Skade på endetarmens lukkemuskel (analsfinkter) kan oppstå i forbindelse med fødsel. Problemet kan være svært stigmatiserende for den som rammes, og både fysiske og psykiske plager kan oppstå i etterkant. I Norge er andelen som rammes større enn i andre land.
Av: Siri Helene Hauge, lege
Hva er en sfinkterruptur?
Anus/endetarmsåpningen er et område med svært fine, små muskler som regulerer avføring og utslipp av tarmgass. Skaden oppstår under fødselen, og kvinnen får en stor flenge fra vagina og ned til anus. Man deler inn i hvor alvorlig skaden er; den mildeste formen gir kun skade i området mellom vagina og anus - perineum (mellomkjøttet), mens den mest alvorlige formen for skade ødelegger også selve åpningen i anus.
Symptomer på ruptur
Når musklaturen i anus blir skadet kan dette få konsekvenser for både avføring og luft. De mest vanlige plagene er da også forbundet med dette: lekkasje for luft og avføringstrang er de vanligste plagene. Lekkasje for flytende avføring, spor av avføring i undertøyet, samt smerter ved avføring er andre mulige problemer. Lekkasje av fast avføring er sjeldent. Smerter ved samleie er også et mulig symptom.
Hvor mange rammes av dette?
I Norge sier tallene at 4,3% av alle fødsler kompliseres av sfinkterruptur. Hvis man regner med at et er 60 000 fødsler i året, vil det si at 2000 kvinner hvert år får denne skaden. Tallet er økende. I andre land er andelen som får slik skade mye mindre; I Danmark er andelen 3,2% mens kun 0,5% av finske fødende kvinner opplever denne skaden.
Hvorfor oppstår sfinkterruptur oftere i Norge?
Man regner med at dårligere teknikk ved fødselen er hovedårsaken til det triste tallet. Spesielt fødsler hvor man bruker tang eller vakuum er risikofylte. Faktisk har sfinkterskader etter vakuum- eller tangforløsning blitt 3-4 doblet i årene 1985-2003! Her har gynekologene en jobb å gjøre med å få ned tallene.
Hva øker risikoen for å få ruptur?
- førstegangsfødende har økt riskio - 80% av alle skadene skjer ved første fødsel
- vakuum eller tang ved forløsning øker risikoen betraktelig. 10-25% av alle som føder med slik hjelp får sfinkterskade.
- økt fødselsvekt medfører økt risiko for skade. Ved fødelsvekt over fem kilo er risikoen hele 8-10% for sfinkterskade.
- økt alder, lav vekt hos mor og asiatisk opphav kan ha noe å si, men da i mye mindre grad enn de ovennevnte faktorene
Behandling
Dersom det oppdages sfinkterruptur etter fødsel skal denne opereres så snart som mulig. Alle kvinner som har født ved hjelp av vakuum eller tang skal undersøkes med tanke på dette! Hvem som opererer/syr avhenger av hvor alvorlig skaden er. En alvorlig ruptur skal alltid utføres av en lege som har erfaring i denne typen operasjon, og operasjonen skal gjøres på operasjonsstuen og ikke på fødestuen. Inngrepet gjøres ofte i to operasjoner, avhengig av skaden.
Hva bør jeg gjøre etter fødselen?
Det tar lengre å komme seg etter en fødsel med analruptur enn andre fødsler.
- Den første tiden bør du forsøke å holde avføringen myk, slik at det blir mindre belastning når du må på do. Mye vann og fiberrik kost er viktig. Om nødvendig kan du få midler som gjør avføringen lettere.
- Få tak i en oppblåsbar ring å sitte på dersom det er smertefullt å sitte
- Før du drar hjem fra sykehuset bør du undersøkes av en lege
- 4-6 uker etter fødselen bør du unngå samleie, tunge løft, situps, sykling, jogging og hopping. Bekkenbunnsøvelser bør du også vente med.
- Dersom du har problemer med å holde på flytende avføring kan du forsøke å regulere dette ved å spise mer stoppende mat, som blåbær, ris og pasta.
- Ved problemer med tarmgass kan du regulere kostholdet for å få minst mulig luftproduksjon
- 12 uker etter fødselen bør du kontrolleres av lege igjen.
- Hvis du fremdeles har plager etter seks måneder; kontakt legen din!
Prognose
Det er usikkert hvor mange som fortsetter å ha plager i etterkant av en sfinkterruptur. Et norsk studie viste at en tredjedel fortsatte å ha plager 2,5 år etter fødselen. Andre studier har antydet at hele 87% har langvarige problemer, mens andre forteller om god prognoese. Uansett gode grunner til å undersøke skikkelig etter fødselen, og å gjøre en skikkelig jobb hvis man skal sy eller operere en skade.
Psykisk belastende
Manglende kontroll over avføring og luftavgang kan føre til stor belastning på den enkelte. Noen isolerer seg fra omverdenen for å unngå pinlige situasjoner. Dessverre er det mange som har problemet som aldri forteller legen sin om problemet, faktisk er fire av fem tilbakeholdne med å søke hjelp for problemet.
Kilder:
- Sosial- og helsedirektoratet: Sfinkterskader ved fødsel bør reduseres i Norge. Nasjonal handlingsplan. Januar 2006.
- Backe B., Sahlin Y. For mange fødende får sfinkterruptur. Tidsskr Nor Lægeforen nr 5, 2005; 125.
- Valbø A., Kristoffersen M. Sfinkterskade ved vaginal forløsning. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 591-3.
