noe. Vi var kontinuerlig i forbindelse med fastlegen vår.
Vi fikk diverse midisiner, som sløvet henne ned. Noen sykiater kunne vi ikke få før januar 07, fikk vi vite. Kona begynte med selvmordstanker og jeg var på vakt dognet rundt. I slutten av April klarte fastlegen å få lagt henne inn på åpen avdeling ved Sykehuset Telemark. Der oppholt hun seg i 27 dager.Hun var ikke i kontakt med lege eller psykiater, fikk heller ingen behandling. Fikk kun medisiner av sykepleier. Etter hun blev dimmitert fra sykehuset blev vi satt i forbindelse med ett akutteam, hvo det var en psykolog vi fikk kontakt med.Psykologen
konkluderte med at kona burde få elektrosjokkbehandling.
Det motsetter hun seg, og dermed var interessen borte.
Kona har stadig blitt bedre i løpet av sommeren. Menn nå de siste ukene har det blitt værre. Vi går fremdeles til fastlegen en gang i uken. Se tiden an er den vanlige beskjeden
Er det noe vi kan foreta oss? Er det noen vi kan kontakte?
Det er jo snakk om økonomi også her.Alderen er henholdsvis 64 og 65 år.
Vi prøvet TFT(tankfelt terapi) i sommer, men da vi fikk beskjed om å slutte med vaskepulver når vi vasket klærne, for at det skulle virke, døde det hen til bare å bli en utgift.
Beste hilsen Arne







Relevante sykdommer/medisiner: Bruker Fontex og Zyprexa

Kvinne, 64 år