Av: Grete Bryhn, Klinisk nevropsykolog
Hvilke vansker har barn med ADHD?
ADHD kjennetegnes ved svært urolig atferd, betydelig impulsivitet og store konsentrasjonsvansker. Hos barn fører dette ofte til problemer både i hjem og skole.
Hjemme blir det ofte mye mas og lite hygge, fordi beskjeder sjelden blir oppfattet og fulgt før etter flere gjentagelser. På skolen kan det bli mange irettesettelser, lite ros og lite læring i forhold til det barnet har evnemessige forutsetninger for. Forholdet til jevnaldrende kan bli vanskelig, både fordi urolige og ukonsentrerte barn ofte avbryter, kan ha dårlig styring på kroppen sin slik at de ofte dytter bort i andre, og er lite flinke i aktiviteter som krever god motorisk kontroll - som for eksempel fotball.
Mange barn er urolige og ukonsentrerte av og til, i kortere eller lengre perioder, uten at dette behøver å føre til en diagnose. Men når dette varer ved over lang tid, i en grad og et omfang som virker hemmende på en normal, god utvikling, kan årsaken være en ADHD. Dette er en diagnose som skal settes av spesialister i psykisk helsevern for barn og unge, etter en grundig utredning der andre årsaker kan utelukkes. Mange barn med en ADHD har dessuten andre vansker de bør få hjelp med. Det kan være ulike lærevansker, som for eksempel lese-skrivevansker, eller psykiske problemer som angst og tristhet, eller svært aggressiv eller utagerende atferd. Disse vanskene kan være hovedårsaken til uroen og konsentrasjonsvanskene, en følge av dem, eller en tilstand som eksisterer parallelt eller ved siden av en ADHD. Forskjellige problemer knyttet til miljømessige forhold kan også spille en viktig rolle. Dette stiller store krav til kunnskaper og erfaring hos dem som skal stille diagnosen og gjennomføre behandling og tiltak.
Om behandling
Det er all grunn til å følge fagfolks råd når det gjelder behandling av ADHD. De har kunnskap om hvilke former for behandling som i følge forskning har vist seg å være virksomme og trygge, og de har erfaring med å bruke dem. Men først noen ord om behandling generelt: Behandling er et signal om at noe er i veien og må rettes på. Voksne ber oftest om behandling for egen del, mens barn ikke på samme måte gir uttrykk for at de trenger hjelp. Der er det voksne som sier at noe ikke fungerer som det skal, og må rettes på. Foreldrene får informasjon om undersøkelser som må gjøres, resultatene av dem og hvilke behandlingsforslag dette fører til. Det er også viktig å gi barnet god informasjon tilpasset alder om hva en har funnet ut om vanskene og årsaken til dem, hvorfor det er nødvendig med behandling og hva en ønsker å oppnå med denne.
All behandling har sin pris, og da er det ikke bare penger det handler om. Medikamenter av ulikt slag kan ha bivirkninger. En omlegging av kosten kan føre til at barnet blir utenfor i mange sammenhenger - ikke godteri på lørdagene som søsken får, eller annen mat enn andre barn i forskjellige sosiale sammenhenger, kan være eksempler på dette. Treningsprogrammer av ulike slag kan være både kjedelige og uforståelige, og ta tid fra andre, mer lystbetonte aktiviteter. Selv piller - enten det er legemidler eller megavitamintilskudd, er et signal om at noe er i veien og må rettes på, og de færreste barn liker å være annerledes og skille seg ut. Med god informasjon og samtaler underveis går det som oftest greitt, men det bør settes av tid til å snakke med barnet om dette. Hvis foreldrene velger en behandling med mangelfull eller usikker dokumentasjon av effekten, bør en også snakke med barnet om dette for å unngå at barnet tror at det selv har skylden for en eventuell uteblitt virkning. Særlig ved behandlingsmetoder som må brukes over lengre tid før en kan se noen endring i barnets adferd, er dette viktig. Til slutt: behandling med udokumentert effekt tar tid og oppmerksomhet - ofte også mange penger - fra annen behandling med dokumentert effekt.
Ulike former for behandling
Hva kan så gjøres for å hjelpe disse barna? Regelen er at der hvor det er store vansker på flere områder, skal hjelpen rettes mot de områdene der problemene er størst. I det følgende skal vi konsentrere oss om behandlingen av ADHD uten store tilleggsproblemer. Mange undersøkelser fra mange land har vist at omtrent tre fjerdedeler har nytte av behandling med legemidler. De blir roligere og mer konsentrerte, lærer derfor lettere, og får også mindre problemer med samhandling både i hjem, skole og fritid. Omtrent en fjerdedel av barn med ADHD har imidlertid liten nytte av disse legemidlene. Bivirkninger som nedsatt matlyst, søvnproblemer eller annet kan forekomme, men er som oftest lette og forbigående. I sjeldne tilfelle kan de være så store at slik behandling ikke er egnet. Ved lang tids bruk av medikamenter vet vi enda ikke nok om virkningene, verken om de positive eller de negative. Noen foreldre ønsker dessuten ikke at deres barn skal behandles med slike medikamenter, men spør om det ikke finnes annen hjelp. Før vi svarer på dette, er det viktig å understreke at piller alene sjelden er tilstrekkelig. Andre tiltak er som regel alltid nødvendige for å sikre en god utvikling for barn med ADHD, også dem som hører til de ca.75% som har nytte av medikamentell behandling.
Annen behandling enn piller for ADHD - finnes den? Hjelper den? Er den uten bivirkninger?
Et kortfattet svar på disse spørsmålene er at annen behandling finnes, og den kan nok hjelpe noen, men ikke alle. Dessuten er den nok ikke like effektiv når det gjelder å redusere vanskene, og er heller ikke alltid problemfri. Dessuten må det sies at disse formene for behandling ikke har grunnlag i så omfattende forskning som den som foreligger for legemidler, spesielt for den typen legemidler som kalles for sentralstimulerende.
Annen behandling av ADHD kan grovt sett inndeles i tre hovedgrupper:
- Dietter og kosttilskudd
- Ulike treningsprogrammer , enten av motorikk eller rettet mot sentralnervøs aktivitet
- Behandling rettet mot barn, foreldre og skole, i form av rådgivning, terapi eller atferdsmodifiserende tiltak. I tillegg til disse tre hovedgruppene er det en rekke andre tiltak som kan være nyttige for barn med ADHD: pedagogisk tilrettelegging i skolen, foreldrestøtte, forskjellige tiltak i ADHD-foreningens regi, osv. Det foreligger ingen dokumentert effekt av individualterapi, leketerapi eller familieterapi for barn med ADHD, men i enkelte tilfelle der vanskene hos barnet har ført til en betydelig belastning kan en ikke avvise at slik hjelp kan være nyttig for å hjelpe barnet og familien.
Dietter og kosttilskudd
Mange foreldre har observert at deres barn blir mer urolige av mat og drikke med høyt sukkerinnhold, og mener å ha sett at barnet blir roligere når tilgangen på sukker begrenses. Et sukkerredusert kosthold vil bety et sunnere kosthold for de fleste, men det er ikke grunnlag for å tro at dette alene kan redusere ADHD-vanskene i betydelig grad. Hvis man mener at barnet blir roligere og mer konsentrert, er jo en slik sukkerreduksjon ikke skadelig å gjennomføre, så sant den gjennomføres med omtanke for noe av det som er nevnt ovenfor.
En diett som har vært en del omtalt er Feingold-dietten, hvor det er fjernet forskjellige stoffer som er antatt å øke vanskene ved ADHD. Hittil er dette ikke bekreftet ved forskning, men igjen må det sies at enkelte foreldre mener at denne dietten har hjulpet deres barn. Dietten krever en forholdsvis omfattende omlegging av kostholdet, og igjen må det vises til det som er skrevet om behandling generelt. Det er mulig at dietter kan være nyttige der det foreligger en matallergi eller matvareintoleranse, og dette bør derfor undersøkes før en starter.
Av kosttilskudd har fettsyrer vist seg å ha en viss effekt på noen vansker en ofte ser ved ADHD, så som atferdsvansker og lese-skrivevansker, men ikke på andre. Det foreligger en del undersøkelser her, men ikke med så entydige resultater at man med sikkerhet kan hevde at slike tilskudd har en effekt. Det samme gjelder tilskudd av vitaminer og mineraler, som av og til anbefales i svært store doser. Dette må det advares mot, da det kan gi alvorlige bivirkninger.
Behandling og tiltak rettet mot barn, foreldre og skole
De behandlingsformene som har vært omtalt ovenfor, har fokusert på barnet. I denne siste gruppen av behandlingsformer og tiltak finner vi mange som har vist seg effektive, særlig sammen med legemidler. Kan de være effektive når legemidler ikke gis? Ja, kanskje for noen, men ikke i samme grad som når de gis sammen med adekvat medisinsk behandling. I denne sammenheng skal det kort redegjøres for en amerikansk studie som har vakt internasjonal oppsikt, og der de snautt 800 barna (samt deres familier) fikk én av fire typer behandling: 1.Medikamentell behandling under kontroll av eksperter, 2.Adferdsmodifiserende tiltak, 3.Kombinert behandling av disse, eller 4.Den behandlingen av ADHD som var vanlig i den kommunen de bodde i. Barna bodde ulike steder i USA, og ble fulgt i 14 måneder. Det viste seg at alle formene for behandling ga bedring, men ikke i like stor grad på alle de områdene som ble undersøkt, og som var knyttet til deres ADHD-problematikk. Totalt sett ble det konkludert med at kombinert behandling av sentralstimulerende legemidler og atferdsmodifiserende tiltak ga best effekt. Barna er fulgt opp 14 mnd. etter at undersøkelsen i sin opprinnelige form ble avsluttet, men med den hjelpen på lokalt nivå som hvert barn hadde behov for. Den opprinnelige bedringen var noe redusert, hvilket kanskje sier noe om hvilken innsats som er nødvendig for barn med ADHD.
Programmer for veiledning og trening av foreldre og lærere, rettet mot ADHD og atferdsforstyrrelser hos barn og unge
I Norge er det i bruk flere metoder for å avhjelpe atferdsforstyrrelser ved ADHD for barn og unge. Det er programmer der foreldre til barn 6-12 år kan lære å takle vanskelig atferd, som Parent Management Training (PMT). Treningen foregår i grupper på 10-12 foreldre, som samles 8-10 ganger. Om det er mulighet til å delta i et slikt program på ditt hjemsted, får du vite ved å henvende deg til fastlegen, nærmeste BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk), eller Barne- ungdoms-og familieetaten i ditt fylke. PP-tjenesten har sikkert også kunnskap om dette. Webster-Stratton-programmet er rettet mot de yngste barna, og egner seg både for foreldre og lærere. Universitetet i Tromsø har prøvd ut programmet, og det skal etter hvert være tilgjengelig flere steder i Norge. Multisystemisk terapi (MST) er et bredt anlagt program for ungdom med store atferdsvansker, der ulike tiltak inngår. Russel Barkleys veiledningsprogram for foreldre kan gjennomføres både individuelt og i grupper, og brukes enkelte steder i Norge.
Avsluttende bemerkninger
Ut fra den kunnskapen vi har i dag, er medikamentell behandling av ADHD den mest effektive, men den hjelper ikke alle. Vi vet heller ikke nok om bivirkninger ved bruk av medikamenter over mange år. Ut fra klinisk erfaring vil de aller fleste barn med ADHD og deres familier ha behov for annen hjelp i tillegg.
Hvis foreldre ikke ønsker at deres barn skal få medikamentell behandling, finnes det andre former for hjelp. Foreløpig foreligger det ikke tilstrekkelig forskning til at man kan si at slik behandling er like effektiv. Før man velger hvilken form for hjelp barnet skal få, er det viktig at fagfolk gir seg god tid til informasjon om fordeler, ulemper og usikkerhet ved både medikamentell og annen behandling , og at en har klart for øyet at barn med ADHD trenger et helhetlig behandlingstilbud.
