header
 
 Still spørsmål
 Les svar
 Svar etter tema
 Sjekk status på ditt spørsmål
 Debattforum
 Test deg selv
 Pasientorg.
 Lommelegen på mobilen
 SØK
 ADHD
 Allergi
 Alzheimer
 Apotek
 Astma
 Barn
 Blodtrykk
 Diabetes type 2
 Eksem
 Ernæring
 Forkjølelse
 For menn
 Førstehjelp
 Gravid
 Hiv/aids
 Hodepine
 Idrett / Trening
 Impotens
 Inkontinens
 Kolesterol
 Kreft
 Kvinnehelse
 Migrene
 Muskel/skjelett
 Overvekt
 Prevensjon
 Psykisk helse
 Reisemedisin
 Rettigheter
 Røykeslutt
 Samliv
 Sex
 Skader
 Smerter
 Sommersenter
 Spiseproblem
 Stress
 Sykdommer
 Symptomer
 Søvnsenter
 Undersøkelser
 Vaksiner
   
ADHD
Voksne med ADHD
-AD/HD er ikke noe man nødvendigvis vokser av seg. Også voksne kan ha AD/HD. Her får du informasjon fra ADHD-foreningen om hvordan problemet arter seg i voksen alder.

Av: ADHD-foreningen

teaser

Relaterte temasentre:
AD/HD
Eksterne linker:
ADHD-foreningen

Voksne med AD/HD har problemer med følgende:

  • Å organisere seg selv og legge opp arbeidet riktig.
  • Å oppnå resultater som er i pakt med ens evner
  • Å komme i gang og å utsette ting en skal gjøre
  • Har mange baller i luften og blir lett stresset
  • Kommer ofte med kommentarer som virker fornærmende på andre
  • Klarer ikke oppgaver som stadig gjentas
  • Har ofte vansker med å følge de vedtatte kanaler, følge tjenestevei
  • Utålmodig, blir lett irritert
  • Impulsive, enten verbalt eller i handling, som impulskjøp, endringer av planer, setter i gang nye karrierer eller opplegg, hissighet.
  • Tendens til å grue seg unødig. Ser etter om det er noe å grue seg for. Ser ikke farer.
  • Føler seg usikker, stemningssvingninger
  • Har en indre følelse av rastløshet

Hvem får diagnosen AD/HD (MBD)
Den amerikanske psykiaterforeningen har laget en liste over symptomer en må ha for at legen skal stille diagnosen. Husk at mange mennesker har disse symptomene og at graden av dem avgjør om du har tilstanden. AD/HD er ikke så godt kjent blant helsepersonell og det er på langt nær alle som har lang nok klinisk erfaring til å kunne stille diagnosen.

Ta kontakt med din lege
For deg som mener at du har AD/HD, men som ikke har fått diagnose, er det viktig å diskutere dette med din lege. Det tar langt tid å få en diagnose fordi det er mange andre tilstander som også må vurderes. De som har lengst erfaring er barnepsykiatere, psykologer som har arbeidet mye med barn og en del pedagoger på PPT-kontorene.

Du har rett til å få hjelp
For deg som har fått en diagnose har du nå fått vite hva det er som har gjort at du har slitt i forhold til skole, ungdomsliv, jobb og samliv. Det er forklaringer til din atferd, men ingen unnskyldning. Behandlingen vil bestå av å lære deg struktur, lære deg planlegging og dempe impulsiviteten.

Medisiner er som briller
Å ta medisiner er som å ta på seg briller, det hjelper ikke på årsaken, men hjelper deg med problemene; det gjør det lettere å konsentrere seg, hindre at du plutselig gjør ting som du angrer på eller hjelper deg til å ikke komme med upassende kommentarer.

Hvor kan du få medisinsk hjelp?
AD/HD sorterer innunder psykiatri, men erfaringene er små hos voksenpsykiatrien. Flere voksne med AD/HD har derfor slitt tungt for å få en diagnose. Det anbefales at du diskuterer med din lege om hva du trenger av hjelp. MBD-foreningens likemenn kan gi deg tips om hvor du kan få hjelp.

Arbeid og AD/HD
Arbeid er forte et problem for voksne med AD/HD. Når arbeidsoppgavene er nye, arbeider en gjerne engasjert og godt. Men etter en stund går en ofte lei, arbeidskapasiteten og utholdenheten synker. Mange voksne med AD/HD er raskt ute med å søke seg en ny jobb. Hvis du har vansker me då komme inn i arbeidslivet har arbeidskontoret tiltak som kan hjelpe deg. De må derfor vite hva som feiler deg og hva slags arbeid som er riktig for deg.

Venner og familie
Flere av de voksne med tilstanden opplever at det kan være slitsomt å ha venner rundt seg samtidig med at de ofte sliter litt med ensomhet. Impulsiviteten kan ofte være ødeleggende for mange vennskapsforhold

Kvinner og AD/HD
Kvinner med AD/HD har ekstra belastninger fordi de ofte må utføre flere oppgaver, som oppfølging av barn og hjem. De har et større forventingspress til orden og struktur. En ser også at kvinner med AD/HD får ekstra vansker rundt menstruasjonsperioden.


Les mer om: ad/hd, adhd


Oppdatert: 3. mars 2006

Tips noen om denne artikkelen
Utskriftsvennlig format
---------------------------------------------
Spørsmål til legen:
Still spørsmål til legen - garantert svar!
 


   
 
 


Flere svar »


Gå til forumet »

 
 

5 siste fra Lommelegen:
5 siste Spør Legen:
5 siste fra DinSide Helse:


Still spørsmål til Lommelegens ekspertpanel:
Om oss
Kontakt oss
Vilkår for tjenesten
Feilmelding
Reklame og sponsing på Lommelegen
Ønsker du å annonsere?
Tips oss
Tips en venn
Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
Utgiverselskap: Aller Internett as
Lommelegen AS © 2010 - ditt helsesenter på Internett
Materialet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med
Lommelegen AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring forbudt.
 

Lommelegen.no har konsesjon fra Datatilsynet.

Opplysningene som gis på Lommelegen.no må ikke 
brukes i stedet for kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av lege

Teller