header
 
 Still spørsmål
 Les svar
 Svar etter tema
 Sjekk status på ditt spørsmål
 Debattforum
 Test deg selv
 Pasientorg.
 Lommelegen på mobilen
 SØK
 ADHD
 Allergi
 Alzheimer
 Apotek
 Astma
 Barn
 Blodtrykk
 Diabetes type 2
 Eksem
 Ernæring
 Forkjølelse
 For menn
 Førstehjelp
 Gravid
 Hiv/aids
 Hodepine
 Idrett / Trening
 Impotens
 Inkontinens
 Kolesterol
 Kreft
 Kvinnehelse
 Migrene
 Muskel/skjelett
 Overvekt
 Prevensjon
 Psykisk helse
 Reisemedisin
 Rettigheter
 Røykeslutt
 Samliv
 Sex
 Skader
 Smerter
 Sommersenter
 Spiseproblem
 Stress
 Sykdommer
 Symptomer
 Søvnsenter
 Undersøkelser
 Vaksiner
   
ADHD
Medikamentell behandling av AD(H)D
medikamentell behandling av ad(h)dBehandling av ADHD må alltid skreddersys. ADHD er en tilstand med sammensatte vansker og det er behov for ulike tiltak. Noen greier seg med enkel hjelp, mens andre trenger omfattende tiltak. Tiltak i miljøet vil alltid være aktuelt å forsøke først.

Av: Ida Garløv, barne- og ungdomspsykiater

teaser

Relaterte temasentre:
Barn
Psykisk helse
AD/HD
Tekst av: Ida Garløv, barne- og ungdomspsykiater (03.08.06)
Oppdatert av: Cecilie Arentz-Hansen, allmennlege (06.03.07)

De aktuelle medikamentene er først og fremst:
Metylfenydat (Ritalin av ulike slag og Concerta) og atomoxetin (Strattera). Alle preparatene virker godt på kjernesymptomene uro, konsentrasjonsproblemer og impulsivitet. 70-80 % har nytte av medisiner. Effekten kan være veldig god hos noen og mindre tydelig hos andre.

Fordeler og ulemper med medisiner
  • Fordeler: Medikamentell behandling er et godt supplement til miljøtiltakene. En rekke undersøkelser har vist at medikamentell behandling med de medisinene som er i bruk er effektivt, trygt og at denne behandlingen drastisk kan endre livssituasjonen for dem det gjelder til det bedre. 70-80% av alle med ADHD har nytte av medisiner. Dette stemmer med erfaringen fra daglig arbeid i BUP. Som barnepsykiater får jeg stadig tilbakemeldinger fra barn, unge, foreldre og lærere som kan rapportere om drastiske endringer til det bedre. Det er også vist i store undersøkelser at de som får god behandling (blant annet med medisiner), har bedre framtidsutsikter. Risiko for å utvikle rusmisbruk er sannsynligvis betydelig redusert. En blir altså ikke rusmisbruker av denne medisineringen, tvert imot!
  • Ulemper:Medikamentell behandling har alltid bivirkninger, så også her. De vanligste bivirkningene er redusert appetitt, magesmerter og kvalme. De kan også ha bivirkninger på søvn/våkenhet. Som regel varer dette et par uker.
    Noen blir triste eller humøret svinger, de kan og bli passive slik at de voksne beskriver dem som apatiske. Erfaringer tilsier at en særlig må gå forsiktig fram i forhold til de yngste.
    For noen få er bivirkningene varige og så plagsomme at ulempen er større enn fordelen.
    For best mulig å unngå problemene begynner vi alltid forsiktig og trapper opp når vi vet at barnet tåler det.

Farlige bivirkninger?
I det siste har undersøkelser tydet på at ungdom kan få flere triste tanker under medisinering. Noen har tenkt på selvmord. Dette kaller til årvåkenhet. De må følges opp og snakkes med underveis! Vi vet jo at dette er en ganske belastet ungdomsgruppe. Det er også stilt spørsmål om hvorvidt et par tilfelle av hjertestans hos unge mennesker som brukte disse medisinene hadde sammenheng med medisineringen. Dette er alvorlige spørsmål. Dessverre mangler vi bevis for at der ikke er noen sammenheng. Der er også sett et par tilfelle av leversykdom som er rapportert fra USA. Dette er ekstremt sjeldne bivirkninger. I følge rapportene gikk leverskaden bort da en sluttet med medisinene.

For eller imot?
ADHD kan være en alvorlig tilstand som kan medføre mye lidelse og stort funksjonstap. Medisinering er effektivt. Medisinene er ikke særlig giftige, men som andre preparater er de ikke helt frie for bivirkninger. Å veie for og imot i forhold til medisiner må bli en totalvurdering: Hvor store er vanskene, hvor nyttige er medisinene og hvilke ulemper medfører de eventuelt?

Før en bestemmer varig medisinering, må medikamentet forsøkes. En må finne ut:

  • om det er nyttig
  • om det har bivirkninger
  • hva som er rett dose for den det gjelder

    Senere kan medisinene brukes så lenge de trengs og er nyttige. De medikamentene som er nevnt her er de vanligst brukte. Det finnes andre som brukes sjelden eller unntaksvis. Noen må søkes spesielt registrert. Disse er aktuelle hvis en ikke kommer til målet med dem som er nevnt.

    De minste barna
    Vi mangler systematiske erfaringer når det gjelder barn under 6 år. Unntaksvis forsøker en likevel å medisinere yngre barn. Dette må være en vurdering i samarbeid mellom foreldrene og legen.
    Les mer om: ad/hd, barn, psykisk helse, adhd


  • Oppdatert: 6. March 2007

    ---------------------------------------------
    Spørsmål til legen:
    Still spørsmål til legen - garantert svar!
     


       
     
    Emner fra A til Å
     


    Flere svar »


    Gå til forumet »

     


    Still spørsmål til Lommelegens ekspertpanel:
    Om oss
    Kontakt oss
    Vilkår for tjenesten
    Feilmelding
    Reklame og sponsing på Lommelegen
    Ønsker du å annonsere?
    Tips oss
    Tips en venn
    Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
    Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
    Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
    Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
    Utgiverselskap: Aller Internett as
    Lommelegen AS © 2012 - ditt helsesenter på Internett
    Materialet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med
    Lommelegen AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring forbudt.
     

    Lommelegen.no har konsesjon fra Datatilsynet.

    Opplysningene som gis på Lommelegen.no må ikke 
    brukes i stedet for kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av lege