Navlebrokk skyldes en defekt i bukveggen der hvor navlen befinner seg. Dette er et punkt hvor bukveggen er svak. Defekten i bukveggen kalles gjerne brokkåpningen eller brokkporten. Det som tyter ut gjennom brokkåpningen kalles for brokksekken.
Hos voksne: Forekommer hyppigst hos middelaldrende og eldre kvinner. Fedme og flere svangerskap disponerer for tilstanden. Selve brokkåpningen er som regel rett ovenfor eller rett nedenfor selve navlen. Åpningen i bukveggen kan variere i størrelse. Brokksekken, som er en "sekk" av bukhinne som kommer gjennom brokkåpningen kan inneholde en slynge av tynn- eller tykktarm, men ofte bare fettvev.
Hos barn: Relativt vanlig tilstand som skyldes ufullstendig lukking av navleringen (som navlesnoren går gjennom) etter fødselen. Denne lukkingen er en langsom prosess som kan pågå helt til 3-4 års alder, så det er vanlig å vente til etter denne alderen med å operere.
Operasjon: Små navlebrokk kan ofte opereres i lokalbedøvelse, mens større brokk krever narkose. Unntaksvis kan også ryggbedøvelse benyttes. Huden over brokket åpnes. Brokksekken fridissekeres fra åpningen i bukveggen for deretter å bli puttet inn i buken. Åpningen i bukveggen syes så igjen. Dersom det foreligger større defekt (åpning) i bukveggen kan det bli nødvendig å forsterke med å sy inn et nett av kunststoff for å forhindre at det opptrer et nytt brokk i det opererte området senere. I enkelte tilfelle, ved store brokk, kan det også være aktuelt å rekonstruere navlen. Operasjon for et lite navlebrokk er et lite inngrep med liten risiko. Generelt kan det sies at jo større brokket er, jo større blir operasjonen. De fleste navlebrokk kan dog opereres med liten risiko for pasienten. Dersom en pasient har hatt smerter fra et navlebrokk, bør brokket absolutt opereres! Dette kan bety inneklemming av brokket, noe som kan medføre fare dersom det skulle være en tarmslynge i brokksekken.
Legg merke til at dette svaret kun gir generell informasjon og at det
ikke kan erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av lege eller annen fagperson. Svaret må ikke anses som forslag til
forebygging, diagnostikk, behandling, helsebevaring eller rehabilitering. For en sikker vurdering av problemstillingene du har
tatt opp i din henvendelse bør du rådføre deg med fastlegen din og/eller andre fagpersoner i den offentlige helsetjenesten. Svaret må også
sees i sammenheng med det tidspunktet det ble gitt på. Fullstendige vilkår for svartjenesten.
Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
Utgiverselskap: Aller Internett as