header
 
 Still spørsmål
 Les svar
 Svar etter tema
 Sjekk status på ditt spørsmål
 Debattforum
 Test deg selv
 Pasientorg.
 Lommelegen på mobilen
 SØK
 ADHD
 Allergi
 Alzheimer
 Apotek
 Astma
 Barn
 Blodtrykk
 Diabetes type 2
 Eksem
 Ernæring
 Forkjølelse
 For menn
 Førstehjelp
 Gravid
 Hiv/aids
 Hodepine
 Idrett / Trening
 Impotens
 Inkontinens
 Kolesterol
 Kreft
 Kvinnehelse
 Migrene
 Muskel/skjelett
 Overvekt
 Prevensjon
 Psykisk helse
 Reisemedisin
 Rettigheter
 Røykeslutt
 Samliv
 Sex
 Skader
 Smerter
 Sommersenter
 Spiseproblem
 Stress
 Sykdommer
 Symptomer
 Søvnsenter
 Undersøkelser
 Vaksiner
   
Autosomal dominant arvegang

teaser Hva betyr autosomalt dominerende overarvingsmønster? Hvordan er arvegangen?

Kvinne, 53 år

 


Hei.

Dette med arvegang kan ofte være komplisert både å forstå og å forklare, men jeg skal forsøke å framstille det så godt jeg kan. Her gjelder det å holde tunga rett i munnen!

Hvert individ utvikler seg fra et befruktet egg. Det befruktede egget inneholder arvestoff (DNA), som er lagret i 46 kromosomer som utgjør 23 kromosompar. Ett kromosom i hvert par er arvet fra mor, det andre fra far. 22 av kromosomparene er såkalt ”autosomale”, mens ett par er kjønnskromosomer. Kvinner har to like kjønnskromosomer (XX), mens menn har ett X-kromosom og ett Y-kromosom.

Hvert kromosom inneholder tusenvis av gener (arveanlegg) som fører til bestemte egenskaper hos individet (f.eks. blodgruppe, øyefarge etc.). Et gen kan være enten dominant eller recessivt. Et dominant gen kommer til uttrykk uansett hvordan det tilsvarende genet i det andre kromosomet i paret er. Et recessivt gen kan ikke ”hevde” seg, hvis ikke det tilsvarende genet i det andre paret også er recessivt.

Når en sykdom arves autosomal dominant, har barnet arvet ett endret gen fra en av foreldrene, eller det er oppstått en endring i et gen hos barnet på et tidlig utviklingstrinn. ”Autosomal” betegner at det endrede genet er lokalisert på et av de 22 kromosomene som ikke er kjønnskromosomer. ”Dominant” betyr at det endrede genet er tilstrekkelig til å framkalle tilstanden eller sykdommen. Det endrede genet i paret dominerer altså over det normale genet, og personen trenger bare en kopi av det endrede genet for å få sykdommen. Enten forandringen er nyoppstått eller nedarvet, vil den kunne gis videre til egne barn. Hvert barn har 50%; sjanse for å få det endrete genet og 50%; sjanse for å få det normale genet.
En autosomalt dominant arvelig tilstand kan ofte følges tilbake over flere slektsledd. Flere personer i samme søskenflokk kan også ha tilstanden. Autosomal dominant arvelige sykdommer rammer i lik grad menn og kvinner.

Håper dette var noe oppklarende!

Vennlig hilsen Dr. Silje Elisabeth Pedersen
Les mer om: gener og arv


Dette spørsmålet ble besvart: 01. July 2005

Les neste svar fra Lommelegen: Lang tå etter kortisonsprøyter
Lommelegen er en nettbasert rådgivningstjeneste. Svar som følge av innsendte spørsmål og bilder må ikke brukes som erstatning for fysisk besøk hos lege. Oppsøk fastlegen din eller ring 113 dersom du har akutte eller alvorlige helseplager.
Fullstendige vilkår for svartjenesten.
---------------------------------------------
Spørsmål til legen:
Still spørsmål til legen - garantert svar!
 


   
 
Emner fra A til Å
 


Flere svar »


Gå til forumet »

 


Still spørsmål til Lommelegens ekspertpanel:
Om oss
Kontakt oss
Vilkår for tjenesten
Feilmelding
Reklame og sponsing på Lommelegen
Ønsker du å annonsere?
Tips oss
Tips en venn
Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
Utgiverselskap: Aller Internett as
Lommelegen AS © 2012 - ditt helsesenter på Internett
Materialet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med
Lommelegen AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring forbudt.
 

Lommelegen.no har konsesjon fra Datatilsynet.

Opplysningene som gis på Lommelegen.no må ikke 
brukes i stedet for kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av lege