| 
Hei !
Pr idag har du altså en BMI (BodyMassIndex) på 35,4.
BMI = kg / (høyde x høyde), altså et forholdstall som sier noe om vekten i forhold til høyden.
Ideell BMI er mellom 20 og 25. Over 30 i BMI regnes som mulig helseskadelig overvekt, så det er altså svært fornuftig av deg at du har satt deg fore å få ned kroppsvekten.
For at du skulle få en BMI innenfor det ønskelige, så må du gå ned 36 kg, og ende på 84 kg som idealvekt. Da ville du ha en BMI på 24,8.
Du har altså gått ned 5 kg så langt, og det er bra i seg selv. Men du skriver at du har forsøkt mange forskjellige dietter uten resultat. Da er det riktig å stikke fingeren i jorda, og konkludere med at her er "noe galt", enten med diettene du har forsøkt (og det finnes svært mange gale måter å gå ned i vekt på) eller så kan man tenke seg at det er noe med deg og din biokjemi og hormoner, som hindrer deg i å gå ned i vekt.
Du skriver ikke noe om hvilke kostholdsråd du har fått fra kostholdseksperten på ditt lokale sykehus. Men når vekten nå har stått stille i 3 mnd på disse rådene, så er det riktig av deg og tenke nytt, og se etter årsaker slik du gjør.
Du har blitt oppmerksom på dette med blodsukker og c-peptid, sier du. Og da er du nok inne på et riktig spor.
Man bruker blodprøven c-peptid til å måle insulinproduksjonen i kroppen.
Insulin stimulerer fettlagring i kroppen, og hemmer fettforbrenning.
Da sier det seg selv, at jo høyere insulinproduksjon i kroppen, jo "flinkere" blir man til å lagre fett, og jo vanskeligere får man for å få i gang fettforbrenningen, som er det vi er ute etter når vi skal gå ned i vekt.
Høye C-peptid verdier betyr høy insulinproduksjon i kroppen.
Og du har altså 1,14 nmol/l p.t., og gått ned fra 1,21 på 3 mnd.
Du spør om hva som er normalverdier for deg.
Når det gjelder normalverdier, så må vi først si litt om hva som ligger i dette begrepet. Det såkalte "referanseområdet" ("normalområdet") ligger offisielt i Norge på 0,22 - 1,4 nmol/l. Dette "normalområdet" er satt utfra en studie på hjertesyke, middelaldrende menn i Vestfold, hvor vi selvfølgelig kan forvente at mange av disse er både overvektige og insulinresistente. Øvre "normalområde" ble besluttet økt i Norge i 2002, fra 0,7 til 1,4 som øvre grense, på bakgrunn av studien ovenfor.
Det er altså fra 2002 blitt definert som normalt å ha forhøyde insulinnivåer, og det er det jo også, når vi vet at omtrent en tredjedel av befolkningen har det som kalles insulinresistens, i større eller mindre grad. Med insulinresistens menes det at insulinet "virker dårligere", kroppens celler har blitt "motstandsdyktige" mot insulinvirkningen, og dette resulterer i at kroppen må produsere mer og mer insulin, jo mer insulinresistent man blir. Altså en ond sirkel. "Normalområdet" som går opp til 1,4 nmol/l er altså definert ut fra målinger på middelaldrende personer med en gjennomsnittsalder på 55 år, hvor minst en tredjedel altså er insulinresistente.
Det vi kan slutte av det, er at verdiene som oppgies som "normale", ikke er det samme som ønskelige / optimale verdier. Det er nå altså blitt definert som "normalt" å ha en c-peptid på f.eks. 1,3, i den betydning at det er vanlig i befolkningen. Men det er langt fra ensbetydende med at dette er helsemessig ønskelig eller gunstig !
C-peptid stiger også med økende mengde kroppsfett, og synker med synkende mengde kroppsfett.
For å finne ut om man er insulinresistent (hvilket 80-90%; av overvektige er)(Mao. er det stor sjanse for at du er det) så må man også ha en rekke andre tallverdier og blodprøvesvar enn bare c-peptid.
Men ut fra praktiske hensyn, så kan man sette opp følgende tall for ønskelige c-peptid verdier:
Ideelt: 0,3-0,4 (hos friske, ikke insulinresistente, slanke personer)
Sannsynlig insulinresistens: verdier >; 0,7
Betydelig insulinresistens:>; 1,0
Når man har c-peptid over 1,0 så er man sannsynligvis så insulinresistent at det kan være fornuftig å forsøke medikamentell behandling med et preparat som heter metformin / Glucophage, i en periode. Dette senker insulinresistensen, og kroppen svarer således med å kunne produsere mindre insulin. Hvilket er ønskelig, i forhold til vektnedgang, da det å forsøke å slanke seg med så høye insulinverdier som f.eks. du har, er som å forsøke å kjøre bil med håndbrekket på.
Høye insulinnivåer stimulerer også kolesterolproduksjonen i kroppen, blodtrykket økes, urinsyreproduksjonen økes, og en rekke andre helseugunstige virkninger. Og fremfor alt er det viktig å få ned insulinresistensen, da dette er det som er viktigste forløperen / opptakten til å kunne utvikle diabetes type 2 på sikt.
Hvordan får man ned insulinproduksjonen da, som altså er det noe av viktigste for å få til en vektnedgang ?
1) Trening. Spesielt styrketrening, da dette øker muskelcellenes følsomhet for insulin, og kroppen svarer da med å produsere mindre insulin.
2) Kutte ut sukker og hvitt mel, spise minst mulig stivelsesrik mat,(poteter, kjøpebrød, pasta, ris osv) da disse tingene stimulerer insulinproduksjonen. Øke inntaket av protein og sunt fett i kosten, da disse ikke stimulerer insulinproduksjonen.
3) Gå ned i vekt ! Vektnedgang gir mindre insulinresistens, og derved lavere insulinverdier (som måles ved lavere c-peptidverdier) Mao. snakker vi her om at den onde sirkelen med økende insulinresistens og økende vekt, reverseres. Man får i gang en "god sirkel".
4) Evt medikamenter; f.eks. Metformin som nevnt ovenfor. I den faglige sammenheng hvor jeg jobber med dette daglig, gir vi ofte metformin ved c-peptid verdier over 1,0. Når man så har begynt å gå ned i vekt, og c-peptidet og insulinproduksjonen har begynt å avta, så kutter man medikamentet igjen. NB Dette er ikke standard behandling ved alle legekontor, men det finnes rikelig med dokumentasjon på nytteverdien, og denne bruken av medikamentet er stadig økende, og slik jeg formoder, antagelig på vei mot å bli standardbehandling i fremtiden.
Du er avgjort ikke avhengig av medikamenter for å få ned dine c-peptidverdier, så kjør på med trening og kutt raske karbohydrater fra kosten helt (Null sukker og null matvarer med hvitt hvetemel).
Vil du ha en rask nedgang i dine c-peptidnivåer, og en raskest mulig vektnedgang, (nærmest garantert), så kan du i en periode spise svært karbohydratfattig kost, da det er kun karbohydrater som i praksis stimulerer insulinproduksjonen vår.
Hvordan gjør man det i praksis ?
Enkelt: Spis alt du vil av all animalsk føde; dvs alt av rent kjøtt/fisk/skalldyr/egg, og alt av grønnsaker unntatt rotfrukter. Eks. biff og broccoli, wokretter, eggeomeletter, mulighetene er ubegrenset.
Og INGENTING annet.
Da går du ned i vekt.
Jeg mener ikke at du skal leve på denne maten resten av livet, men når du har gått ned i vekt, kan du igjen begynne å spise et mer variert kosthold, som inkluderer karbohydrater, fra frukt osv. Husk bare at når du har gått ned i vekt, så er det ikke slik at "jobben er gjort" en gang for alle. Da må du legge opp et sunt og variert kosthold, fritt for sukker og helst også hvitt mel, trene regelmessig, for på den måten unngå vektøkning igjen.
Håper dette gav deg svar på spørsmålet ditt, og litt tips om hvordan du kan ta fatt på saken med "ny frisk" ! Lykke til !
Vennlig hilsen Dr. Brynjulf Barexstein, allmennlege
www.barexas.com
|
Hei.
jeg få medisiner mot dette?
