Mistanke om ADHD blir ofte reist av foreldre, i barnehagen, på skolen, på helsestasjonen og noen ganger av barnet eller den unge selv. Hvordan går man frem dersom man lurer på om barnet kan ha ADHD?
Av: Ida Garløv, barne- og ungdomspsykiater
Når bør man mistenke ADHD?
Det virker rimelig å mistenke ADHD hvis et barn eller en ungdom
- er veldig urolig
- strever med store sosiale problemer
- har vanskeligheter med å konsenterere seg
- har store atferdsproblemer
- viser forsinket utvikling på flere områder samtidig
Når barn eller unge strever, er årvåkenhet hos de nærmeste helt nødvendig. Det er nødvendig at de voksne snakker sammen om bekymringene og deler erfaringer om hva de mener barnet strever med og hva som er til hjelp for å finne en løsning.
Ungdom som strever med slike problemer kan snakke med foreldrene sine. Ofte kan lærer eller helsesøster eller fastlege være til god hjelp. Det går an for ungdom selv å ta kontakt.
Foreldrene anbefales å støtte seg til skole/barnehage i første omgang. Helsesøster kan være til god hjelp.
De som kjenner et barn som sliter må samarbeide om en enkel kartlegging i første omgang. De som kjenner en ungdom som sliter må prøve å komme på talefot uten å anklage. Ungdom trenger å bli hørt og forstått, men også at de voksne er tydelige på sine bekymringer.
Kartlegging i kommunen, firfotmodellen
Det er utviklet en enkel modell, firfotmodellen som kan være god å bruke i denne første kartleggingen. Modellen består rett og slett i at en sammen beskriver den unges vanskeligheter og ressurser på en planlagt måte og trekker inn dem som kan bidra. Symptomene, utviklingsnivået, barnets personlighet og oppvekstmiljøet er stikkord for de fire føttene som kartleggingen hviler på.
Det er viktig å sikre seg at barnet ser og hører godt og at der ikke er andre helsemessige grunner til vanskene.
Hvem kan man kontakte?
Ta kontakt med helsesøster, hun vil ofte ha kunnskaper i å bruke denne modellen. Fastlegen er også til hjelp. I mange kommuner finnes fysioterapeut som har kunnskap om barn og kan undersøke barnet med sine metoder. Skolen og barnehagene har pedagoger som kan kartlegge barns vansker i forhold til lek og læring og språk.
PPTtjenesten er rådgivere for foreldre, skole og barnehager og kan bidra til kartleggingen og foreslå tiltak, evt anbefale at barnet får særskilt hjelp.
Alle disse instansene bør trekkes inn i kartleggingen hvis et barn har alvorlig vansker som kan tenkes å være ADHD.
Kommunen har og ofte egen tjeneste for hjelpetiltak for barn med ulike funksjonshemminger der en kan få informasjon om gode tiltak og støtteordninger. Av og til er det også aktuelt med støtte fra barneverntjenesten, spesielt dersom foreldrene strever med problemer for egen del som gjør at omsorgsevnen er svak.
Henvisning til BUP (barne- og ungdomspsykiatrien)
Dersom disse instansene ikke kommer til målet i forståelse og tilrettelegging kan barna henvises til BUP. Diagnosesetting i forhold til ADHD foregår som regel på BUP eller i samarbeid med BUP, evt barnelege eller sykehusets rehabiliteringsavdeling.
Barn kan henvises til BUP av fastlegen. Barneverntjenestens leder har også henvisningsmulighet til BUP, men den medisinske kartleggingen og behandlingen er så sentral at samarbeid med fastlegen må være etablert.
Dersom de kommunale instansene har gjort en god kartlegging av barnet og har prøvd ut enkle tiltak, kan utredningen i BUP gjøres nokså kort. Dette avhenger selvsagt av hvor kompliserte problemer det aktuelle barnet eller ungdommen har. BUP vil alltid vurdere en henvisning og forsøke å skreddersy utredningen uti fra det som er beskrevet.
Hvordan finne ut om barnet har ADHD?
Det finnes ingen enkel metode for å diagnostisere ADHD.
Ingen test eller prøve kan alene gi diagnosen. Diagnosen kommer ut av en totalvurdering der anamnesen er ryggraden og ulike tester og undersøkelser kan være til hjelp for å kartlegge barnets ressurser og planlegge hjelpetiltak.
Anamnesen er ryggraden i utredningen
"Anamnesen" er historien om barnets eller den unges utvikling og hvordan problemene har artet seg fram til nå.
Utredningen på BUP vil alltid basere seg på beskrivelser av barnets vansker og ressurser. Foreldrenes og barnehagen/skolens beskrivelser av situasjonen er sentrale. Ofte er også rapporter fra helsestasjon, fastlege eller fysioterapetut til nytte.
I tillegg vil BUP ofte samtale med og observere barnet i ulike underøkelsesituasjoner, for eksempel:
Legeundersøkelse med vekt på motorikk og nevrologi. Legen på BUP må også sikre seg at barnet er godt kartlagt medisinsk og at ikke andre tilstander kan forklare vanskene. Helse generelt, syn/ hørsel og vanlig labstatus bør være undersøkt av helsesøster/ fastlege på forhånd.
Andre undersøkelser
Nevropsykologiske tester kan være til nytte (jles Grete Bryns artikkel som du kan lese her). Barnet kan også observeres på sin egen arena hjemme og/eller på skolen. Ulike standardiserte spørreskjema er i bruk og til god hjelp i kartleggingen. Av og til er det aktuelt å henvise til andre medisinske undersøkelser som EEG, MR eller CT.
