100 år etter at Alzheimers sykdom ble beskrevet, vet man at sykdommen er invalidiserende - en tung bør for både den som rammes og familien rundt.
En ny studie publisert i tidsskriftet The Lancet viser at antallet syke vil doble seg innen 20 år.
Av: Siri Helene Hauge, lege
Metoden
For å komme frem til tallene analyserte forskerne alle interessante studier som er blitt gjort verden over omkring forekomst av demens/Alzheimers sykdom. I tillegg brukte de tall fra WHO vedrørende befolkningsvekst for å beregne seg frem til et anslag på hvor mange som vil være rammet av demens i 2040.
Hvor mange er rammet i dag?
Tallene viser at hele 24 millioner mennesker er i større eller mindre grad angrepet av sykdommen i dag. Beregninger gjort i 1997 viste at man antok at antallet syke skulle ligge på 18 millioner mennesker i 2005. Sykdommen er altså blitt mye mer omfattende enn det man trodde tidligere. I Norge har rundt 65 000 personer demens.
En måte å beregne hvor mange sykdomsår som finnes i forbindelse med en sykdom kan man bruke uttrykket antall år levd med sykdom. Man regner da ut hvor mange mennesker som lever med sykdom, og hvor mange år av livet de er syk. Man får da et mål på hvilken sykdom som flest folk må leve lengst med - leveår med sykdom.
Resultatet ble at demens sto for 11,2% av alle leveår med sykdom hos dem over 60 år, Til sammenlikning sto hjerneslag for 9,5% , muskel- og skjelettsykdom for 8,9% samt hjerte- og karsykdom for 5%. Demens står altså for en stor del av all sykdom som rammer dem over 60 år.
Hvor mange vil være rammet i år 2040?
Målingene viser at antallet rammet av demens vil dobles hvert 20. år. I 2020 har man beregnet at 42 millioner vil være rammet, og i 2040 vil 81 million være syke. Dette forutsetter at det ikke blir gjort endringer i livsstil og behandlingsmetoder.
Demens - en vestlig velferdssykdom?
Trodde du at demens var en sykdom i de rike landene? Da tok du feil. Allerede i dag har 60% av alle som er rammet bostedsadresse i et utviklingsland. I 2040 vil tallet være 71%. Nå må man ha et forbehold med tanke på disse tallene, da det er gjort få gode studier i utviklingsland når det gjelder dette. Men man vet at røyking, diabetes type 2, overvekt, høyt blodtrykk og høyt kolesterol øker risikoen for demens, og at disse problemene er økende i utviklingsland.
Kilde:
Global prevalence of dementia: a Delhpi consensus study. Ferri CP, Prnce M, Brayne C et al. The Lancet, Vol 366; 17/24/31, 2005.
Demens - fakta og utfordringer. Engedal K, Haugen PK m.fl. 4. utgave.
