De siste årene er man blitt mer oppmerksom på at AD/HD ofte arter seg annerledes hos jenter/kvinner enn hos gutter/menn. Jentene har ofte den samme konsentrasjons-svikten, men ikke alltid den samme hyperaktiviteten som guttene. Ettersom jenter ikke alltid utmerker seg på samme måte som gutter, kan de være vanskeligere å oppdage.
Av: Linn Krogh Hansen, journalist
Mens AD/HD-gutter som regel har klare symptomer allerede som barn, er det mange kvinner som ikke får fremtredende symptomer før rundt pubertetsalderen eller senere. Dette gjør det enda vanskeligere å oppdage lidelsen hos jenter enn hos gutter.
Årsaker til kjønnsforskjeller
En vet ikke sikkert hvorfor AD/HD symptomene arter seg forskjellig hos kvinner enn hos menn. Enkelte forskere mener at det skyldes kjønnsforskjeller med hensyn til hvilke deler av hjernen som til enhver tid er aktiv, og hvordan nettverket i hjernen arbeider. Andre mener forskjellene skyldes kjønnsforskjeller i forhold til hjernestrukturer og hjernens modningsprosess. Det indre kaoset er der uansett, selv om det ikke synes på overflaten.
Noen kompenserer for sitt indre kaos ved være overstrukturerte og ha det sykelig ryddig rundt seg. Ekstrem vasking og kontroll er vanlige symptomer hos voksne kvinner. Forskjellige former for spiseforstyrrelser er også overrepresentert hos AD/HD- kvinner.
Kvinner takler muligens AD/HD bedre enn menn ettersom de synes å ha mer sosialkompetanse og empati. Mulige forklaringer kan være at det ikke er så stort karrierepress på kvinner som på menn, og at de fortsatt gjør en del mer husarbeid enn mennene. Kvinners samvittighet kan imidlertid føre til større skamfølelse hos kvinner, fordi de ofte strever med å få organisert husarbeid og rollen som en god mor.
Forskjell på tung og lett diagnose
Det er stor forskjell på en person med en lett grad av AD/HD og en som har en tyngre grad av diagnosen.
- Enkelte mener at så mange som 50-70 % av de kvinnelige fangene i norske fengsler har en udiagnostisert AD/HD, sier Sølvi Glevold, fylkesleder i AD/HD-foreningens Fylkeslag i Oslo og Akershus. Hun understreker likevel at AD/HD-kvinner som blir fanget opp på et tidlig tidspunkt har like gode prognoser for å klare seg som alle andre.
Kvinner som har en lett ADHD-diagnose kan sammenliknes med svaksynte. De trenger ikke briller så lenge det lyst nok i rommet eller det er store bokstaver. Den sosiale ryggsekken man har hjemmefra har også mye å si. En person som kommer fra et trygt hjem med god oppfølging har gode muligheter til å klare seg bra. Likevel vil man kunne oppleve problemer som voksen. Enkelt kvinner blir ikke blir fanget opp før de havner i fengsel.
AD/HD hos barn versus voksne
Typisk for noen jenter er at de spiser på alt de kommer over, fra blyanter til korker og fjernkontroller. Noen tegner og klusser i skrivebøkene sine mens undervisningen foregår foran i klasserommet.
Voksne kvinner er ofte fiklere. De kan ikke sitte rolig på et møte uten å fikle med et eller annet, for eksempel en penn, håret sitt, eller neglene sine. Biting av negler og strikking mens de ser på TV er heller ikke uvanlig. Da får de med seg mest ettersom hendene er i arbeid.
Glevold peker på to mulige årsaker til at stadig flere får diagnosen AD/HD nå enn tidligere. For det første kreves det i dag tolv års skolegang også for praktiske yrker hvor teoretiske fag tidligere ikke var påkrevd. Personer som vil fungere veldig bra i praktiske yrker blir nå fanget opp fordi de må gjennomføre en lang teoretisk utdanning med mye konsentrasjonsarbeid og stillesitting som de ikke er motivert for og mestrer, da det de ønsker er en yrkesfaglig jobb..
Dagens hektiske samfunn kan muligens gjøre det verre for personer med AD/HD å mestre hverdagen på grunn av korte tidsfrister og større krav til ytelse.
I tillegg har helsepersonell og folk som arbeider med AD/HD-problematikk blitt flinkere til å diagnostisere. Dette gjelder ikke bare for AD/HD, men også for andre lidelser.
Ikke bare negativt
Fylkeslagslederen forteller at det også er mange positive sider ved AD/HD, og viser til at det finnes personer med lidelsen innen de fleste yrker - blant kunstnere, idrettsstjerner og forretningsfolk med mere.
- Det kan faktisk være en fordel å ha AD/HD, ettersom disse ofte er kjempegode på de tingene de interesser seg for. Det gjelder med andre ord å få brukt energien på en positiv måte.
AD/HD `ere har den fordelen at de ofte er veldig gode på det de er opptatt av, og mange er kreative og intellektuelt begavet. Det er derfor ingen tilfeldighet at mange ender opp i frie yrker som kunstnere, skuespiller, designere, snekkere og lignende. Dette er yrker som krever enten kreativitet eller fysisk aktivitet.
Glevold har også erfart at mange gjør det bra som selgere, men har lett for å gi opp når de møter motstand. De har liten utholdenhet i arbeid eller aktiviteter som de finner kjedelig.
- Dette er ofte veldig levende personer som kan selge sand i Sahara. En person med AD/HD mangler imidlertid ofte den tålmodigheten som kreves for de små trivielle detaljene som ofte kreves i en avsluttende fase av et arbeid. Korrekturarbeid, regnskapsdetaljer og slikt bør derfor ofte overlates til andre.
Fakta
I AD/HD- foreningens beskrivelser av symptomene hos jenter og kvinner følges inndelingen av AD/HD i tre undergrupper/typer, slik det gjøres i den amerikanske diagnosemanualen DSM-IV.
Hyperaktiv/impulsiv type:
Fagpersoner mener at denne kategorien utgjør ca 25 prosent av det totale antallet jenter/kvinner med AD/HD:
- bråkete, overaktive, høylytte, innpåslitne og søker mye oppmerksomhet.
- vågale og foretrekker gjerne å leke voldsomme leker med gutter enn med andre jenter.
- aggressive, viljesterke og reagerer med sterke følelser. Typiske guttejenter.
- skolearbeid og håndskrift bærer ofte preg av hastverk.
- såkalt munndiare, det vil si uavbrutt og rask prating, uten å la andre slippe til i samtalen.
- stor sosial pågåenhet, avbryting av andre midt i samtale.
- unormalt stor tankevirksomhet
- mer disponert overfor rusproblemer enn andre.
- manglende impulskontroll
- koordineringsproblemer
- spenningssøkende
Kombinert type (oppmerksomhetssvikt og hyperaktivitet/impulsivitet). Man regner med at rundt 50 prosent faller i denne kategorien:
- rastløse og fiklete
- sitter urolig på stolen, tvinner håret, tygger tyggegummi, biter negler
- ofte hyperverbale
- lav toleranseterskel for frustrasjon
- kan virke irritable og negative, og raske til å legge skylden på andre hvis noe er galt.
- glemsomme og dårlig organiserte
- sier ting uten å tenke seg om
- føler at de ikke klarer å yte sitt beste
- har mange baller i luften samtidig.
Hovedsakelig uoppmerksom type
Fagpersoner med lang erfaring med AD/HD -utredning hos jenter/kvinner mener at ca 25 prosent av kvinnene faller inn i denne kategorien:
- dagdrømmerjenta som sitter på bakerste pult i klassen og ser ut av vinduet
- oppfører seg pent og bryter ikke med de forventede adferdsnormene
- passivitet, sjenerthet
- manglende evne til å konsentrere seg om det som skjer
- sliter derfor med skolearbeid og annet konsentrasjonsarbeid
- oppfattes som late
- glemske og rotete
- sliter med angst og dårlig selvbilde
De uoppmerksomme kvinnene kan gå gjennom hele barndommen og puberteten uten å bli fanget opp av lærere eller fagpersoner, ettersom de er vanskelig å oppdage
Tilleggstilstander
Samtlige kvinner med ADHD har vist seg å være mottakelige overfor en rekke tilleggstilstander som depresjon, angst, humørsvinginger, tvangstanker, spiseforstyrrelser, dysleksi, søvnvansker, overfølsomhet, og allergier. Felles er også at mange opplever graviditet som en meget rolig og behagelig tilstand, på grunn av økt østrogenproduksjon. Flere opplever også en endring i overgangsalderen.
For å stille en diagnose må man ha flere av de ovennevnte trekkene, og også i en grad som er sterkere enn normalt. Det er viktig å understreke at de ovennevnte symptomene også er trekk som kan finnes hos mennesker som er i en stressende situasjon, i en sorgreaksjon eller under hardt press. Det er først når disse trekkene viser seg å være permanente at det kan være snakk om en AD/HD-diagnose.
