header
 
 Still spørsmål
 Les svar
 Svar etter tema
 Sjekk status på ditt spørsmål
 Debattforum
 Test deg selv
 Pasientorg.
 Lommelegen på mobilen
 SØK
 ADHD
 Allergi
 Alzheimer
 Apotek
 Astma
 Barn
 Blodtrykk
 Diabetes type 2
 Eksem
 Ernæring
 Forkjølelse
 For menn
 Førstehjelp
 Gravid
 Hiv/aids
 Hodepine
 Idrett / Trening
 Impotens
 Inkontinens
 Kolesterol
 Kreft
 Kvinnehelse
 Migrene
 Muskel/skjelett
 Overvekt
 Prevensjon
 Psykisk helse
 Reisemedisin
 Rettigheter
 Røykeslutt
 Samliv
 Sex
 Skader
 Smerter
 Sommersenter
 Spiseproblem
 Stress
 Sykdommer
 Symptomer
 Søvnsenter
 Undersøkelser
 Vaksiner
   
ADHD
Hva er nevropsykologi?
hva er nevropsykologi

Av: Grete Bryhn, Klinisk nevropsykolog

teaser

Relaterte temasentre:
AD/HD

Hva er nevropsykologi?
Først litt om hva nevropsykologi er: det er den delen av det psykologiske fagområdet som omhandler sammenhenger mellom hjerne og atferd. Atferd brukes her som et begrep som dekker  menneskelig atferd både på det indre og ytre plan, det vil si både hvordan vi tenker og hvordan vi ter oss. Nevropsykologien omfatter kunnskap om virkningen av hjerne-skader og -sykdommer på atferd, og også kunnskap om hvilke deler av vår hjerne som er særlig aktive under helt normal atferd. Denne kunnskapen danner grunnlaget for undersøkelser av mennesker som søker hjelp for vansker de strever med, der hvor en antar at årsaken ikke bare kan forklares ut fra miljømessige eller følelsesmessige forhold. Det finnes nevropsykologiske undersøkelsesmetoder både for barn og voksne.

Hva er så menneskelig atferd på det indre plan? Vi kan kort si at det dreier seg om byggesteinene for vår tankevirksomhet: oppmerksomhet, hukommelse, evnen til å forstå og bruke språk og til å oppfatte og handle i forhold til rom og retning. Et faguttrykk for tankens byggesteiner er kognitive funksjoner. Kognitive funksjoner er en forutsetning for at vi skal kunne sortere alle de sanseinntrykkene vi er omgitt av. Dette er viktig for at vi skal kunne lære, og tilpasse oss verden rundt oss på en hensiktsmessig måte. Vi må kunne forstå hva som er meningsfullt og viktig for oss, og ikke minst kunne sortere vekk det som er uviktig akkurat i den situasjonen vi er i. To eksempler på kognitive funksjoner er oppmerksomhet og hukommelse. Oppmerksomhet kan både dreie seg om å være årvåken for å reagere raskt, eller være rimelig konsentrerte over lang tid selv i en kjedelig situasjon. Hukommelse dreier seg både om å huske et telefonnummer lenge nok til å kunne skrive det ned, og huske det som ble sagt for en uke eller en måned siden.

Den nevropsykologiske undersøkelsen
Kognitive funksjoner kan deles inn i mindre enheter, og det er disse vi undersøker ved en nevropsykologisk undersøkelse. Hos de fleste av oss er det slik at vi er gode på noen kognitive funksjonsområder, mens vi på andre kanskje må anstrenge oss litt for å yte tilfredsstillende, uten at det er noe unormalt i det. Noen har imidlertid såpass store vansker på grunn av sprik mellom de forskjellige funksjonsområdene, at det kan være nyttig å få dette kartlagt med en nevropsykologisk undersøkelse for å gi god hjelp. I det følgende skal vi særlig fokusere på det som kan være nyttig å få kartlagt hos barn med ADHD.


Les mer om: ad/hd, adhd


Oppdatert: 28. March 2006

---------------------------------------------
Spørsmål til legen:
Still spørsmål til legen - garantert svar!
 


   
 
Emner fra A til Å
 


Flere svar »


Gå til forumet »

 


Still spørsmål til Lommelegens ekspertpanel:
Om oss
Kontakt oss
Vilkår for tjenesten
Feilmelding
Reklame og sponsing på Lommelegen
Ønsker du å annonsere?
Tips oss
Tips en venn
Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
Utgiverselskap: Aller Internett as
Lommelegen AS © 2012 - ditt helsesenter på Internett
Materialet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med
Lommelegen AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring forbudt.
 

Lommelegen.no har konsesjon fra Datatilsynet.

Opplysningene som gis på Lommelegen.no må ikke 
brukes i stedet for kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av lege