AD/HD er en lidelse som kan gi mange forskjellige problemer, men de viktigste er hyperaktivitet, impulsivitet og konsentrasjonsproblemer. Barn med AD/HD blir ofte isolerte fordi de ikke like lett som andre skjønner det "sosiale språket".
Av: Trygve Lindback, barnelege
Relaterte temasentre:
AD/HD Hva er AD/HD?
AD/HD er en medfødt forstyrrelse i evnen til selvregulering. Symptomene er hyperaktivitet, impulsivitet og konsentrasjonsvansker. Konsentrasjonsvanskene viser seg først og fremst ved uorganisert oppførsel pga manglende tidsbegreper og manglende evne til å se konsekvenser av sin egen handling. I tillegg er det typisk at det er vanskelig å få en person med AD/HD til å utføre andre handlinger enn slike som er valgt av en selv; pålagte oppgaver oppleves som så og si umulige å etterkomme. Et godt eksempel er lekser; derfor har dem med ADHD stort behov for oppfølging. Personer med AD/HD er også svært oppmerksomhetskrevende og oppfattes ofte som masete og umodne i større grad enn alderen skulle tilsi. Uvørn, tankeløs og impulsiv atferd til stor slitasje på klærne og at klær og småeffekter blir borte eller ødelagt. Det samme kan skje med inventar ved affektutbrudd. Disse barna er derfor også kostbare. Det er sjelden at foreldre med barn med AD/HD er i stand til å opprettholde full stilling i arbeidslivet.
Hva skyldes AD/HD?
AD/HD ble tidligere oppfattet som en lidelse i barneårene som skyldtes feile oppdragelsesmetoder, og altså forårsaket av miljøet rundt personen. Det ble også antatt at lidelsen gikk over av seg selv i voksen alder. Ingen av disse antakelser er korrekte.
Senere tids forskning har vist at det finnes hjerneorganiske forandringer ved AD/HD. Det er vist at den fremre del av hjernens volum kan være redusert med 5-8%, og at blodgjennomstrømmingen til deler av andre deler av hjernen (de såkalte basalgangliene) er redusert. Transportmekanismen for dopamin (et signalstoff i hjernen) er i tillegg forandret. Det er dette siste som danner grunnlaget for behandling med sentralstimulerende midler. Disse medisinene øker tilgangen på dopamin i hjernen og normaliserer langt på vei dopamins funksjon. Det er dette som ligger til grunn for forbedringen i oppførsel en ser etter vellykket behandling. Ikke alle med AD/HD har transportmekanismer for dopamin som lar seg påvirke av medisiner, og derfor hjelper ikke medisiner for disse personene.
Fysisk eller psykisk?
Beskrivelsen av en lidelse som enten fysisk eller psykisk, er kunstig og gammeldags. Mange lidelser som tidligere ble betraktet som psykisk betingen har etter hvert vist seg å være organisk betinget. Det rekker med å nevne at mavesår skyldes en infeksjon med bakterien Helicobakter pylori, og schizofreni er nå blitt en hjerneorganisk lidelse.
Som det fremgår av det ovennevnte skyldes AD/HD organiske forandringer i hjernen. Miljøbetingelser kan enten påvirke lidelsen i positiv eller negativ retning, men vil aldri være årsaken til lidelsen. Jeg konkluderer derfor med at AD/HD er en medfødt fysisk lidelse, som gir seg uttrykk i psykiske symptomer.
Lese- og skrivevansker
De fleste barn med AD/HD har tilleggsvansker av forskjellig slag. De vanligste er:
- ujevnt/lavt evnenivå
- spesifikke lese- og skrivevansker
- lærevansker som ikke har med språk å gjøre
I min praksis har 60-70% behov for enten individuell opplæringsplan på skolen (IOP), eller behov for enetimer eller assistent. Det siste er vanligst. Fin- eller grovmotoriske vansker, samt persepsjonsvansker (problemer med å oppfatte ting) forekommer hyppig. I slike tilfeller er det vanlig at den det gjelder får lov til å bruke pc som skrivehjelp, fordi skriving for hånd er motorisk sett vanskelig å utføre for mange.
Sosiale vansker
Sosiale vansker er også vanlig da disse barna ikke oppfatter sosiale signaler og følgelig handler feil, noe som gjør dem lite populære hos jevnaldrende. Det samme gjelder atferdsvansker, som spenner seg fra humørsvingninger og liten kontroll over følelsene sine, til den mer gjennomgripende opposisjonelle typen, eller sjeldnere normbrytende og aggressiv atferd. Empatiforstyrrelse (evnen til å forstå/leve seg inn i andres følelser) finnes også, men hyppigst sees svake sosiale ferdigheter av på grunn av feiltolking av sosiale situasjoner.
Andre problemer
Angst- og stemnings forstyrrelser er trolig underdiagnostisert. Søvnvansker forekommer hos en del. Bak symptomer som kan likne AD/HD som ikke blir bedre av medisiner, kan det skjule seg en bipolar lidels (manisk- depressivitet).
De nevnte tilleggsvansker er ikke en følge av AD/HD, men er såpass vanlige at det bør undersøkes nærmere hos alle som har fått diagnosen AD/HD, om en eller flere av disse er tilstede. De opptrer like gjerne uavhengige av AD/HD, og kan sees på som separate, selvstendige lidelser.
Personer med AD/HD trenger som regel medisinsk behandling. Det er en betingelse at de som deltar i slik behandling forstår AD/HDs natur, forløp, og er enig i behandlingen.
.
