|
 Hei! jeg er en gutt på 20 år som trener vekter regelemessig på seriøs basis. Jeg veier 88 og er 179cm høy, midje 95cm. Ellers muskuløst bygd. Sykler en times tid daglig også med middels intensitet.Bruker ingen medikamenter av noe slag. Ingen øvrige plager, verken med hodepine eller annet. Spiser 8 måltider daglig, bestående av mye havregryn, egg, tunfisk, kylling, brun ris, frukt og tilskudd av proteinpulver. Spiser veldig strikt og bra. Får i meg alt jeg trenger av næringstoffer
og føler meg utrolig bra. Alltid overskudd. Men jeg har en fettprosent på ca 20 og jeg vil gjerne ned på 10%; eller mindre. For å kunne se magerutene og i det hele tatt se bedre ut. Men problemet mitt er ikke at jeg ikke klarer å spise etter diett, jeg vet jo hvordan man deffer seg. Men saken er at når jeg spiser under det jeg forbrenner, uansett hvor lite. så Får jeg null overskudd, trening går tungt, jobb blir vanskelig, vanskelig for å konsentrere meg, lett hodepine og generelt tung og sliten mesteparten av tiden. Humøret svinger litt også. Blir lett irritert og iblant lett deprimert på grunn av fettprosent og utseende. Og mye på grunn av at jeg blir så utmattet.
Jeg skjønner bare ikke hvorfor det skal være sånn! Når jeg faktisk klarer å spise etter diett og trene regelmessig, hvorfor skal det være så jævlig å gå ned i vekt? Skjønner at man ikke får det samme overskuddet lenger så lenge man spiser mindre enn kroppen forbrenner, men skjønner ikke at det skal være så hardt likevel. Og jeg kjører jo lett deff. Ligger bare 2-300kalorier under dagsbehovet. Jeg takler ikke å ha fett på kroppen, selv om 20%; ikke er så ille kanskje så hater jeg det. Føler meg tykk og fæl. Bukser blir trangere enn før også, noe jeg hater enda mer. Men jeg vil poengtere likevel at jeg har det ellers bra med meg selv og lider ikke av depresjon eller noen annen sinnslidelse eller sykdom. Vurderer å kanskje begynne med efedrin eller noe sånt, for å i det hele tatt klare å gå ned. For jeg har hørt at med efedrin så mister man ikke så mye overskudd og at slanking går lettere. Jeg vil hovedsaklig bare miste kroppsfett, ikke miste vekt eller styrkre/muskelmasse. Men vekten bil jo automatisk gå ned, noe jeg takler.
Håper jeg kunne fått et ordenlig svar på hva jeg skal gjøre for å miste kroppsfett uten at det skal være så utrolig hardt og tøft. Har jo prøvd å meditere om kveldene, si til meg selv at dette skal jeg klare. Men når det går så utover hverdagen, jobb, trening osv.. så gir jeg opp. Takler det ikke bare. Blir for tungt og tøft. Gjerne anbefale enkelte produkter som efedrin osv.. hvis du tror det ville hjulpet. Takker for svar!
Mann, 20 år
|
| 
Hei !
Jeg ser av ditt spørsmål, at dette er ting du har god greie på, og har satt deg betydelig inn i. Da er det tilsvarende frustrende å ikke få den "belønningen" man synes man fortjener, dvs å få ned fettprosenten og få frem "sixpacken", det er meget forståelig.
Jeg vil allikevel påpeke at du ikke må "underkjenne" alle de fine tingene du har oppnådd; styrke, god form (du føler deg "utrolig bra", det er ikke alle forunt å kunne si!), innsikt i sunt kosthold, sunne spisevaner osv osv.
Men så er det jo slik her i verden, at en god ting kan bli enda bedre, og en person med mye kunnskap kan stadig tilegne seg mer kunnskap og erfaringer, så se heller på dette som en spennende og livslang lære- og erfaringsprosess, fremfor å la deg frustrere av å ikke ha oppnådd alle dine mål, i en alder av bare 20 år.
For det første så er vi genetisk forskjellige, og det betyr at vi har en kroppsbygning som kroppen er "innstilt" på fra naturens side: Noen er naturlig lange og hengslete og har tilnærmet umulig å legge på seg hverken muskler eller fett. Disse vil ha meget vanskeligere for å bli kompakte muskelberg eller styrkeløftere, enn en person som er genetisk innstilt på å være en tett, kompakt og sterk type, med noe mer kroppsfett.
Førsnevnte vil kunne bli en utmerket langdistanseløper, men vil neppe noensinne, uansett trening og kost gjøre det særlig stort innen styrkeløft f.eks., og omvendt.
Mao.: Har man som målsetning å endre kroppen i en retning som er noe anderledes enn det man er genetisk innstilt på, så har man en relativt hardere jobb å gjøre.
Men det lar seg gjøre.
For ditt vedkommende, som trener så riktig og så mye, med både styrketrening og aerob trening, og spiser så riktig, og allikevel har såpass vanskelig med å få frem sixpacken, så er det tydelig at du fra naturens side / genetisk har en kroppsbygning av den mer "kompakte" typen.
Din BMI (kroppsmasseindeks) er 27,5, og for personer med normal kroppsbygning regner man at BMI bør ligge mellom 20 og 25. Men dette vil ikke gjelde for personer med svært godt utviklet muskelmasse, selvfølgelig. En person med 100 kg muskelmasse og 10 kg fett på kroppen, kan godt ha en BMI langt over 25, uten at dette selvfølgelig gjør ham overvektig.
Ditt magemål 95 cm, er imidlertid litt i grenseland mot det som anbefales av helsemessige årsaker, og derfor synes jeg det ikke høres så dumt ut for deg, å gå ned litt i fettprosent. Økt midjemål er direkte relatert til risiko for hjertekarsykdommer, nemlig.
Men ditt mål om å gå ned til under 10%; kroppsfett, støtter jeg deg ikke i.
For det første trenger du neppe å gå så langt ned for å få frem sixpacken, for det annet er dette et usunt lavt fettnivå. I tillegg er det større sjanse for skuffelse og nedsatt motivasjon, hvis man legger målet på et mulig urealistisk og unødvendig nivå.
Start med å lage deg et delmål, f.eks. 15%; kroppsfett, og del dette opp i nye delmål på f.eks. 1%; ned i fettprosent pr mnd.
Det virker på meg som du synes det er "urettferdig" at det skal være så slitsomt å gå ned i fettprosent, og spør egentlig etter "snarveier", som ikke er så utrivelige og ubehagelige å holde på med.
Vel, dette finnes ikke.
Med ditt treningsnivå, vil du nødvendigvis og pr definisjon måtte betale prisen i form av noe nedsatt maxstyrke, noe nedsatt intensitet og energi under treningsøktene, dersom du vil tvinge kroppen ned i fettprosent.
Og du vil også komme til å betale en pris til; det er tilnærmet umulig å ikke miste noe muskelmasse (og derved styrke) på veien ned mot lavere fettprosent.
Det blir egentlig omvendt av det å bygge muskelmasse; man greier ikke dette uten å være i kalorioverskudd, og akseptere økt fettprosent også.
"Ja-takk-begge-deler", dvs økt muskelmasse og lavere fettprosent, er ikke forenlige mål, dessverre.
Det er jo derfor styrkeløfterene har såpass mye kroppsfett, det er prisen de betaler for å bli råsterke, dvs for å utvikle stor muskelmasse. Og de velger å betale den prisen.
Tilsvarende vil profesjonelle bodybuildere være klar over at de vil miste muskler under "deffingen", men de har bygget opp så mye under "bulking"-fasen, at netto sitter de allikevel igjen med mer muskler, etter en syklus med først "bulking" med stort kalori- og proteininntak, hvor både muskler og fettprosent stiger, og den påfølgende deffeperioden hvor fettet skrelles vekk, og som sagt en del muskler i samme slengen.
Du må rett og slett gjøre deg en prioritering; hvis styrke og god intensitet under treningene, er det det viktigste, så trenger du karbohydrater slik du inntar nå i form av havre og brun ris, frukt m.v., men da ser du selv at du ikke klarer å gå ned i fettprosent. Men hvis du absolutt for enhver pris vil ned i fettprosent, så må du også "betale prisen" for dette, å akseptere at du i en periode får lavere energinivåer og lavere styrke m.v.
Intet preparat vil kunne bøte på dette, ei heller Efedrin.
Du vet sikkert alt om "deffing", men for ordens skyld: Kutt karbohydratene dine (brun ris, havre, frukt m.v.) og spis ren proteinmat, mens du fortsetter å trene (dog med noe lavere maksintensitet) Spiser du mindre enn 20-30 gram karbohydrater pr dag, går du forøvrig inn i det som heter "benign kostindusert ketose", en tilstand hvor kroppen settes i fettforbrenningsmodus, som følge av at du ikke tilfører nok karbohydrater for å opprettholde blodsukkeret, og kroppen "tvinges" således til å bruke av "sperret konto" :), dvs fettlagerene.
Dette kan kanskje være like greit, som å redusere "noe" på karbohydratene, for i en slik ketosetilstand, så får en to store bonuser:
1) Ketonlegemene som dannes ved fettforbrenning virker på apetittsenteret i hjernen, og virker sterkt apetittdempende. Man er 0 -null- sulten !
2) Ketonlegemene virker lett psykostimulerende, en slags naturens egen "high", (antagelig en konstruksjon fra steinalderen, hvor en sulten huleboer som ikke hadde spist på en uke, fikk nytt mot og energi til å gå ut å jakte påny, med tom mage, men skjerpet mot og klartenkthet !)
Men vær dog aldeles klar over, at du må trene på en 70-80%; av intensitetsnivået av hva du ellers kjører.
Ad efedrin: Dette fraråder jeg. For det første er effekten marginal, i forhold til de tiltakene som virkelig hjelpe (se over) og det er et illegalt stoff også, til dette bruk. Bivirkningene er mange og plagsomme; voldsom svettetendens, hjertebank, irritabilitet, søvnproblemer og det finnes en rekke eksempler på aldeles friske unge mennesker som har dødd av hjerteinfarkt eller hjerneblødninger, pga efedrin.
Så styr unna !
Andre tiltak:
Ta din aerobe trening om morgenen, FØR frokost, fremfor alt uten karbohydratinntak. Da går du omtrent på ren fettforbrenning fra første stund, grunnet lavt blodsukker og lave glykogenlagre i musklene om morgenen.
Kosttilskudd: høydose omega 3: 3-4000mg , kanskje opp i 6-8000 mg daglig (ingen øvre dose eller bivirkninger). Ta både i form av kapsler, og bruk raust med kaldpresset linfrøolje i tillegg. Dette øker basalmetabolismen (forbrenningen). Likedan vil chili øke forbrenningen pga økt varmeproduksjon i kroppen, så du kan enten bruke masse chili i maten, evt bare ta et par tørkede chili og brekke opp og svelge "som tabletter", hver dag.
Husk at ved høydose omega 3, så må du ta tilskudd av antioxydanter, ellers oxyderes og nedbrytes disse i kroppen før de får muligheten til å utøve sine mange fysiologiske virkninger i kroppen. Ta f.eks. 1-2000 mg C-vit daglig, 3-400 mg E-vit daglig, samt betakaroten og selen, som alle er viktige bredspektrede antioxydanter som stabiliserer omega 3 / hindrer oxydering.
Håper du kan dra nytte av noe av dette, og søk ikke etter lettvinte løsninger, de finnes ikke. Finn heller gleden i det å jobbe mot et mål, "å være underveis", å streve først og så se resultatene komme litt etter litt, som en belønning, altså i bunn og grunn gode gamle Schwarzeneggers visdomsord: "No pain, no gain", brukt med en litt annen vinkling enn det han egentlig siktet til (økning av muskelmasse). Det er ikke lett, prøv heller å "nyte" slitet og selvdisiplinen, fremfor å se etter de enkle og behagelige løsningene som ikke finnes !
Lykke til og god sommer videre !
Vennlig hilsen Dr. Brynjulf Barexstein, allmennlege
www.barexas.com
|
