Nevropsykologiske tester utføres av en psykolog som har spesialisert seg innen nevropsykologi. Testene kan fortelle om hvordan barnets hukommelse, konsentrasjon og evnenivå er.

Av: Grete Bryhn, Klinisk nevropsykolog

Relaterte artikler:

Hva er nevropsykologi?

Relaterte temasentre:

AD/HD
Undersøkelser
Barn

Hvor lang tid tar undersøkelsen?
En nevropsykologisk undersøkelse kan ta fra ca. tre til ca. seks-åtte timer. Ingen orker å arbeide med oppgaver flere timer i ett kjør. Undersøkelsen blir derfor delt opp i mindre enheter, for barn fra en halv til en hel times varighet, avhengig av barnets alder og funksjonsnivå. I pausene får barnet gjøre noe annet, igjen aldersavhengig, som å lese tegneserier eller leke. Det kan kanskje få et glass saft og noen kjeks, eller bare prate med psykologen om andre ting enn akkurat testingen.

Før testingen begynner gis det en kort forklaring på hva som skal skje, tilpasset barnets alder og modenhetsnivå. Et skolebarn får vite at det skal gjøre forskjellige oppgaver, og at noen er lette, andre litt vanskelige. Noen oppgaver er morsomme, og andre er kjedelige, men det er  viktig hele tiden å gjøre så godt det kan. Barnet får også vite at ingen greier alt, men alle greier noe. De aller fleste barn synes at en nevropsykologisk undersøkelse er morsom, selv om det kan være mange oppgaver som faller vanskelige for dem. Selvfølgelig får de mye støtte og oppmuntring underveis, men ikke så mye hjelp at psykologen ikke kan stole på at resultatene gir et riktig inntrykk av hva som er sterke sider hos barnet, og hva de strever med.  Mange barn spør om de svarer riktig eller galt på oppgavene. Vanligvis forsøker en å unngå å svare direkte på slike spørsmål, men tar en prat etter at undersøkelsen er ferdig hvor en ut fra barnets atferd i situasjonen, og resultatene på enkelte oppgaver kan si litt om hva en skjønner  er vanskelig for barnet, og hva det greidde bra.

Det er viktig å merke seg barnets atferd i testsituasjonen. Hvordan takler det vanskelige oppgaver - gir det lett opp, blir det kanskje aggressivt og vil gå, eller blir det stille og kanskje litt lei seg? Er det avhengig av mye hjelp og støtte, eller kan det arbeide ganske selvstendig?
Lar det seg lett distrahere av lyder utenfra rommet, eller sitter det rolig og jobber konsentrert med oppgavene?

Hvilke oppgaver inngår i en nevropsykologisk undersøkelse?Barn med ADHD er ofte ukonsentrerte, og kan være svært impulsive. Dette gjør at de ofte har vansker med å fullføre plikter og oppgaver, som for eksempel  å gjøre lekser eller rydde lekene sine. Det kan begynne bra, men så blir de distrahert, og avbryter det de egentlig skulle gjøre. To typer tester kan si noe om dette skyldes vansker med oppmerksomhet eller vansker med å legge en plan og holde fast ved denne - det som nevropsykologene kaller eksekutiv funksjon, eller arbeidsminne. Vansker med å fullføre en oppgave kan selvfølgelig også skyldes at den er for vanskelig for barnet, eller at barnet ikke husker hva  læreren sa at det skulle gjøre. Derfor må vi undersøke om barnets konsentrasjonsevne er rimelig god ut fra evnenivået, eller om det er et sprik her. Det samme gjelder andre kognitive funksjoner  - de må vurderes i forhold til hverandre, ett testresultat alene sier ikke stort mer enn det foreldre og lærer ofte vet fra før, og det en kan slutte seg til ut fra en observasjon av barnet.

• Oppmerksomhet
  Det er flere typer tester for oppmerksomhet. En type som kan være særlig nyttig i vurderingen av barn med ADHD er det vi kaller vigilanstester. Dette er prøver som måler evne til vedvarende oppmerksomhet, dvs. evnen til å konsentrere seg  over lengre tid, når oppgaven er forholdsvis ensformig. En annen form for oppmerksomhet er den typen som krever intens konsentrasjon i forholdsvis kort tid, og som krever en rask reaksjon, som helst også skal resultere i et riktig svar, og ikke skje for ukritisk og impulsivt.

En tredje type oppmerksomhetstest krever delt oppmerksomhet. Et annet uttrykk for dette er arbeidshukommelse. Enkelt sagt går dette ut på oppgaver hvor barnet må greie å ha to baller i lufta på én gang, dvs. huske på én ting mens det gjør noe annet. Et eksempel på en slik oppgave er en liste med tall som leses opp, ett og ett tall om gangen. Barnet skal gjenta disse tallene etter hvert som de blir lest opp -  ikke det siste tallet som ble lest, men det nestsiste. Høres det vanskelig ut? Det er det også, og derfor er det viktig at vi har et godt sammenligningsgrunnlag når vi skal vurdere resultatene, slik at vi vet omtrent hva barn på samme alder greier. Men det er en viktig funksjon, som for eksempel er nødvendig for at barnet skal høre og huske hva læreren sier, samtidig som det leter etter riktig bok i ranselen.

• Eksekutive funksjoner
  Dette er funksjoner som først og fremst styres av den store, fremre delen av hjernen. De er viktige for at vi skal kunne planlegge det vi skal gjøre på en fornuftig og effektiv måte. To eksempler: det er lurt å ta på seg trange skibukser før skistøvlene, og det er lurt å skrive stilen som skal leveres på fredag på onsdag, hvis en både skal på fotballtrening og på kino på torsdag. Eksekutive funksjoner er på en måte det motsatte av impulsivitet. Som en lett kan tenke seg, dreier det seg om ganske sammensatte funksjoner der både oppmerksomhet og hukommelse inngår, og også det noen vil kalle evne til abstrakt tenkning. Beskrivelsen av en test som måler denne funksjonen kan illustrere dette: Barnet får se mange enkle, fargelagte bilder som skal sorteres i fire hauger, etter regler som barnet må finne ut av selv, ved prøving og feiling. Det gis svar etter hvert forsøk om den regelen som ble brukt, var riktig eller feil. Her består oppgaven ikke bare i å finne frem til riktig regel, huske den og bruke den på nye bilder, men like mye å forkaste de reglene for sortering som en har prøvd, men som viste seg å være feil. Dette virker kanskje vanskelig, men testen er vanskeligere å beskrive enkelt enn å utføre! De fleste barn greier å løse flere av disse oppgavene, og dessuten må vi huske på at hvert barns resultat sammenlignes med det vi vet at barn på samme alder vanligvis greier.
  
• Hukommelse
  Alle vet hva det betyr å huske noe, for ikke å snakke om at vi alle har erfaring med å glemme Vi har mange former for hukommelse. Noen av oss har lettere for å huske det vi har sett enn det vi har hørt, noen har detaljhukommelse for ting som skjedde for en god stund siden, mens andre er uvanlig gode på å huske tallrekker, som f.eks telefonnumre. En type hukommelse kreves når vi skal huske hvem som skrev Peer Gynt, en annen når vi skal huske ferdigheter som å strikke eller sykle. Hukommelse går ikke bare ut på å huske det som har skjedd eller ting vi har lært, men også for eksempel at vi skal på fotballtrening om en time, eller har lovet å ringe noen på tirsdag. Hvordan undersøkes så hukommelsen?

Det er mange hukommelsestester, som delvis kan gå ut på å lære ordlister, eller tester der en får se bilder av en  eller flere figurer som en enten skal gjenkjenne i en haug med andre figurer en ikke har sett før, eller tegne etter hukommelsen etter at bildet er fjernet. I noen tester er det lagt inn ting som forstyrrer. Dermed ligner testen mer på det vi opplever i dagliglivet, og stiller større krav til konsentrasjon om det som skal huskes.

• Evnenivå
  En nevropsykologisk undersøkelse omfatter også en evneprøve. Den mest brukte evneprøven er delt i to deler. Den ene delen består av spørsmål som gis og skal besvares muntlig. Det kan dreie seg om rene kunnskapsspørsmål, og om å forklare hva enkelte ord betyr. Den andre delen av denne prøven består av mer praktiske oppgaver, som å legge mønster med fargede treklosser etter en modell, eller legge oppklippede bilder fra en slags tegneserier i en rekkefølge som gir mening. Oppgavene i denne delen av testen skal utføres så raskt som mulig, og når en vurderer resultatene vil en selvfølgelig legge vekt på om barnet utførte oppgaven raskt, men at resultatet ble feil, eller om det brukte lang tid, men fikk et riktig resultat. Barn med ADHD har som oftest et gjennomsnittlig evnenivå , men noen kan ha et stort sprik mellom enkelte delområder. Dette kan påvirke på læreevne og lærelyst, og gjøre at de blir ukonsentrerte og urolige. Andre kan ha et lavt evnenivå som kanskje er blitt mistolket som prestasjonsangst eller mangel på motivasjon for å lære, og noen ganske få har et svært høyt evnenivå og trenger flere utfordringer for å sitte rolig og ikke forstyrre andre.

Til slutt
Etter at undersøkelsen er ferdig, må resultatene vurderes og sammenlignes med resultatene til andre barn på samme alder, som er testet med de samme prøvene - det vi kaller normer. Så skal nevropsykologen tolke dette ut fra nevropsykologisk kunnskap. Denne tolkningen, sammen med det psykologen har observert under undersøkelsen og det som foreligger av opplysninger om barnets utvikling og situasjon for øvrig, skal gi en forklaring på en del av bakgrunnen for barnets vansker. Barn med ADHD har ofte dårligere resultater på prøver for oppmerksomhet og eksekutive funksjoner enn evnenivået for øvrig skulle tilsi. Den nevropsykologiske undersøkelsen kan derfor bidra til å støtte eller avkrefte en ADHD-diagnose, og er dermed en del av den utredningen som gjøres før denne diagnosen stilles. Den nevropsykologiske undersøkelsen skal også gi et grunnlag for forslag om hvilken hjelp barnet bør få. Det kan dreie seg om ekstra støtte i skolen i form av en assistent i klassen eller noen timer i liten gruppe, eller kanskje hjelpemidler som en PC til skriftlige arbeider. Det kan være psykologisk hjelp til barnet alene, eller til lærer og foreldre om hvordan de best kan takle ulike vanskelige situasjoner. Dette blir formidlet muntlig til foreldrene, vanligvis i et eget møte en stund etter undersøkelsen. Det blir også skrevet en rapport som foreldrene får. Hvis barnet er i skolealder, eller helst fra syv-åtte år og oppover, kan barnet være med foreldrene i dette  møtet hvis foreldrene og psykologen blir enige om det.  Hvis foreldrene ønsker det, kan andre som har med barnet å gjøre også være med - for eksempel barnets lærer, eller andre.

Hvis barnet har en ADHD og det blir besluttet å prøve medikamentell behandling for å dempe barnets uro og øke konsentrasjonsevnen, kan det være nyttig å teste særlig oppmerksomhet, hukommelse og finmotorikk i utprøvingsperioden. Dette gjøres ofte i to omganger. Den ene gangen har barnet  fått en såkalt narretablett uten medikament. Den andre gangen har barnet fått en tablett med aktivt stoff. Bare legen vet når barnet har fått hvilken tablett, og først når hele undersøkelsen er gjort og resultatene vurdert brytes koden slik at man får vite om det aktive stoffet førte til mindre uro og bedre konsentrasjon, eventuelt også bedret finmotorikk, noe som blant annet kan vise seg som bedre håndskrift.

Ingen spesialundersøkelse, verken medisinsk, nevropsykologisk eller pedagogisk kan gi et sikkert og objektivt svar på om det foreligger en ADHD eller ikke. Åstille en ADHD-diagnose krever fagkunnskap og erfaring, samt bidrag fra flere fagfolk for at barnet ikke bare skal få en diagnose, men også best mulig hjelp.

Årsaker til impotens

Nattlig oppvåkning kan gi astma

Trenger vi kosttilskudd?

Fantasifull jul