header
 
 Still spørsmål
 Les svar
 Svar etter tema
 Sjekk status på ditt spørsmål
 Debattforum
 Test deg selv
 Pasientorg.
 Lommelegen på mobilen
 SØK
 ADHD
 Allergi
 Alzheimer
 Apotek
 Astma
 Barn
 Blodtrykk
 Diabetes type 2
 Eksem
 Ernæring
 Forkjølelse
 For menn
 Førstehjelp
 Gravid
 Hiv/aids
 Hodepine
 Idrett / Trening
 Impotens
 Inkontinens
 Kolesterol
 Kreft
 Kvinnehelse
 Migrene
 Muskel/skjelett
 Overvekt
 Prevensjon
 Psykisk helse
 Reisemedisin
 Rettigheter
 Røykeslutt
 Samliv
 Sex
 Skader
 Smerter
 Sommersenter
 Spiseproblem
 Stress
 Sykdommer
 Symptomer
 Søvnsenter
 Undersøkelser
 Vaksiner
   
Det å bry seg

vår datter på 18 år har selv tatt kontakt med psykolog for å få hjelp for sine depresjoner.Til en venn har hun fortalt at hun har drevet med selvskading,brennmerking,og har 2 selvmordforsøk.Dette skjedde i en periode hun gikk på internatgymnas.Hun bor nå hjemme igjen ,men vil ikke fortelle oss noe bortsett fra at hun ikke kjenner seg bra og at hun selv har ordnet psykolog.P.g.a. min manns og mitt arbeide er vi borte i kortere perioder,2-3-dager.Våre sp.mål:tør vi la henne være alene teaser i flere dager i de kommende uker/måneder(vi har ingen nær familie her)?På hvilken måte skal vi nærme oss henne slik at hun kjenner seg trygg og kan snakke i alle fall litt med oss ?

Kvinne, 18 år

 


Hei Jeg forstår st dere er bekymret og at dere som foreldre er redde for hva som kan skje. Det er jo svært positivt at hun har tatt kontakt med psykolog og at hun er villig til å gjøre noe med sine problemer. I den alderen der er det mange ungdommer som ikke vil at mor og far skal bry seg, og derfor virker avvisende. jeg tror jeg ville ta dette opp med henne og fortelle hvor redde dere er for at hun kan skade seg selv hvis dere reiser bort.Det er da viktig at dere snakker om deres egne redsler og ikke om henne. Det må dere ha rett til. Hvorvidt hun er reelt suicida nå er det ikke mulig å si noe om, og i den forbindelse syns jeg dere skal rette det spørsmålet til psykologen og helst ha hennes godkjenning til å gjøre det. Hvis hun nekter kan det bli vanskelig for psykologen å gi noe svar pga taushetsplikten. Hvis ikke noe av dette gjør det klarere ville jeg kjent på egen magefølelse, og hvis den sier at dere reelt sett er redd for at hun kan gjøre seg noe, blitt hjemme eller sørge for at noen andre var sammen med henne. Ta sjansen og bry dere, for innerst inne er det det hun vil.

Vennlig hilsen Gunnar Cramer, psykiater
Les mer om: depresjon


Dette spørsmålet ble besvart: 17. November 2005

Les neste svar fra Lommelegen: Utlsett penis
Lommelegen er en nettbasert rådgivningstjeneste. Svar som følge av innsendte spørsmål og bilder må ikke brukes som erstatning for fysisk besøk hos lege. Oppsøk fastlegen din eller ring 113 dersom du har akutte eller alvorlige helseplager.
Fullstendige vilkår for svartjenesten.
---------------------------------------------
Spørsmål til legen:
Still spørsmål til legen - garantert svar!
 


   
 
Emner fra A til Å
 


Flere svar »


Gå til forumet »

 


Still spørsmål til Lommelegens ekspertpanel:
Om oss
Kontakt oss
Vilkår for tjenesten
Feilmelding
Reklame og sponsing på Lommelegen
Ønsker du å annonsere?
Tips oss
Tips en venn
Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
Utgiverselskap: Aller Internett as
Lommelegen AS © 2012 - ditt helsesenter på Internett
Materialet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med
Lommelegen AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring forbudt.
 

Lommelegen.no har konsesjon fra Datatilsynet.

Opplysningene som gis på Lommelegen.no må ikke 
brukes i stedet for kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av lege